Hvordan anmelde en tegneserieroman som for lengst er opphøyd til et kunstnerisk, litterært og historisk hovedverk innen sitt medium? Maus er tilbake på norsk.

Sjansene er store for at du har hørt om Maus før. Art Spiegelman, opprinnelig en del av underground-miljøet i amerikanske tegneserier, jobbet med serien gjennom hele 80-tallet. Historien er basert på intervjuer med hans egen far Vladek Spiegelman, en polsk jøde og holocaust-overlever som, med en blanding av flaks, kløkt og dyktighet, men med store lidelser og tap, kom seg gjennom jødeforfølgelsene under krigen.

Serien gikk først som føljetong i serieskaperens eget antologiblad Raw, før den ble utgitt i bokform i to bind, senere et samlet bind. Tegneserien blir regnet som en klassiker, og figurerer høyt på mange innflytelsesrike tidsskrifters lister over anbefalt lesing – ikke bare blant tegneserier, men blant litteratur generelt. De opphavelige norske utgavene kom ut på Cappelen, som også ga ut de to bindene hver for seg før den samlede utgaven kom i 1993. Så det var virkelig på tide at noen kom enten med et nytt opplag eller en ny utgave på norsk. Minuskels nye utgave er for øvrig den første på bokmål.

To ting distingverer Maus fra andre holocaust-fortellinger, enten det er på film, tv eller i litteratur. Den mest åpenbare, og den som alle har hørt om og kan se, er at Spiegelman har tegnet alle figurene som dyr. Symbolikken er åpenbar: Jødene er mus, tyskerne er katter og amerikanerne er hunder. I tillegg tyr serieskaperen til et noen andre litt mer kreative løsninger for andre nasjonaliteter, og tegner bl.a. polakkene som griser. Denne løsningen ble opprinnelig tatt ille opp i Polen – For øvrig kunne det være interessant å høre hva de nåværende polske myndighetene, som har tatt nye grep for å beskytte landets krigsomdømme, synes om Maus.  Framstillingen av polakkene er ikke utvetydig positiv, men ganske nyansert. F.eks. var Spiegelman-familien kanskje på sitt aller tryggeste under jødeutryddelsene så lenge de lot en vennligsinnet polsk kvinne skjule dem.

Franskmennene blir tegnet som frosker, noe som ikke er en like viktig detalj, men som fører til en artig samtale mellom Art og hans franske kone midtveis i boka. Hun konverterte for å tekkes familien hans, men er ikke etnisk jøde, så hva slags dyr burde hun være i serien? (Hun ble en mus). Spiegelman leker seg med dyretemaet, noen ganger på en direkte måte, andre ganger ved å benytte seg av åpenbare paradokser. Jøder som går med grisemaske for å se polske ut er et visuelt triks som brukes ganske ofte, og en polsk kvinne identifiserer Vladeks forkledde kone Anja som jøde fordi musehalen hennes synes. På den andre siden forekommer det en scene der Vladek prøver å overbevise Anja om at rottene i kjelleren «er bare mus». Og tyskerne har angrepshunder, så i det hele tatt…

Trolig er det snakk om en bevisst dekonstruksjon av ideen om dyremotiver fra Spiegelmans side. Figurene er tegnet med dyreansikt, samtidig som det ut fra konteksten åpenbart ikke er meningen at de skal være dyr, eller dyrefigurer en gang. Han bruker motivet for å illustrere dets eget, iboende absurditet.

Og det er ikke det eneste aspektet ved serien som kan kalles en dekonstruksjon; det andre særtrekket ved Maus er at historien handler like mye om Arts intervjuer med sin far som om farens krigsopplevelser. Jeg vet ikke om dette er like originalt, men måten han konsekvent bruker dette på i serien må i alle fall være ganske spesiell. Historien veksler konstant mellom fortid og nåtid, og vi blir nesten like godt kjent med Art som med faren hans. Således kan man regne Maus som et nybrottsverk, ikke bare innen biografisk tegneserier, men også innen selvbiografiske tegneserier.

Med utgangspunkt i seriens tema er det også interessant at Art Spiegelman ikke gir noe utvetydig positivt bilde av faren sin; vel var han ofte smart og ressurssterk mens han fikk føle et av menneskehetens største mareritt på kroppen, men serieskaperen er samtidig ærlig i sin portrettering den gamle Vladek Spiegelman som en vrang og kranglete gnier. Han er, med Arts egne ord, på noen måter «den rasistiske karikaturen av en gjerrig gammel jøde.» Heroiseringen er aldri total.

Den nye, norske oversettelsen er helt kurant; den viktigste enkeltdetaljen som oversetteren har fått med er at Vladek snakker gebrokkent når det er meningen at han skal snakke engelsk i nåtid. Ordforrådet hans er utmerket, men øyensynlig hadde han hele livet problemer med å huske korrekte engelske pronomen og ordstillinger.

Så for å konkludere, er Maus en av tidenes viktigste og beste tegneserieromaner? Intellektuelt sett, ja. Visuelt kommer den litt til kort, for Spiegelman har vært opptatt av å få med så mye som mulig av farens minner, og ikke alt lar seg gjenskape på en dynamisk måte i tegnet strek. De visuelle løsningene er likevel uhyre viktige fordi de er så unike i denne sammenhengen, og tross i sin selvbevisste absurditet virker den både subtil og respektfull.

 

Maus – En overlevendes fortelling
Av Art Spiegelman
Oversatt av Alexander Leborg
ISBN 978-82-92796-49-8
300 sider
349 kr. (veil.)
Minuskel