OCX time for time

OCX time for time

Serienett følger Oslo Comics Expo fortløpende.

En vrengt godtepose

– Dette er en kunstner som nekter å innordne seg, med en fandenivoldsk skrekk for det overfladiske og kommersielle, men som også kan bevege seg i den normale verden, sa Lars Fiske, fjorårets vinner av Årets Tegneserie om årets vinner, Kristoffer Kjølberg

En som het består av tegneserier, illustrasjoner og trykk som Kjølberg har laget i perioden 2007 til 2017. Boka er gitt ut av No Comprendo Press.  – Vi får servert en vrengt godtepose av en bok. Innholdsmessig føler man en befriende og umiddelbar trang til å le, men noe er alltid fryktelig galt. Slik verden er på vranga og man sitter igjen med en følelse av stå i en hengemyr, fortsatte Fiske.

Inkludert i årets pris, som Kjølberg straks kom på podiet og mottok, er et Lars Fiske-trykk, 30 000 kroner i ekte penger, samt en koffert full av monopolpenger.

Se presentasjonsvideoen av Kristoffer Kjølberg og «En som het» her:

Med Hernandez i ånden

Som kjent måtte den prominente hovedgjesten på årets festival, Jamie Hernandez, dessverre melde avbud i siste liten, av personlige årsaker. Det lyktes festivalledelsen å snekre sammen en plan B på kort tid, nemlig panelsamtalen «The Jamie Hernandez Appreciation Society» med deltakerne (f.v. på bildet) Terje Thorsen, Knut Nærum, Lars Fiske og Aksel Kielland.

Det er en dobbelt ironi, mener Nærum – Hernandez-brødrene er kjent for sterke kvinneskikkelser, men de er begge menn (faktisk har de fått klager fordi de mangler gode manneskikkelser) og vi fikk ikke noen kvinner med på kveldens panel. Men alle er langvarige fans av serien, og leverte sammenlagt en grundig analyse av seriens mangeartige natur. I dag er Hernandez-brødrene rundt 60, men figurene har blitt eldre sammen med dem, et poeng som ikke har unnsluppet disse fire langvarige fansene.

Hvor mange som ikke har lest L&R før vil gjøre det etter å ha hørt på oss, spurte Kielland, og hvor mye mer kan vi snakke om L&R før disse mister interessen for å lese serien igjen? De tok sjansen. For panelet har utfyllende kunnskap ikke bare om serien, men også om Jamie Hernandez` inspirasjonskilder, og så ut til å kose seg.

Hvor vil panelet anbefale nye lesere å begynne, spurte Kielland avslutningsvis. Og enigheten var ganske klar: Wigwam Bam eller Death of Speedy (særlig den sistnevnte). Ikke byr dere om de første 100 sidene av L&R, rådet Thorsen.

Hvilken designer?

-Dette er ikke morsomt, dette er barnslig, var Anja Dahle Øverbyes første reaksjon på Gina Wynbrandts bok som har fått den norske tittelen «Kan noen være så snill å ligge med meg». Men hun stolte på forlagsmakker Ingrid Brubakers vurdering. Nå er denne ute på norsk takket være Brubakers og Øverbyes (f.h. på bildet under) Blokk Forlag. Men lett var det ikke, kontrakten var ufattelig lang, og rettighetene måtte betales på forhånd. Wynbrandt har selv håndtekstet den norske fonten, noe som Brubaker tror hun kanskje angrer på i ettertid. Hun trodde nok Blokk Forlag hadde et større apparat enn det som var tilfelle. Den amerikanske serieskaperen kunne stille spørsmål som «Can`t your deigner do that? Don`t you have a designer?»

Øverbye forsikret ellers OCX-publikummet om at hun liker boka mye bedre nå: – Nå ler jeg og koser meg! Den handler om å være ung kvinne av internettgenerasjonen, forklarte hun. Serien er selvbiografisk, men de norske forleggerne håper den er satt en del på spissen. Den som har fått tid til å kikke på boka, vil forstå det.

En kunstners tilpassing

Ane Barstad Solvang (f.v. på bildet nedenunder ned Andreas Emil Lund), som bokdebuterte med «Frykt og Medlidenhet» i vår, var aldri særlig opptatt av tegneserier. Hun syntes at Donald var litt «nerd», og hevder at hun tilbrakte mye av barndommen med å studere en bok om Van Gogh; hun er klar over ironien i dette. Tegneserier oppdaget hun for alvor først med den alternative serieskaperen Dori Ceda, og hun gikk i lære hos Christopher Nielsen, hvis inspirasjon fortsatt er tydelig.

Men for en bildekunstner som Solvang krevde serien en viss omstilling. -Teksten er den største tilpasningen, for det har ikke falt meg naturlig hvor det skal stå, forteller hun. Hennes første manus til «Frykt…» var så fullt av tekst at det måtte omskrives. I bildekunsten har en mye plass til teknikk og komposisjonen, og bildene kan stå for seg selv. Hun forkastet ca. 30 sider underveis i prosessen. Det med festen som ramme for historien i «Frykt…» løste mye av det narrative problemet, men det ble likevel for mange historier.

Det kommer flere tegneserier fra Ane Barstad Solvang, eller rettere sagt en hybrid, i alle fall. Hun er i gang med «Måkke Bråke», en blanding av tegneserie, poesi og illustrasjon som forteller om en kvinne i et destruktivt forhold. Kunstneren ønsker «å få et breiere inntrykk».

Anjas dagbok

«Bergen» ble et langvarig og omfattende prosjekt for Anja Dahle Øverbye. Hun ønsket seg mer luft og plass til å fortelle på, derfor ble boka større enn debuten «Hundedagar». I den sistnevnte tok hun bort noen sider, i «Bergen» har hun bare lagt til.

Nå skal hun lage bildebok, som hun tror vil føles befriende etter å ha jobbet så lenge med «Bergen». Men underveis i prosessen lagde hun også en dagbok i tegneserieform som hun nå vurderer å gi ut, enten som fanzine eller som bok Men det vil kreve mye redigeringsarbeid, og støtte fra Kulturrådet. Uansett så blir hennes neste publiserte tegneserie et bidrag til Forresten.

Begynner med kroppen

Tyske Marjipol (Marie blant venner) sin forunderlige verden tar utgangspunkt en surrealistisk figur, «Eremitten». Han befinner seg i en verden der forskningen kan utsette døden i det uendelige, og nesten ingen barn blir født lenger. Paradoksalt nok innførte serieskaperen flere figurer fordi hun ikke ville at Eremitten ville være alene. De arrangerer til og med en overraskelsesfest for ham, noe han finner svært ukomfortabelt. «Hvorfor smiler du ikke?» spør et barn ham. «Jeg smiler opp ned», svarer Eremitten tørt. Etter hvert som seriens univers utvidet seg, kom Eremitten i bakgrunnen, og hun arbeider nå på en serie om tre kvinner som hun introdusert i Eremittens siste historie. Muskelkvinnen, Slangekvinnen og kjempen Ulla.

Det er særlig kroppene som interesserer Marjipol, så hun lager historier med det fysiske som utgangspunkt. Hvis hun liker å tegne figurene ønsker hun å fortsette, og resonnerer derfor at kroppene er viktige. Det konvensjonelle er å lage historien først og tegningene etterpå, men for meg fungerer det motsatt, forklarer hun.  De rent visuelle ideene legger grunnlaget for historiene.

Et trangt marked

OCX hadde i år besøk av en russisk delegasjon bestående av (f.v.) Uno Moralez, Dmitri Jakovlev og Askold Akisjin. Sent lørdag ettermiddag møttes de til samtale med Kristian Krohg-Sørensen (f.h.) og tolk Yulia Skachkova (andre f.v). Krohg-Sørensen forstår russisk, men trengte hjelp til å oversette spørsmålene

Akisjin er en veteran blant russiske serieskapere, og startet en av de første tegneseriekollektivene i Russland. Et av hans mest kjente arbeider er en tegneserieadapsjon av «Forbrytelse og Straff», med hovedsakelig roboter og mutanter i rollene. Dette fordi han nølte med å behandle så tungt litterært materiale med mindre han kunne finne en måte å gjøre stoffet «lettere» på. Dessuten er han opptatt av mer fantastiske elementer, og mener at historiene nærmest skriver seg selv med slike.

Dmitri Jakovlev interesserte seg ikke for tegneserier før han var oppe i 20-åra og hadde lest en del fransk litteratur. Han hadde jobbet i bokhandlere og forlag, og sakte men sikkert gikk det opp for ham hva tegneserier kunne romme. Resultatet var at han starte en festival for uavhengige tegneserier i St. Petersburg, Boomfest, i 2007. I år er det dessverre første gang siden starten at Boomfest ikke blir arrangert. I 2008 startet han også forlaget Boomkniga Press. Forlaget interesserer seg særlig for franske tegneserier, men også for russiske og for andre oversatte. Blant annet står de for den russiske oversettelsen av Anders Kvammens «Ungdomsskolen», og Jason. Men det russiske bokmarkedet blir stadig mindre. Vanligvis trykker han 4000-5000 eksemplarer av en bok. I hele Russland er det like mange bokhandlere som i Paris, hevder han.

Og den tredje russiske gjesten ser ikke noe poeng i at seriene hans skal gis ut i bokform: Uno Moralez (et psevdonym han valgte seg da han spilte dataspill, og som han har brukt siden) tegner for det meste på data, og bruker mye animasjon. Tegneseriene hans har stort sett vært digitale siden 2007. Han bruker ikke en gang skissebøker lenger, og ofte skriver han heller ikke manus på forhånd. Myter og folklore, ofte med en horror-vinkling, er vanlige tema i seriene hans.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *