Episk framfor alt

Episk framfor alt

I løpet av et knapt år har Outland, i samarbeid med Zoom, samlet den franske serieskaperen Alex Alices adapsjon av sagen om Sigfrid (Sigurd Fåvnesbane i nordisk tradisjon) fra Wagners Nibelungenringen. 

Alice tilhører den klassiske skolen når det gjelder fantasy og science fiction i fransk-belgiske tegneserier, med vakre helter og vakre, storslagne, gjerne voldsomme landskap. Serieskaperens evne til å tenke stort, særlig som tegner, til en viss grad også som forfatter, er verdig visjonene til seriens kunstneriske forbilde, Richard Wagner.

I bind II, Valkyrien, har Sigfrid og Mime begynt reisen til Fafnirs grotte. Reisen går over kjempenes land (som i akkurat denne mytologiske konteksten burde hett jotner i den norske oversettelsen), et vilt og skremmende, men fortsatt vakkert landskap. Underveis får de hjelp av en mystisk, maskert beskytter. Denne personen er Odins datter, Valkyrien. Odin kan ikke stanse dragen Fafnir om han vil ødelegge verden, men det kan Sigfrid, fordi han ikke kjenner gudenes lov.

Et tilbakevendende problem, både i bind I og store deler av bind II, er Mimes rolle. Hvorfor både ser han ut som, og oppfører seg som, en muppet? Undertegnede har nylig anmeldt nyutgivelsen av Bone (også denne en Outland-egenpublikasjon), en annen tegneserie som blander komikk med episk fantasy, og er kanskje derfor mer var for hvor mye bedre disse elementene mikses og passer sammen i Bone enn i Sigfrid. Og Alice er ikke noen humorist. I samme album er det en running joke at Mime absolutt vil ha en ambolt med i bagasjen. Ambolter blir, i alle fall i tegneserier og tegnefilm, regnet som iboende morsomme, men som humoristisk element de kolliderer med tonen i en serie som Sigfrid.

Ikke det at Mime er ubrukelig; han er klok, og fungerer noen ganger som fornuftens røst på Sigfrids ekspedisjon. Om han ikke var i besittelse av så enorme mengder fordommer, stahet og selvopptatthet, kunne han vært til uvurderlig hjelp. Og når Alice portretterer ham først og fremt på den måten, som en vis mentor som prøver å avvise sin rolle, kan han være en ganske interessant skikkelse. Til slutt får han dessuten en slags oppreisning i bok III, Gudenes Mørke.

Gudenes Mørke er det endelige eposet, og det mest prangende kapittelet, både i utformingen av fantasirike landskap og billedlige fortellergrep. Tradisjonell europeisk fantasy-tegneseriekunst blandes med tilsvarende klassisk-episke elementer fra amerikanske superheltserier, og historien bygges opp mot et klimaks i tråd med Wagners egen estetikk.   Framfor alt er Sigfrid en serie som ser vakker og overveldende ut. Allerede fra første album var det klart at serien først og fremst ville bli minneverdig i kraft av sine grafiske kvaliteter, men serieskaperen ignorerer ikke karakterutvikling. Mime er nevnt i denne sammenhengen, og fra slutten av bind II til slutten av bind III er Odins rolle et vesentlig element. Gudekongen framstår som en skikkelse som ønsker å virke allmektig, samtidig som det er tydelig hvor hemmet han er, i dette dramaet, av de lovene som hans selv har skapt. Og hvor plaget han er. Sigfrid selv er portrettert som ung mann med store helteaspirasjoner, men en forvirret og langt fra feilfri i karakter. Sammenliknet med Odin og Mime er han likevel litt for endimensjonal, og fungerer bedre som et historieelement enn som en person.

Bombastisk er sagaen utvilsomt, men ikke overtydelig. Slutten har visse subtile kvaliteter som krever at leseren tenker seg om, for ikke alle aspekter er like godt forklart.  Jeg er ingen ekspert på Wagner, men så vidt jeg vet er historien i kildematerialet enda mer komplisert, og Alice har trolig gjenskapt den så sofistikert som han kunne greie uten å miste fokus på det altoverskyggende visuelle aspektet. Undertegnede var ikke helt sikker da sagaen begynte, men til slutt viser det seg at serien, som adapsjon, har tilstrekkelig med særpreg.

 

Sigfrid II: Valkyrien
Sigfrid III: Gudenes Mørke
Av Alex Alice
Oversatt av Ann-Louis Nerem
74 sider (Valkyrien), 79 sider (Gudenes Mørke)
229 kr. hver
Zoom/Outland

 

Les også:
Dragedreperens opphav

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *