Serie til film: My Friend Dahmer

Serie til film: My Friend Dahmer

Filmversjonen av «My Friend Dahmer» er tonet ned betraktelig i forhold til Backderfs tegneserieroman. Det gjør den bare enda mer tragisk.

Jeffrey Dahmer er en av de mest infamøse seriemorderne i moderne amerikansk historie. I 1992 ble han dømt for 17 drap med nekrofili og kannibalisme involvert. Tilfeldigvis var han også venn med serieskaper Derf Backderf på videregående skole. Derf husker ham som skolens særing, en følelsesløs og innesluttet ung mann med en foruroligende interesse for lik. Men han var også skolens dystre klovn, og hadde særlig en hang til å stimulere epileptiske anfall.

Serieskaperen var tidlig interessert i å lage en tegneserie om Dahmers skoledager. Imidlertid hadde han vansker med å få den utgitt – alle potensielle utgivere ville heller ha en serie om Dahmers liv som drapsmann. Innen den endelige versjonen kom ut i 2012, hadde Derf allerede skapt seg et navn i bransjen med en tegneserie om den amerikanske new wavens gullalder, «Punk Rock & Trailer Parks». Tegneserieromanen «My Friend Dahmer» fikk strålende kritikker, og ble nominert til flere priser. Et filmmanus begynte å sirkulere kort tid etter.

Derf har vært tung involvert i filmatiseringen av «My Friend Dahmer», som ble spilt inn i småbyen hvor han og den senere seriemorderen gikk på skole sammen. Scenene fra Jeffrey Dahmers familieliv er til og med tatt opp i huset der virkelighetens Dahmer bodde. Flere av scenene er gjengitt temmelig direkte fra tegneserien.

Likevel har regissør Marc Meyers i høyeste grad satt sitt eget preg på denne versjonen. Det var helt nødvendig, av særlig to grunner. For det første tegner Derf i en utpreget stilisert, amerikansk post-underground strek hvis stemning ikke lar seg overføre til realfilm. For det andre er Derfs fortellerstemme veldig tungt til stede gjennom det aller meste av boka. Alt blir forklart, satt i kontekst. Meyers kunne valgt å beholde dette elementet i filmen, men det ville blitt for distraherende, for litterært, og i mange tilfeller overflødig. «Show, don’t tell» var utvilsomt den rette framgangsmåten her. Meyers har satset på en minimalistisk presentasjon, i kontrast til Derf. Publikum må i større grad trekke sine egne slutninger.

Jeffrey Dahmer (Ross Lynch, f.v.) oppretter et slags vennskap med Derf (Alex Wolff, rett foran Lynch)

Selv den infamøse scenen fra kjøpesenteret, som er et høydepunkt i tegneserien, er tonet ned her. Konteksten er at Jeffrey fikk 35 dollar – fra et spleiselag bestående av dårlige venner, inkludert Derf – for å stimulere anfall på det lokale kjøpesenteret en hel lørdag ettermiddag, og det gjorde han. Også i denne scenen er Meyers mer opptatt av å framheve det tragiske med Jeffrey Dahmer, både som menneske og som karakter, enn det komiske.  Hovedrolleinnehaver Ross Lynch, som er mest kjent fra Disney Channel-serien «Austin & Ally», har et forståelig ønske om å bevise at han har mer bredde som skuespiller. Hans Dahmer har et følelsesmessig avstumpet steinansikt som like fullt hinter om mye smerte og frustrasjon.

Selv midt i mengden er det som om Jeffrey Dahmer befinner seg i en annen verden.

Filmen, i likhet med boka, består av korte episoder fra Dahmers ungdomsår, men Meyers har valgt å sy disse scenene sammen til en tettere enhet. Takket være en målbevisst og fokusert regi føles dette som en svært helhetlig historie.  Den første halvtimen er han litt vel opptatt av å finne hint som peker mot Dahmers framtidige ugjerninger, men så snart han frigir seg selv og filmen fra denne tvangstanken, flyter historien langt bedre.

 
My Friend Dahmer
Basert på en tegneserieroman av Derf Backderf
USA 2017
Regi og manus: Marc Myers
Skuespillere: Ross Lynch (Jeffrey Dahmer), Alex Wolff (John «Derf» Backderf), Vincent Kartheiser (Dr. Matthews), Anne Heche (Joyce Dahmer), Dallas Roberts (Lionel Dahmer)
Lengde: 1 t. 47 min.
Norsk kinopremiere er ikke fastsatt

Les også:
Studier i forfall

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *