Røverhistorie med blodig alvor

Røverhistorie med blodig alvor

John S. Jamtli har skjønt det samme som regissør Christopher Nolan: Vil du ha kulturjournalistenes respekt og oppmerksomhet, lag noe om andre verdenskrig. Og hvorfor ikke, når du kan få krig til å se så bra ut i tegnet strek?

«En røverhistorie fra krigsårene» har Dass-tegner John S. Jamtli kalt tegneserien Sabotør for, stort sett over alt, inkludert på bokforsida. Dermed har han gitt seg selv full ryggdekning og tillatelse til å ta seg ganske store friheter med det historiske stoffet i denne egentlig rene actionserien fra krigens dager.

Det historisk korrekte utgangspunktet er Osvald-gruppa, en aktiv motstandsgruppe som stort sett opererte uavhengig av Milorg, og som delvis sto i politisk opposisjon til dem fordi lederen, Asbjørn Sunde, var kommunist. Sabotør handler om gruppa og deres aksjoner, og Sunde spiller en særs viktig rolle i tegneserien. Men hovedpersonen er Johan, en figur som er modellert etter diverse historiske skikkelser, men framfor alt etter Jamtlis egen bestefar, Johan Jæger Elvebakk. Som vi ser av forfatterens eget etterord/notat, var virkelighetens Johan ikke like tung involvert i sabotasjeaksjonene, men som sagt: Med forbehold om historiske friheter.

Ikke siden Drabant-bøkene har jeg sett en norsk tegneserie som er så til de grader filmatisk komponert som Sabotør. Serien har ingen fortellerstemme (annet enn tekstruter som informerer oss om tid eller sted), bare et samspill mellom dialog og tegninger. Historien er handlingsdrevet, tett og preget av flere voldsomme, dramatiske og i det hele tatt utpreget grafiske scener.  Noen av de åpenbare dikteriske frihetene er interessante – Quisling minner mest av alt om en Bond-skurk, og jeg skal ikke en gang begynne å snakke om Rinnan! Historien har også et etterspill som gir den ekstra nerve.

Jamtli overbeviser virkelig som forteller innen actiongenren. I tillegg til at han behersker den klassiske fransk-belgiske tegnestilen vi forbinder med Franquin, Uderzo, Janry, osv. Også tegningene i Dass slektet på denne, men den er mye mer uttalt og gjennomført i Sabotør. Ettersom det også er snakk om en mye lenger historie enn noe han tegnet sammenhengende for Dass, er det svært tilfredsstillende å konstatere hvor jevn streken er.

Norske tegneserier trenger flere tegnere som kan perfeksjonere en bestemt stilart og tegne profesjonelt innen denne, og med Sabotør viser Jamtli at han er en slik tegner. Den eneste andre norsk tegneren jeg i farten kan komme på som er like dyktig innen samme stilart (etter at Arild Midthun gikk over til å tegne Disney), er Krüger & Kroghs Bjarte Agdestein. Streken i Sabotør er litt stiv og dogmatisk sammenliknet med det vi har sett fra Agdestein så langt, men ingen andre kommer så tett på.

Litt beklagelig er det at boka mangler spesifikasjon om hvem som har fargelagt serien (jeg antar at det er Jamtli selv); fargene er viktige for å underbygge den paranoide følelsen som gjennomsyrer mye handlingen, og for stemningen ellers. Både i byen og på landet kan serien by på noen praktfulle oversiktsbilder.

Det eneste «tegneserieaktige» elementet i selve historien er for øvrig en snømus som av en eller annen grunn henger med Osvald-gruppa gjennom det meste av historien. Den er et tydelig nikk til Spip fra Sprint (skjønt Scrat fra Istid-filmene kunne like gjerne vært et forbilde), men fungerer ikke på noe annet plan enn som en homage, selv om Jamtli på et tidspunkt prøver å gi den en slags relevans. Egentlig tilfører den historien ingen ting, ikke en gang humor.

Og serien er heller ikke ment å være humoristisk. Av nyere utgivelser kunne det umiddelbart være fristende å sammenlikne den med fjorårets Sprint-spesial Operasjon Flaggermus, men bortsette fra krigstema og inspirasjonen fra klassiske europeisk tegneserier.er det ingen likhet å snakke om.

For selv om Jamtli ikke etterstreber historisk realisme, er historien blodig alvor. Scener med vold, drap og tortur blir skildret uten omsvøp. På alle sider. Og selv om Johan trolig er ment å være leserens identifikasjonsfigur, og den vi har mest sympati for, er det Sunde som står igjen som den mest interessante og komplekse skikkelsen. Idealistisk, men kynisk, brutal og nådeløst pragmatisk som han er, framstår han mer enn noen av de andre involverte som en person merket av situasjonens alvor.

Ikke vent noen oppfølger til Sabotør; boka følger hovedpersonene fra krigens begynnelse til dens slutt. Historien er fullendt. Men med denne solide bekreftelsen på Jamtlis talent for å fortelle en dynamisk og visuell tegneseriehistorie, og ikke minst hans mestring av den fransk-belgiske streken, kan det umulig være lenge før han blir involvert i et nytt og spennende prosjekt.

 

Sabotør
Av John S. Jamtli
ISBN 97-82-02-54879-7
104 sider
299 kr. (veil)
Cappelen Damm

Les også:
Jamtli går i krigen
Fra Dass til 2. verdenskrig

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *