Raptus time for time

Serienett følger Raptus tegneseriefestival fortløpende.

Fredag

Ulike omstendigheter, blant annet budsjett og tilgjengelighet, har ført til at Raptus har skiftet lokaler flere ganger i løpet av sin 20+ år lange historie. I år går festivalen for første gang av stabelen på hovedbiblioteket i Bergen. Det er ikke en unaturlig institusjon å jobbe med – Hovedbiblioteket tar tegneserier på alvor.  Men mye gjenstår å se, ikke minst når det gjelder kapasiteten. Ved festivalåpningen i ettermiddag var auditoriet på biblioteket stappfullt, men det skal riktignok ikke så mye til.

Noen av gjestene som var samlet i ettermiddag. F.v. Raptus-nestleder Frode Haaland, TinYasuo, Michel Rodrigue, Mike Collins, Kenneth Larsen, Lars Erik Helgemo, Markus Pedersen, Paola Antista og Thierry Capezzone.

-Tegnere er helt i mørket, de forteller oss ikke noe som skal skje før vi får manus til neste nummer, fortalte den spanske tegneren Pere Pérez om sine erfaringer med det amerikanske bladmarkedet. Han var likevel begeistret da han fikk tilbud om å tegne X-Men. X-Men var en av ungdomsfavorittene hans, men han understreker at det viktigste for at han som tegner skal nyte jobben, er et bra manus.  Det nåværende engasjementet har han i alle fall fram til Marvel fullfører X-Men-eventen «Disassembled», som skal lede mot et nytt Uncanny X-Men # 1 .

F.v. Hennig Eide, Thierry Capezzone og Bjørnar K. Meisler

Etter en turbulent periode for Flåklypa julehefte kom Thierry Capezzone inn og overtok heftet fra 2015. Igjen er Capezzone til stede for å snakke om Flåklypa, som han i år har tegnet både som et julehefte, en bildebok og en tegneserie/bildebok-hybrid,  Til stede på årets første Aukrust-relaterte presentasjon var også Bjørnar K. Meisler, som rett nok «bare» har laget en ren bildebok, «Hvor er Solan og Ludvig?», i samme univers. Som illustratør (etter Haakon W. Isachsens manus) har han fylt boka med så mange detaljer at han håper også voksne kan ha glede av å studere den.

Capezzone har en kuriøs måte å bearbeide Isachsens Flåklypa-manus på, som han fortalte om i kveld: Han leser et par sider, og tegner dem, deretter leser han et par sider til og tegner dem, osv. Fordi han liker å bli overrasket. Men i år har Isachsen overrasket han enda mer enn vanlig, forteller tegneren, – Han har tatt helt av!

Lørdag

Paola Antista tilhører skolen av italienere som tegner i en glatt, stilistisk behagelig euro-manga-Disney stil (se W.I.T.C.H.). Selv er hun mest kjent for den franskspråklige humorserien (i albumformat) «Chats!» (Katter) om tenåringsjenter og kattene deres. Manus blir skrevet av Frédéric Brrémaud. Antista var av relativt høy alder da hun utdannet seg til serietegner – 28 år – hjemme i Italia. Som profesjonell tegner meldte hun imidlertid raskt overgang til franske forleggere. Hun har mange begrunnelser for det: Franske forlag gir royalties, de betaler bedre, det franske markedet byr på flere muligheter og mer variasjon. Når det gjelder italienske forlag nøyer hun seg med å illustrere bildebøker.

Antista kom til Raptus sammen med Laura Zuccheri, den første kvinnelige Tex Willer-tegneren. Her diskuterer hun og Antista italienske tegneserier generelt med Arild Wærness.

