Ny sjanse til opprykk

For andre gang i seriens over 20 år lange historie blir en Sleivdal IL tegneserie tilbudt det brede publikum, heller enn bare abonnenter. 

Første gang var med boka «Tabellen er lang!» (2016), og «Føre VAR» har ganske klare likheter med denne. Begge inneholder en blanding av striper, korte fotballbladhistorier fra de siste 4-5 årene serieskaperne var tilknyttet Stabenfeldt, kommentarer, en ny historie, samt en ny artikkel der serieskaperne både oppsummerer hva som har skjedd siden sist, og reflekterer over bransjen. Nye innslag inkluderer rariteter som sjansekort fra brettspillet «Sleivdal IL: Balljakten» (appellen til dette spillet understreker betydningen av seriens verbale humor), spesialstriper med Martin Ødegaard, og episoder fra Sleivdal jr-serien i Norsk Barneblad, alt sammen med hjelpsomme forklaringer.  

Vent…Sleivdal har FANS?

Litt av materialet er brukt i begge bøker, først og fremst stripene. Sveen og Emberland resirkulerer en del, men på den annen side er det knapt noen norske serieskapere som har produsert så mye som dem, heller. I artikkelen, med tittelen «Retrospektive Glimt», innrømmer da også serieskaperne at de ofte tegnet fort og ikke alltid la så mye tanke i hvor historiene gikk. Det var en formel som fungerte for dem i årevis, og som de, bevisst eller ikke, har fulgt i den nye historien «The Comeback».

Her møter vi eks-trener Hallvar Thorkildsen som turguide i Nord-England, etter at han endelig ga etter for presset fra sambygdingene og trakk seg fra fotballen. Han ser ut til å trives i den nye jobben, selv om de norske turistene bare er interesserte i å høre om Ole Gunnar Solskjær. Men fotballen er hans usannsynlige og uunngåelige skjebne. Et av standardplottene for Sleivdal, som også følges her, er at Hallvar (eller hele laget), får en sjanse til å utrette noe i internasjonal toppfotball, enten som brikker i et komplott, og/eller på grunn av bisarre sammentreff. Tross i Hallvar og lagets åpenbare mangel på evner, er sammentreff ofte også årsaken til at alt går galt til slutt.   

Og slik er eventyret i gang…

I dette tilfellet får Hallvar jobben som manager for Manchester City, mest på grunn av et slikt sammentreff. Denne nye 16 siders historien føles som den er beregnet på et standard Sleivdal-album (rundt 64 sider), i alle fall virker stoffet tydelig komprimert, og er ikke spesielt godt sammenhengende. Mens Hallvar legger planer for City prøver Sleivdal IL-sekretæren Suzanna, i en urelatert sidehistorie, å få sambygdingene interesserte i økotruisme, men de bryr seg bare om å skyte ulv. Det burde være en kjent sak at når det gjelder temaet rovdyrvern maler ikke Sveen og Emberland med brede pensler, de maler med ruller i industristørrelse. Som vi ser av serierutene nedenunder hender det at satiren da går over i, må det være lov å si, en ren preken.

Fint apropos til valgdagen i dag er det, i alle fall.

Industrirullene tas også flittig i bruk for å uttrykke hva serieskaperne synes om nordmenns begeistring for Man. United, gjennom kommentarer som «Lite er vel bedre enn å være dukkenikkende medgangsupporter i konsensus og dus». En resirkulert historie i samme boka har til og med endret sluttreplikken som et apropos til hovedhistorien.

Serieskapernes favoritt «The King of Quiz!» i nyopptrykk, med en oppdatert sluttreplikk om prioriteringene til norsk sportspresse.

Veldig tungt på labben, men innimellom greier Sveen og Emberland å gjøre fenomenet virkelig morsomt, som når Hallvar stanger hodet i en bussfrontrute, og vagger inn på et luksushotell i Manchester. Når resepsjonisten ser ham tørke blod fra panna med et VG, går hun straks ut fra at han bor her, fordi alle hotellgjestene er norske sportsjournalister.    

Og uansett trenger vi fotballsatire som går litt dypere enn bare klubbrivaliseringene på Pondus’ bar. Fotball er viktig! Har jeg hørt.    

Spør gjerne Sveen og Emberland hva de synes om barnefotballens utvikling

Det kunne harseleres hardere før, hjertesukker Sveen og Emberland i «Retrospektive Glimt». Når det ikke handler om ulvejakt eller norske sportsjournalisters Man.United-«wankery», klages det over hvor unødvendig tander både medieverden og barnefotball er blitt (det siste er et vesentlig poeng i en annen historie). Noen nye friheter har nok likevel serieskaperduoen tilegnet seg når de samarbeider med en utgiver som ikke ser på Sleivdal IL som teknisk sett en barneserie. Serieskaperne skryter av Stabenfeldts generelle laissez faire-holdning, men man kan bare spekulere på om forlaget hadde latt det passere at Hallvar bader i sæden til en ikke navngitt norsk sportsjournalist (noe som ikke bare skjer, men som også er forsøkt gjort til et viktig poeng i plottet). Eller at Glazer suger Woodward (eller omvendt; så mye vet jeg ikke om maktbalansen i Man. United).  

Tormod Løkling tok selv initiativet til utgivelsen av «Føre VAR», og seriens humor, spisset og rett i trynet på leseren, samsvarer nok godt med veteranredaktørens egen.   

Goliat Siklesæter lider både på og utenfor banen

Ellers byr boka på en variert blanding. Mye striper, som sagt, men her er kanskje variasjonen også størst, fra de mest banale ordspill til lange og snedig formulerte raljeringer som gjerne mangler, men ikke alltid trenger, en klar punchline. Ingen ting er blåst opp (som ikke var blåst opp i originalen, i hvert fall), og ingen sider med «luft».

Sveen og Emberland byr enormt mye på seg selv hele veien. Når det gjelder kontekst, ekstramateriale og den rene mengden av tegneserier per bok/album er det bare dem og Torbjørn Lien på dette nivået. Gamlefansen setter utvilsomt stor pris på det. Om de greier å sjarmere nye lesere på den måten er ennå uavklart, og dommen faller vel etter noen uker til med kiosksalg og Egmont i ryggen. Uansett utfall fortsetter utvilsomt de to tegnerne, i likhet med Hallvar Thorkildsen, videre med krum hals.


Sleivdal – Føre VAR
Av Ivan Emberland og Øyvind Sveen
124 sider
179 kr.
Egmont


Les også:
Sleivdal til Egmont


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *