Kjapp mytologilekse

Det har vært stille rundt Outland som forlag i noen måneder, men denne våren kommer de med den amerikanske nysatsingen «Pandoras Arv»

Tegneserien, som har originaltittelen «Pandora’s Legacy», er en av flere barne- og ungdomstitler fra Kaboom! Studios, Boom! Studios imprint (underavdeling). Imprinten er mest kjent for sine mange lisenstegneserier, særlig tilknyttet Disney og Cartoon Network, men utgir også forfatter-eide tegneserier som denne. Outland-butikkene – særlig den i Kirkegata i Oslo – pleier å føre mange av disse, men dette er den første norske oversettelsen fra forlaget.

Serien tar på velkjent vis utgangspunkt i klassisk mytologi for å skape sin egen: På en familieferie kommer søsknene Charlie, Janet og Trevor i skade for å knuse en gammel krukke de finner i skogen. Dette er Pandoras krukke den sagnomsuste beholderen som rommer all verdens elendighet…eller i alle fall noen gorgoner og andre monstre. Heldigvis er den like mytologiske Prometeus der for å besette katten deres, og gjennom den fortelle ungene hva de skal gjøre. Og alt er visst mer eller mindre skjebne og arv uansett.

Kombinasjonen gresk mytologi og moderne amerikanske ungdommer gjør det nærliggende å sammenlikne «Pandoras Arv» med Percy Jackson, men utfra det lille jeg vet om sistnevnte, er ikke likheten for påfallende. Forfatter Kate Leopard har sin egen tolkning, tydelig basert på nøye research – Hun vet f.eks. at Pandoras beholder egentlig var en krukke, ikke en eske, som i den populære oppfatningen, og alle mytologiske personer som opptrer i serien har godt funderte roller.

Men jeg undres på om Leopard, da hun gikk fra idéstadiet til å skrive manus, noen gang tenkte at kanskje hun vil for mye med «Pandoras Arv». For om historien er full av intriger og karakterer, knaker den i sammenføyingene. Noen karakterer har en rolle som blir forklart i detalj, andre dukker bare plutselig opp uten presentasjon eller begrunnelse, og enkelte er plutselig bare med selv om det forblir uklart hvorfor historien trenger dem i det hele tatt. Dialogen ønsker å forklare en masse, men henger ofte ikke sammen fra scene til scene.

Og hva skulle historien med så mye som tre søsken til å begynne med? Særlig når et annet barn i tillegg blir dratt inn i historien midtveis, og ingen av de fire har noenlunde distinkte personligheter.  Å lage et plott og en intrige er jobb nummer en for forfatteren, men det betyr ikke at det greit å slurve med jobb nummer to – å lage ordentlige karakterer. Av alle medvirkende i «Pandoras Arv», helter og skurker, er katte-Prometeus den eneste virkelig interessante skikkelsen.  

Midt i alle innvendinger vil jeg likevel legge til at tegningen og fargeleggingen til søskenparet Matthews trekker opp inntrykket. Kombinasjonen av naturfarger og sterkt lys gir serien et tiltalende utseende som stryker lesegleden. Den elementære, men uttrykksfulle streken kombinerer søtt og skummelt utvunget, og gir liv til særlig de mer fantastiske sekvensene.    

Det er forståelig at Outland som forlegger vil ha sin del av kaka (eller skal vi se suksessterten), og derfor prøver å få ut en bestselger tilsvarende Amuletten– og Nordlys-serien. Og i alle fall gjør de det mer diskret enn de fleste forlagene, da de nøyer seg med å namedroppe Amuletten og Nordlys i pressemeldingen, ikke i boka. Å begynne med en enkeltstående historie for å teste markedet, er også i utgangspunktet fornuftig.  Problemet er at de valgte en tegneserie som ser ut som den var ment å gå over flere bind, og senere ikke ble godt nok omskrevet til å føles som en fungerende enkeltstående historie.  I formatet ett bind, drøyt hundre sider, er «Pandoras Arv» et forhastet og komprimert produkt.


Pandoras Arv
Skrevet av Kate Leopard, illustrert av Kelly og Nichole Matthews
Oversatt av Ole Johan Holgernes
112 sider
179 kr.
Outland Forlag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *