Øverli før og nå

Øverli før og nå

«Pondus» er Frode Øverlis største suksess, men husker du «Riskhospitalet»?

Av: Kristian Hellesund

Hvordan ville den norske tegneseriebransjen vært uten Frode Øverli? Det er heldigvis et kontrafaktisk spørsmål, men Øverli har vært en viktig brikke i det som har vært en spennende dominoeffekt siden 1995. Dette var året da tegneserieantologien «Pyton» ble lagt ned, og en rekke av bidragsyterne måtte finne andre prosjekter som inntektsgrunnlag. Frode Øverli startet opp «Pondus». Først var tegneserien på trykk i avisen Vestnytt. Siden gikk veien til biseriestatus i tegneserieheftet «Ernie», avispublisering i «Dagbladet» og etter hvert flere aviser, egne julehefter, spesialalbum, bokserier og eget tegneseriehefte. Øverlis suksess med «Pondus» ansporte forlag og aviser til å satse på andre norske tegneserier, og det er vanskelig å tenke seg dagens status for tegneserier som «Nemi» av Lise Myhre, «Kollektivet» av Torbjørn Lien og «Lunch» av Børge Lund uten «Pondus».

Frode Øverlis har flere styrker som lar seg kombinere når han lager tegneserier. Først og fremst er han en humoristisk og treffende kommentator til samfunnslivet, trivialiteter, mellommenneskelig kontakt og annet som opptar folk flest. Dernest er han en stor humorist med mye å spille på. Både slapstick, satire og ordspill mestrer han godt, og han har en timing for oppbyggingen av stripene sine som er unik. I tillegg har han en tegnestil som fungerer veldig godt. I skjæringspunktet mellom forenklinger, overtegninger og anatomisk ukorrekthet har Frode Øverli funnet et uttrykk som både er typisk for ham med imponerende slagkraftighet og særdeles uttrykksfullt.

Den sekstende (og nyeste) boken i «Pondus»-bokserien har fått tittelen «16 hjerneceller & dansefot». Her møter vi den moderne «Pondus»-tegneserien, der hovedpersonen selv for lengst er på plass som bareier. Frode Øverlis store og varierte persongalleri gir ham muligheter til å finne nye poenger og settinger for både karakterene og humoren. Øverli har ikke vært redd for å videreutvikle tegneserien sin, og det har gjort at den stadig er forfriskende selv om det noen ganger virker som om enkelte situasjoner og momenter kan bli resirkulert. Like fullt er det veldig mye å le av, og bok 16 er ikke noe feil sted å starte sin «Pondus»-lesing.

De første årene med «Pondus» hadde Frode Øverli tegneserien «Riskhospitalet» som et sideprosjekt. Tegneserien startet opp i bladet «Geek» i 1997 og fikk senere både avispublisering og egne album. Det kom også en samlebok i 2004 med tegneserien.

I år er Egmont ute med en ny samlebok i anledning tyveårsjubiléet til «Riskhospitalet», og boken finnes i både hardcover- og softcoverutgaver. Her samles rubbel og bit med tegneserien samt noen nye striper fra Frode Øverlis hånd. Tegneserien er helt klart ikke av samme standard som «Pondus», der den i sitt sykehusmiljø kombinerer alt fra lytehumor til crazykomikk. Det er mye å le av her også, men «Pondus» fremstår som en bedre og mer bearbeidet tegneserie. Og det er bare bra. Det er godt vi slipper å tenke på kontrafaktisk historie der Øverli la ned «Pondus» for å konsentrere seg om «Riskhospitalet».

 

Pondus: 16 hjerneceller & dansefot
Av Frode Øverli
ISBN 978-82-429-5626-2
176 sider
349 kroner
Egmont Publishing

Riskhospitalet: Ingen bedring
Av Frode Øverli
ISBN 978-82-429-5784-9
152 sider
299 kroner
Egmont Kids Media

 

Anmeldelsen er tidligere publisert i Sydvesten 5. oktober 2017.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *