Øyvind Torseters Mulegutt forlater berget det blå og reiser til sjøs i sin egen versjon av Odysseen.
«Mulysses» er oppfølgeren til «Mulegutten» fra 2015. I denne foretok illustratør Øyvind Torseter en surrealistisk reise i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. I «Mulysses» møter vi igjen den titulære hovedpersonen fra forrige bok, Mulegutten, en tilbakevendende figur i Torseters underlige univers. Siden sist har han dratt til byen, men det går ikke så bra for ham. På samme dag som har får sparken fra en jobb han riktignok gjorde veldig dårlig, blir han kastete ut av leiligheten og får beskjed om at han må betale 70 000 kr for å få tilbake eiendelene sine. Heldigvis møter han på en eksentrisk millionær som tilbyr ham akkurat det beløpet for å være med på en sjøreise, og eventyret er i gang.
I boka er det, som tittelen tyder på, mulig å spore referanser både til James Joyce og Homer, men særlig sistnevnte.
«Mulysses» er et mer helstøpt verk enn forgjengeren. I større grad ligger det en plan og en historie bak, og boka føles mer som en tegneserie. Torseter underbygger dette inntrykket ved å bruke et fast fire-ruter-per-sideformat. Stadig er nok den kunstneriske friheten viktigere enn å fortelle med tegneseriemediet. Øyvind Torseter fortsetter å eksperimentere med ulike teknikker; han veksler mellom svart-hvitt og nøye overveide fargenyanser, mellom detaljerte tegninger og skisser, og han elsker å utfolde seg visuelt over helsider og iblant dobbeltsider. Helsidene er fortsatt i flertall. Dette er en fortellerstil vi ble godt kjent med i «Mulegutten». Torseter har tidligere forklart at han begynner med de store fargebildene før han kommer til teksten.
Men nesten like viktig denne gangen er den underfundige, ofte absurde humoren som er allestedsnærværende. Torseter har perfeksjonert denne praktisk talt fra første rute. Ofte driver den historien framover, da humoren gjerne kommer til uttrykk gjennom rekken med deus ex machina som blir rettferdiggjort ved at det bare er slik seriens univers konsistent fungerer: ingen ting skjer fordi det er logisk; alt skjer fordi det trenger å skje. Historien er sin egen motivasjon. «Mulysses» er ikke metafiksjonell, men boka er en svært selvbevisst sjangerlek. Mulegutten selv er en «tom» karakter av den klassiske sorten som fungerer som stedfortreder for leseren, og som derfor kan settes inn i enhver situasjon som historien måtte kreve.
For «Mulegutten» fikk Torseter kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Selv var jeg den gangen litt usikker på hvor godt boka passet for barn. Med «Mulysses» ser jeg i større grad dette. I tillegg til de humoristiske innslagene har historien et lettfattelig (men ikke forutsigbart) handlingsmønster. Samtidig er Øyvind Torseter fortsatt en kunstner og illustratør framfor alt, og «Mulysses» er i likhet med forgjengeren en øvelse i et illustratørsinns frie dressur.
Mulysses – Mulegutten drar til sjøs
Av Øyvind Torseter
ISBN 9788202553043
160 sider
299 kr.
Cappelen Damm
Les også:
Surrealistens Asbjørnsen og Moe
