Magisk morsarv

Spilledåsen er en visuell nytelse av en fantasy-serie som dessverre ikke helt kommer til sin rett i den norske utgaven.

I år har Gyldendal hatt en økt satsing på nyere internasjonale fantasy-tegneserier. Stort sett er det snakk om tjukke amerikanske tegneserieromaner, men helt i starten av forlagets høstsatsinger for barn og ungdom finner vi en god gammeldags fransk-belgisk albumserie. Spilledåsen (fr. La Boîte à Musique) er en ganske fersk tegneserie; den ble først lansert på Angoulême i januar 2018, og er oppe i tre bind på fransk, av totalt fem planlagte, noe som lyder akkurat passe ambisiøst for en norsk forlegger. Serien er skrevet av Bénédicte Carboneill, alias Carbone, og illustrert av Jérôme Gillet, alias Gijé.

I sentrum står åtteåringen Nola. Hun har bursdag, men føler ikke for å feire, for moren hennes er død. Det blir antydet (senere bekreftet) at dette skjedde ganske nylig, og Nola er fortsatt tynget av sorgen. Men siden det hun har bursdag, gir faren henne morens mystiske spilledåse, nærmest i arv, og musikken og lysene fortryller henne så mye at hun straks blir i bedre humør. Spilledåsen viser seg å være porten til en annen verden, Pandoria – eller kanskje hele Pandoria er inne i spilledåsens glasskule. Uansett så foretar Nola en magisk reise inn i den, og oppdager at moren hadde et hemmelig liv her.

Så langt er historien en kombinasjon av velkjente fantasy-troper, men forfatteren gjør en vri ved at leserne blir kjent Pandorias verden, ikke gjennom en lenger reise, men gjennom et mysterium som finner sted hovedsakelig i en leiegård. Dette gir ikke rom for de mest storslagne bildene, men kan ses på som serieskapernes utfordring til seg selv, stort sett vellykket gjennomført, om å introdusere en egen liten verden, et sammensatt og fungerende mini-samfunn, som avspeiler det større samfunnet rundt dem. Her er det til og med litt indirekte samfunnskritikk i form av et sideplott om «forbudt kjærlighet», og antydninger om at myndighetene ikke er til å stole på.

En ting som ikke er helt etablert, er hvilken retning serien skal ta. At Nola kommer til å vende tilbake til Pandoria er åpenbart, og slutten legger i høyeste grad opp til det, men førstalbumet etablerer stort sett bare konseptet på det mest grunnleggende plan.  Siden det er planlagt fem album i serien, verken mer eller mindre, er det rimelig å anta at serieskaperne legger opp til økt dramatikk og avsløring av flere hemmeligheter i fortsettelsen, heller enn bare «et avsluttende eventyr per album».  Og hvem var egentlig nabodamen som på tsjekhovsk vis dukket opp i begynnelsen av historien og forsvant igjen uten en forklaring? Album to vil ha noen viktige spørsmål å besvare.  

Uansett er det illustrasjonene som er bokas suverent viktigste element, og det i enda større grad enn i de fleste tegneserier jeg kan huske å ha lest. Gijés navn står først både på innbinding og inne i boka, og det er helt rettferdig. Linjer og farger har en dybde og en flyt som jeg sjelden har sett maken til, og en distinkt og gjennomført akvarellfølelse. En sammenlikning med Nordlys kan være fristende, da serien ikke bare har det samme «hverdagsjente i en fantasiverden»-premisset, men også den samme dempede stemningen og rike fargekomposisjonen. Særlig på det grafiske feltet føles Pandoria likevel både varmere og mer organisk enn vår hjemlige kron-fantasyserie. 

Haken med publikasjonsmåten som Gyldendal her har lagt seg på, er den samme som med Alene-serien, nemlig at formatet er redusert i forhold til det opprinnelige albumformatet. Faktisk så er det enda mindre enn det allerede reduserte Alene-formatet!  Jeg vet det er gode grunner til at forlagene gjør slikt – Innbundne bøker i fullt albumformat er dyre, og for et album på mellom 40-60 sider vil mange (ikke minst betalende voksne som ser etter barnebøker) mene at det koster mer enn det smaker. Frykten for at en bok som er ment for et litt eldre publikum skal havne i bokhandlerhylla med bildebøker for de aller minste, kan også spille inn. Men med tanke på hvor viktig denne seriens ytre presentasjon er, går enda mer tapt enn vanlig med formatreduksjonen. 



Spilledåsen bok 1 – Velkommen til Pandoria
Illustrert av Gijé, skrevet av Carbone,
Oversatt av Stéphanie de Miranda
179 kr.
60 sider
Gyldendal    

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *