Nostalgi og underfundige historier

Nostalgi og underfundige historier

Det er gode dager for (eldre?) serielesere og samlere nå: på samme lørdag kunne man plukke opp ikke mindre enn tre splitter nye omtrykksbøker fra Egmont, med stoff hentet fra 60- og 70-tallet: Kaptein Mark 1 og Conan 2, samt Fantomet (kronologisk) bok 2. Det er sistnevnte vi skal kikke litt på her.

Første bok i serien fikk god omtale her av undertegnede, og serien fortsetter i samme, trygge spor som før. Fire hefter fra 1964 og -65 presenteres, komplett med småstoff, filmdill og noen biografiske opplysninger. Noen samlere er lei seg for at biseriene ikke er med; for meg er Texas Jim uvesentlig. Så her er det Fantomet i Wilson McCoys uforlignelige, enkle strek, med historier fra 50-tallet.

Det er for så vidt interessant at den norske utgiveren (Normic Press i Stavanger, venner av SE-Bladene?) valgte 10-15 år gamle serier ved lanseringen av det nye bladet, når det faktisk var flere år etter at Sy Barry fullstendig revolusjonerte strek og serie (sammen med Falk, selvsagt) – noe som begynte i 1961. Kanskje heftet hadde fått bedre kår i 1965 (det kom bare to blader det året, lite å bygge en fanskare på) hvis de nye, dynamiske seriene fra Falk/Barry hadde fått plass, i stedet for disse godmodige, men gammeldagse McCoy-historiene. Men forlaget hadde kanskje ikke rettigheter til det nye, aktuelle stoffet?

Jeg brukte ordet «underfundig», det beskriver disse fire fortellingene godt. Fantomet-mytene er på plass, men ikke så forankret og utbygd som Falk/Barry fikk til senere. Jungelen er som et parklignende landskap, med sletter og skogholt, befolket av et riktig rasistisk illustrert samfunn som bor i gresshytter. «N-ordet» er faktisk i bruk et sted også… Hodejegere, overtroiske buskmenn og storleppede hytteinnbyggere er hva Falk og McCoy leverte som opprinnelige afrikanere på 50-tallet.

Jungelpatruljen er på plass, om enn i en meget primitiv versjon, og jeg skulle tro at «Den mystiske skatten» må ha en veldig tidlig presentasjon av Oberst Weeks. Skurkene er klassiske McCoy-bøller, og alle røyker, med siggen hengende nonchalant fra underleppa («sjå kor eg bryr meg!»). Sala er vakker som få, og Fantomet er velsignet med godt humør ganske ofte. Fjellfyrstene er dumme og hovmodige. Professoren er naiv men godhjertet. Med andre ord: alle ingrediensene for klassiske Falk/McCoy-eventyr er på plass.

Eventyrene er forbausende sprelske og oppfinnsomme, og Falk kan virkelig koke en morsom suppe på den enkleste idé. Bare forslaget om at Ulv bør (og kan) ri på Hero skaper en historie som ender opp i den villeste harselas, noe som får Fantomet til å le så han griner. I en annen fortelling utsetter Fantomet seg for umenneskelige prøvelser for å redde Sala, selvsagt på grunn av en arrogant fjellfyrste.

Reproduksjonen er så som så; de første tre historiene har en hvitkledd hovedperson, først i siste fortelling får han den rastrerte, grå drakten. Raster og gråtoner overtar for sorte linjer på hvitt papir, og gir rutene mer dybde og smell.

I tillegg til de fire bladenes hovedfortellinger inneholder boka en del redaksjonelt småplukk og informasjon. Som bonus får vi noen rare filmfortellinger – «Fantomets Mini-kino»; obskure filmer fortalt i bildeserier. Og så samlebildene av nokså ukjente amerikanske Hollywoodstjerner, da. Hvor ellers kunne man finne pressefoto av størrelser som Efrem Zimbalist Jr. og Ernest Borgnine? Filmhelter man aldri hadde hørt om (i alle fall oss som ikke vokste opp med svensk TV) og som man bare kunne drømme om TV-seriene de var med i…

Dette er en bokserie for oss litt eldre serielesere! Hva de yngre måtte mene om disse historiene kunne faktisk vært interessant å vite…

Fantomet Kronologisk Bok 2
Skrevet av Lee Falk, tegnet av Wilson McCoy
148 sider
149 kr
Egmont

Les også:
Universelt blurb: Fantomet Kronologisk

10 thoughts on “Nostalgi og underfundige historier

  1. Som anmelder kunne se i bok 1, så startet ikke bladet med McCoy, men svenske lisensproduserte historier. Det ble nok ingen suksess med det ene eller det andre, for fra nr. 1-1966 kom bladet på nye eiere. Da ble det også litt nyere McCoy. Vi som leste McCoy i bladet og Barry i avisene fra 1966 og utover, reagerte ikke på valget av tegner i bladet. Historiene var spennende og greie å lese.
    Men jeg reagerte litt senere over at bilene i nr. 1-1969 var gammelmodige … da ble jeg klar over det med tegnere fra forskjellige tidsepoker.

  2. Gamle dager er gøy! Mange av historiene har jeg ikke lest før. Eller glemt. Så fint å få de på bra papir. Fantomet lenge leve!

    1. Ikke bare bra papir, Mr. Thomas… firkantrygg og bokformat er en kjekk utvikling. Historiene her hadde jeg ikke lest – før jeg kjøpte seriepocket med Fantomet. Der fikk jeg lese disse gamle perlene, nedfotografert. Disse 4 bladene kjøpte jeg ikke i 64-65 – kanskje det var andre ting som trakk mer? piker? Ikke vin, definitivt. Men sang? En singelplate kostet ca. 7.-, så det var dyrt i forhold til et serieblad. men… Kinks versus Fantomet? Når kommer DEN historien, forresten?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *