Pendelen svinger tilbake

Kom for tittelserien, men bli for en ny og spennende humorserie om politiske spill. Bladet Rutetid er tilbake.

Skjønt bladet var vel aldri egentlig borte, det gikk bare under et nesten likt navn med nesten likt innhold i ti måneder. Da Frode Øverli tok med seg serien Rutetid på flyttelasset til Strand, fikk Egmont det travelt med å finne på en nødløsning for bladet Rutetid. Løsningen var egentlig enkel og diskret (i motsetning til løsningen som måtte til for å erstatte Pondus og Lunch) – Fyll på med noen litt aparte utenlandske humortegnere, kjør ellers de andre enruterne (kjent som «vitsetegninger» før tegneseriefans begynte å synes at de var kule) som før, og kall bladet for Ruter

Overgangen tilbake til Rutetid, som sammenfaller beleilig med bladets ti års jubileum, er likeså smidig. Noen titler forsvinner, andre kommer til, og noen følger med videre, men det ytre er likt.

Er Rutetid bedre med Rutetid? Frode beviser i alle fall i rute etter rute at serien Rutetid er den beste av sitt slag i Norge, av samme grunn som Pondus er det: Fordi Frode er den beste tegneren. Han har et blikk for detaljer og komposisjon som gjør selv blødmene hans bedre enn hva noen av de andre bidragsyterne kan få til.     

Men bladet hadde likevel blitt kjedelig uten en hel del biserier. Til min lettelse har Arne Killingbergtrø, Magne Taraldsen og Ellen Bergheim fått beholde plassen sin. Overflødige «Pen Genser» av Scott Hillburn fyller opp to sider, og Jeroom får beholde en liten plass, men Whyatt og Bizarro glimrer med sitt fravær, og fokus er definitivt tungt på norske serier.

Bokaktuelle «Absurdgalleriet» av Sverre B. Graff

Av dem finner vi debuten til enda en gjennomsnittlig enruter, «Over Streken» av Inge Moen og Radio Gagas redaksjonelle serietegner Morten Tefre, mens Sverre B. Graff og Marius Henriksen fortsetter som før. Litt overraskende er det, som et apropos, at Øyvind Sagåsen ikke er representert.

Et par repriseserier bidrar til å fylle plassen, men begge er velkomne gjensyn. Therese G. Eides tidlige kultklassiker «Victoria» blir trykket på nytt, 15 år etter at serien først gikk i bladet Tommy & Tigern. Bunken med Mac og Andreas Håndlykkens «04:00», som tidligere gikk i bladet Kollektivet, får også en ny runde.

«Victoria», en serie fra lenge før Therese G. Eide visste at hun bare skulle få sønner.

Pussig nok får ingen av disse to seriene noen redaksjonell presentasjon av den typen som er blitt stadig vanligere i norske humorblader (og som jeg var sikker på at «Victoria» skulle få, i alle fall; Egmont ønsker vel å selge markedsføre Eide?). I stedet er plassen satt av til en to siders Radio Gaga-gjesteopptreden som ikke en gang kvalifiserer som indirekte reklame, bare direkte. Litt mer listig er en kampanje for å få økt aktivitet på Rutetids Facebook-side ved å lokke med en Viggo-boks i premie.

Månedens tema og questionnaire til bidragsyterne ser ut til å være fjernet, men de gimmickene var kanskje oppbrukte uansett.

Jørgen postmann er en dyrevenn og kjemper særlig mot pelsdyrnæringen i sin debut. Har Nemi funnet en sjelefrende i norsk tegneserieflora?

Mye variert materiale som veksler mellom bra og middels, men ingen ting som egentlig er interessant. Med ett unntak. Rutetid # 1/20 er debuten til «Fritt», en foreløpig lite kategoriserende politisk satireserie tegnet av Bjørnar K. Meisler, fargelagt av Trine Lise Normann (et sjeldent eksempel på framheving av denne rollen) og forfattet av «AHJ» (enn så lenge er det fritt fram å gjette hvem som kan gjemme seg bak de initialene). I sentrum for begivenhetene finner vi den engasjerte postmannen Jørgen som, snublende men smilende, blir dratt inn i et lokalpolitisk spill og grunnlegger sitt eget parti. Særlig i et blad som dette er det ytterst forfriskende å lese en stripeserie som vil steder, ikke bare med humoren, men også med historien. Både strek og dialog har en uimotståelig eleganse, og samtlige hovedpersoner bærer i seg helt umiddelbart synlig potensiale. Hvis jeg skal fortsette å lese Rutetid i sitt tiende år, kommer nysgjerrigheten på «Fritt» til å være en viktig motivasjonsfaktor.





Rutetid «numero uno» 2020
Av Frode Øverli + diverse
52 sider
Kr. 61,90
Egmont   

2 tanker om “Pendelen svinger tilbake

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *