På lykke og fromme i rommet

På lykke og fromme i rommet

Utgiveren håper åpenbart at Zita skal bli den nye Amuletten. Heldigvis har serien også tilstrekkelig med særpreg. 

På kort tid, dvs. siden nyttår, er det allerede kommet to nye satsinger på markedet for barnebokserier i tegneserieform, begge med kvinnelige hovedroller: «Nordlys» av norske Malin Falch og «Zita» av amerikanske Ben Hatke. Den norske forleggeren til sistnevnte er Fontini Forlag, som har gjort lykke med tegneserier i dette formatet før. Amuletten er allerede nevnt, og forlaget står også bak de norske utgavene av Barnevaktklubben og Superhelten Arild.

Premisset for Zita er enkelt nok: Tittelfiguren og bestevennen hennes, Josef, ser en mystisk gjenstand faller ned fra himmelen. Impulsiv som Zita er, begynner hun straks å utforske denne gjenstanden (tross i protester fra den mer forsiktige Josef), med det resultatet at Josef blir bortført til en fremmed planet. Zita ser ingen annen utvei enn å følge etter ham, og så er eventyret i gang.

Sammenlikningen med Amuletten virker uunngåelig (og som sagt, forlaget legger opp til det), men space opera-motivet er ikke det eneste som skiller dem fra hverandre (Amuletten er steampunk). Selv om tegningene likner ved første øyekast, er Hatkes strek mer rufsete, og det legges mindre vekt på farger og bakgrunner. Serien føles derfor mer todimensjonal av utseende. Heller ikke historien virker så veldig nøye bygd opp i utgangspunktet; det er mye tilfeldigheter og deus ex machinas som leder Zita fra det ene stedet til det andre, og som fører henne sammen med de forskjellige vesenene som kommer til å bli enten eller hjelperne eller fiendene hennes.

Men det er en plan bak denne første historien; en som jeg selvsagt ikke skal røpe her, men den er ordentlig bygd opp, og blir tidsnok tydelig. Og selvsagt legges det opp til at eventyret fortsetter i kommende bøker

Vi blir kjent med et allsidig persongalleri gjennom boka, selv om ikke alle karakterene er veldig godt realiserte. Noen av dem forblir litt ensporete. Nærmest som en running joke har Zitas hjelpere veldig generelle navn, som den snille og enfoldige kolossen Sterk-Sterk, Zitas ridedyr Pizzikato, en kjempemessig mus som fortrekker å bare bli kalt «Mus», og androiden En, eller 1 (den fulle tittelen hans, Tungt Utrustet Fjerntgående Spesialenhet, har en lite flatterende forkortelse). Zitas mystiske, menneskelige hjelper er kjent bare som «Fløytespilleren» fordi det er av triksene hans. Zita og En er de to karakterene som har mest personlighetsutvikling – Zita fordi det er henne vi følger tettest, og fordi vi får se hvordan hennes impulsive og litt bryske natur påvirker omgivelsene hennes på godt og vondt. En på grunn av kontrasten mellom hans kynisme og hans samvittighet, og fordi han har alle de beste replikkene.

For å komme inn på Amuletten bare en siste gang, Zita forteller i likhet med førstnevnte et episk eventyr, men ved hjelp av enklere og mer direkte fortellergrep er den tilpasset de mindre barna. Til dette formålet hjelper det også at Hatke som forteller har et svært internasjonalt uttrykk. Serien inneholder ingen direkte kulturelle referanser som avgrenser lesernes forståelsesevne avhengig av landegrenser. Han går i det hele tatt inn for å fortelle en fabel som barn hvor som helst i verden kan sette seg inn i og følge med på med letthet, og det er hans styrke.

Zita 1 – Zita i Verdensrommet
Av Ben Hatke
Oversatt Kristian Baardsen
ISBN 978-82-8373-010-4
190 sider
199 kr. (veil.)
Fontini Forlag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *