Serie til film: Ghost in the Shell

Serie til film: Ghost in the Shell

Masamune Shirows manga/anime-univers er gjenskapt i all sin kybernetiske storslagenhet.  

Ghost in the Shell er en av de store klassikerne innen moderne manga. Den ble første gang utgitt på japansk i 1989, og oversatt til engelsk for Dark Horse Comics i 1995, samme år som serien ble lansert som animert langfilm. Serien rakk aldri å utkomme på norsk under den store manga-boomen, men ble utgitt på dansk som albumserie. Senere er det blitt tv-serier, OVA-serier og nye langfilmer, alle animerte.  Dette er den første realfilmversjonen.

Innspillingen har vært gjenstand en del kontrovers, først og fremst fordi flere av de opprinnelig japanske figurene blir spilt av hvite – deriblant Scarlett Johansson i hovedrollen som den ikoniske «Majoren». Ettersom det er snakk om en Hollywood-produksjon, riktignok i samarbeid med asiatiske selskaper, må dette ses på som en pragmatisk endring fra filmselskapets side for å treffe et bredest mulig internasjonalt publikum.

For sikkerhets skyld er ikke filmen veldig nøye med å presisere hvor den foregår. Den bruker ikke en gang bynavnet fra mangaen, New Port City, men det er ganske lett å se at det er snakk om en asiatisk framtidsby – Antakelig i Japan, men mye av byens design er også tatt fra Hong Kong. Det er tydeligvis også en multi-etnisk by, noe som er et greit påskudd for å bruke flere amerikanske og europeiske skuespillere. En interessant detalj er at en av de japanske hovedfigurene, politikommisær Aramaki, konsekvent snakker japansk til alle, selv om han får svar på engelsk. Det kan tyde på at i filmens univers har engelsk overtatt som omgangsspråk i denne antatt japanske byen.

I likhet med filmens Mystique (X-Men) har filmens Major et særpreget «naken, men ikke eksponert»-design.

Vi befinner et stykke inn i framtiden. Cyberteknologien har nådd nye høyder, og roboter og kyborger fins overalt. En av disse er Mira Killian (Johansson), som våkner opp med hjernen sin overført til en fullstendig kunstig kropp. Med vage minner om sitt tidligere liv blir hun trent opp til å bli den perfekte kybernetiske politikvinne, «Majoren». Når noen systematisk begynner å drepe ansatte i megakonsernet Hanka Robotics, kommer Mira på sporet av en livsfarlig hacker samtidig begynner hun å huske detaljer fra sitt tidligere liv. Kanskje er hun tettere knyttet til cyberterroristen enn hun ante.

Holografisk reklame dominerer bybildet i New Port City

For ordens skyld: Tittelen «Ghost in the Shell» referer til ånden – «Ghost», eller sjelen om du vil, som gjemmer seg inn kyborgens kunstige skall – «the shell».

Poetisk. Men filmen fungerer best når den ikke prøver å være poetisk. Regien er ved Rupert Sanders, som ikke har en fryktelig lang merittliste når det gjelder spillefilmer – fra før av har han bare laget den moderat populære «Snow White and the Huntsman». Jeg går ut fra at han fikk denne jobben først og fremst for sine gode, tekniske evner som regissør. For «Ghost in the Shell» er et fantastisk skue. Skyline’en i New Port City, som konstruksjoner og rekonstruksjoner av Majorens robotkropp er visuelle høydepunkter i en estetisk imponerende film. Ikke siden «Blade Runner» har jeg sett en så perfekt cyberpunk-verden gjenskapt på film. Filmskaperne har for egen regning lagt til et eget visuelt påfunn som er såpass smart at det burde vært hentet fra mangaen: «Solidgrams», kolossale reklamehologrammer som dominerer bybildet.

Kommisær Aramaki (Takeshi Kitano, t.v.) har vanligvis en tilbaketrukken lederolle. Helt til situasjonen blir kritisk.

Utvilsomt er slike grandiose manga/cyberpunk-visjoner fortsatt populære; det så jeg på det store antallet unge studenter som var møtt opp på den aktuelle pressevisningen. Så det er forståelig at Sanders ville prioritere å gjenskape disse visjonene. Men det går på bekostning av historien, som begynner ganske intrigerikt og besnærende, men blir stadig mer forutsigbart før den kulminerer med et forhastet klimaks. De fleste hovedrollene, inkludert Johansson, presterer for det meste et kjølig underspill som kler både rollene deres og historien. Av birollene gir danske Pilou Asbæk den beste tolkningen i rollen som den garvede seniorpartneren, men Juliette Binoche er skuffende stiv og unaturlig. Takeshi Kitano gjør en svært god figur som Aramaki så lenge han forblir i rollen som den forsiktige lederskikkelsen – noe han stort sett er, med unntak par desperate siste liten-scener som prøver å gjøre ham tøffere.

Historien, ikke minst intrigen, kunne det altså vært jobbet litt med. For fans av mangaen, anime’en eller cyberpunk generelt er filmen likevel obligatorisk, og den må absolutt ses på kinoskjerm, helst i 3D, for å gi ordentlig utbytte. På streaming eller DVD vil veldig, veldig mye av nytelsen forsvinne.

Ghost in the Shell
Basert på en manga skapt av Masamune Shirow
USA 2017
Regi: Rupert Sanders
Manus: Jamie Moss, William Wheeler
Skuespillere: Scarlett Johansson (Majoren), Serie til film: Takeshi Kitano (Aramaki),  Pilou Asbæk (Batou), Juliette Binoche (Dr. Ouelet), Chin Han (Togusa), Michael Pitt (Kuze), Peter Ferdinando (Cutter)
Lengde: 1 t. 47 min.
Aldersgrense: 12 år
Norsk kinopremiere: 31.03.2017

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *