På vei opp, og til siden

Etter et par harde år begynte ting å gå så bra for Martin Kellerman at han vurderte å gi opp tegneserier. Rockypedia, bind 2 forteller om hvordan dette gikk til, og hvordan han kom seg tilbake på rett spor.

Bind 1 dekket årene 1998-1999; bind 2 dekker 2000-2003. Hvorfor en dobbelt så lang periode? Fordi Kellerman la ned serien sommeren 2000. Boka inneholder 15 sider med striper fra dette året, og disse ble laget mens han jobbet med et teaterstykke. 2001 tilbrakte han i sin helhet med å lete etter nye, kunstneriske karriereveier. Teaterstykket dro på turné (mange år senere ble det også satt opp i Norge), han hadde ambisjoner om å bli romanforfatter, og jobbet med både tv-og filmmanus.

Men da det store gjennombruddet lot vente på seg, takket han ja til et tilbud fra trendmagasinet Bon om å lage et intervju med hip hop-artisten Petter i tegneserieform (en klassisk, spisset Rocky-kommentar om magasinets profil fikk de med på kjøpet). Dette intervjuet er bokas eneste materiale fra 2001; fra 2002 begynte Kellerman sakte og sikkert å bygge opp igjen serien.

Jeg har hatt en forestilling om at Rocky veldig lenge var en rølpeserie (en inspirert rølpeserie, men likevel) som stort sett handlet om fyll, dårlig sex man får, og god sex man ikke får. Denne boka minner meg om at jeg husker feil.

I seriens tidligste år blandet Kellerman ofte inn mye som hadde skjedd i hans tidligere ungdomsår, med det resultat at serien ble handlingsmettet og ganske vilter. Alt foregikk ute på byn, eller på et party. Allerede i 2000 er det tegn til at han begynner å fokusere mer på hva som skjer i livet hans der og da. Resultatet er at serien ikke lenger er så drøy og utagerende, og tempoet senkes noe. Men fordelen er at Kellerman går over til å fokusere på det som er hans sterke sider, nemlig konversasjonshumor, replikkvitser, ordkløveri og spissformuleringer. Serien føles også mer realistisk, for, som serieskaperen selv forklarer i kommentarene, den blir mer realistisk.

Heldigvis er det nok som skjer i Rockys liv i denne perioden. Forhold kommer og går, med dumme tabber på sjekkern innimellom, flere utenlandsreiser, og som før nevnt, karrieren hans går opp og ned. Selv om han gir inntrykk av å trives med å være tilbake i tegneseriebransjen, er Rocky den første til å innrømme at det gir begrenset med respekt, både før og etter «sabbatsåret».

Broren hans (som heter Daniel i serien, men sjelden blir nevnt ved navn) kom til å spille en viktig rolle i denne perioden, særlig 2003. Han ble kastet ut av en leilighet som Martin hadde skaffet ham, og ble senere institusjonalisert og fengslet (et lavsikkerhets fengsel riktignok). På slutten av året ser vi ham snylte på hovedpersonen. Kellerman legger ikke fingrene imellom når han skildrer hvilken døgenikt broren er (eller var, får vi håpe), men stripene formidler samtidig atskillig med søskenkjærlighet.

Bind 2 er mer lettlest enn det første, delvis fordi stripeproduksjonen var mer irregulær i denne perioden, men like mye fordi Kellerman begynte med faste søndagssider i 2002. Det gir mer «pusterom» mellom endeløse remser av dagsstriper. Stripene er fortsatt trykket i for lite format i forhold til tekstmengden, men kan gå an. Stikkordregisteret er fortsatt meningsløst, og en gimmick jeg ser ikke vitsen med – Bortsett fra at det er litt morsomt når boka antyder at «Blinkende kuk med hakekors på» er et søkeord som noen kunne finne på å slå opp av seg selv. Kommentarene til Martin Kellerman er derimot nyttige, selv om det åpenbart byr på litt forvirring når han i kommentarene viser til noe svensk som oversetteren har fornorsket i den aktuelle stripa.

Rockypedia 2 viser oss en serieskaper som brukte overraskende kort tid, inkludert et sabbatsår, på å modnes og finne formen, både i innhold og strek. Livet gikk videre både for Martin og Rocky, men allerede her er den Rocky vi kjenner igjen 14 år senere.