-Jeg kaster ikke bort plassen i serierutene på bokstaver og drit, hvis du skal fortelle en historie med ord, kan du like gjerne bruke radio, tordnet serieskaper og (i første rekke) animatør Tor Engdal (f.v. på bildet). Engdal har et breialt, men muntert scenenærvær. Denne lørdagen var ha kommet til ÜberPress’ presentasjon for å lansere sin nye tegneseriebok fra ÜberPress, «Lapskaus: Biff Tartar og Hønsesuppe». Redaktør Are Edvardsen kaller serien for en post-traumatisk fantasyserie. Til tegneseriene sine bruker Engdal en pikselteknikk for å skape illusjon av dybde, og av større nyanser i farger og skygger. Og han bruker ikke en gang noe særskilt avansert redskap for å få det til – bare Photoshop 5.5. Til vanlig jobber Engdal med å lokke barn til å kjøpe ting på grunn av reklame, som han selv formulerer det. Han er involvert i Cartoon Network-serier, deriblant «Gumball» og «Ivandoe».

Are Edvardsen ønsket også å lansere den nyeste Über-antologien, «ÜberRevolusjon», på festivalen, men albumene ble ikke er sendt fra trykkeriet i tide. Mens vi venter på antologien, som kommer neste uke, blir en preview tilbudt fra ÜberPress’ stand på festivalen. Regine Holst, som insisterte på å bruke fugler eller fuglefigurer i sin historie, har tegnet forsiden. Hun er i Nord-Norge for øyeblikket, men til stede var bidragsytere Victoria Hamre og Jay Levang

Edvardsen hintet ellers om mulige utgivelser til neste år, inkludert Nattskygge vol 2 av Kristoffer Lindseth, og et nytt prosjekt fra Mac Ask og Andreas Håndlykken.

Malin Falch (f.v. med Egmonts Tonje Tornes f.h.) og «Nordlys» er på høyden av sin popularitet akkurat nå, og samlet full sal under festivalen lørdag ettermiddag. Etter å ha forklart seriens opprinnelse som et skoleprosjekt i San Francisco, kunne hun røpe at hun i neste bok lover å utforske trollenes samfunn nærmere, og presenterte en ny figur. Hun kunne også avsløre forsiden og noen av sidene fra Nordlys julehefte, hvis historie er lagt til Sonjas barndom. Bok to kommer i mars 2019.

Som nevnt før i dag er Zuccheri (f.v. med Karina Sterzel) den første kvinnelige Tex Willer-tegneren, og inntil nylig har hun fortsatt fått «komplimenter» av typen «Du tegner veldig bra – Du tegner som en mann!» At hun tegner Tex Willer var trolig «salgsargumentet» for å invitere Laura Zuccheri til Raptus, men hun har gjort lang mer. Under foredragstittelen «Maler, illustratør og tegneserieskaper» fortalte hun blant annet om sin aktive sidegjeskjeft som kunstmaler, med en preferanse for trær og en forkjærlighet for vinterlandskap. Farger i tegneserier er likevel noe annet enn kunstmaling, og da hun begynte å tegne for franske forleggere måtte hun lære seg fargelegging for serier, etter å ha tegnet i svart-hvitt for italiensk Bonelli. «Downward to the Earth», basert på Robert Silverbergs sci-firoman, og tilrettelagt for tegneserie av franske Philippe Thirault, er noe av det visuelt mest ambisiøse hun har tegnet. Hun ville helst fargelegge serien selv, men fikk ikke tid til under den gitte fristen. For øyeblikket er timeplanen hennes fortsatt delt mellom Tex Willer og mer franske science fiction.

For de som vil høre henne snakke om Tex Willer spesielt, har hun en programpost for dette i morgen.

Å stelle i stand en enslig paneldebatt om ytringsfrihet og krenkelser midt under Raptus er selvsagt å gape over for mye, og alle de medvirkende ga inntrykk av å skjønne det. Likevel samlet Raptus-nestleder Frode Haaland Vebjørn Verlo (f.v.), Audun Røberg jr., Nils Axle Kanten og Øyvind Sagåsen til diskusjonen «Over Kanten» rundt disse alltid like hete temaene – Nærmest som en test. Alle de medvirkende har noen erfaring med temaet, men muligens har Røberg og Verlo, skaperne av «Skarpe Kanter», følt det mer enn de andre. Samtalen foregikk uansett i all fordragelighet.

1 tanke om “Raptus time for time

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *