Et forsøk på ansiktsløfting

Et forsøk på ansiktsløfting

Sprint 2004-2008 samler Sprint-historiene til den omstridte serieskaperduoen Morvan og Munuera.

Hver nye Sprint-serieskaper strir med sitt. Fournier fikk pepper for sine politiske meninger. Duoene Tome & Janry og Nic & Cauvin havnet midt i en intern redaksjonell strid om hvem som egentlig skulle få retten til å overta serien.

Franske Jean-David Morvan og spanske Jose Luis Munuera prøvde å gi Sprint en ansiktsløfting og et nytt uttrykk. Publikumsmottakelsen var svært blandet, mye av den negativ, og duoen fikk bare fire album. Men fire album i Sprints «kanon» står det da likevel litt respekt av.

Fra et samlerperspektiv er denne boka uansett velkommen. Albumene til Morvan og Munera kom ut i Norge på et tidspunkt da Egmont hadde begynt å trekke tilbake Sprint-albumene fra markedet for pulping etter en begrenset salgsperiode, så titlene kan være vanskelige å oppdrive.

«Paris Under Vann» (Paris Sous-Seine, 2004) hadde et godt utgangspunkt: Grev Paulus prøver igjen å hjelpe menneskeheten framover, denne gangen med «nebulisatorene», en serie med gigantiske robotdroner som kan transportere vann til tørkerammede områder. Noe går galt (selvsagt): Nesten umiddelbart gjør de opprør, og flyr til Seinen for å oversvømme Paris. Sprint og Kvikk følger dem til Paris, mens greven oppdager at nebulisatorenes oppførsel skyldes sabotasje utført av en gammel venninne, Miss Flanner. Visuelt er albumet en tour de force av en debut for Munuera, som boltrer seg i detaljer fra det oversvømte Paris og undersjøiske dronekampscener. Dessverre halter historien straks Paris kommer inn i bildet. Sprint og Kvikk løper omkring og prøver å få kontroll over både situasjonen og dronene, mens historien gjør noen halvhjertede forsøk på å sette fokus på Spip. Videre utnytter ikke Morvan Miss Tellers potensial. På slutten av historien forstår vi fortsatt lite av motivasjonen hennes og vet lite om bakgrunnen hennes, annet enn at hun har en eller annen slags fortid med Paulus og Zero.

«Mannen Som Ikke Ville Dø» (L’homme qui ne Voulait pas Mourir, 2005) er et langt skritt i riktig retning etter den keitete starten med «Paris Under Vann». Her virker det som om Morvan har en klarere ide om hva han vil med historien, og utførelsen er også bedre. Albumet er en oppfølger til Franquins «Kampen Om Arven» fra 1952 – Kontinuitetsfiksering var en av viktigste kjennetegnene på Morvan & Munueras Sprint. I dette albumet får vi vite at Kvikks onkel Tanzafio fra «Arven» ikke er død likevel, men har holdt seg i live takket være vann fra ungdomskilden i det sagnomsuste Eldorado. Nå vil selvsagt Kvikks fetter Zantafio for enhver pris ha tak i dette vannet, og han er mer brutal enn noen sinne. Ideen om å gjøre Sprint-serien mer «seriøs» ble ikke lagt død etter Tome & Janrys «Drømmemaskinen». Med «Mannen Som Ikke Ville Dø» prøvde Morvan & Munuera å ta serien i en mørkere og voldeligere retning. I det minste hadde Morvan lært av Tomes feil fra «Drømmemaskinen» for førstnevnte albums handling er i langt større grad tilpasset Sprint – Både i kontinuiteten og i tema.

Munuera tegnet Sprint i en noe manga-inspirert stil. Derfor var det kanskje passende at han og Morvan laget et Sprint-album som var full av referanser til moderne japansk kultur generelt og manga spesielt, «Sprint i Tokyo» (Spirou et Fantasio à Tokyo, 2006). De mest grafiske voldsomhetene, og tilnærmingen mot actionthrilleren som sjanger fra i «Mannen Som Ikke Ville Dø», er tonet ned til fordel for en manga-inspirert actionkomedie. Sprint og Kvikk er kommet til Tokyo for å hjelpe magikeren Itoh Kata og hans indre krets med å redde to barn med overnaturlige evner fra å bli utnyttet av en yakuza-styrt fornøyelsespark. Igjen ser vi hvordan Morvan og Munuera legger vekt på kontinuiteten: Dette er første gang siden Fourniers tid at Itoh Kata opptrer i en Sprint-historie. «Sprint i Tokyo» er fornøyelig historie som igjen lar Munuera få utfolde seg med overdådige grafiske effekter. På den andre siden lider Morvan nærmest av en slags «forklaringssyke», han har et konstant behov for å forklare både vitser og detaljer i handlingen, og ikke minst fyller han sidene med fotnoteforklaringer til japanske ord og begreper.  Jo lenger ut i historien vi kommer, jo tydeligere blir det at «Sprint i Tokyo» ikke først og fremst handler om Sprint og Kvikks japanske eventyr, eller om Itoh Katas comeback; den handler om at Morvan vil skryte av hvor mye research han har gjort på japansk kultur.

Som et slags bonusmateriale inneholder boka også en korthistorie, «Snøløs Jul», med en tittel som sier alt, og et utfall som er forutsigbart når grevens droner er involvert (en liten kontinuitetsdetalj der også, altså).

I sitt siste Sprint-album. «På Sporet av Z» (Aux Sources du Z, 2008) prøver Morvan og Munuera å besvare noen spørsmål om den mystiske Miss Keller. Albumet ble laget med manushjelp fra Yann, som ellers er mest kjent som forfatter på de «alternative» Sprint-albumene i Nazi/Kongo-trilogien med Olivier Schwartz. Vi får nærmere innblikk i grev Paulus’ og Zeros fortid, og Sprint utforsker sin egen fortid når han blir dratt inn i en tidsreise. Ikke overraskende benytter serieskaperne dette påskuddet til virkelig å more seg med kontinuitetsreferanser fra gamle album.  Etter hvert blir det litt vel mye kontinuitetsporno i denne ganske rotete tidsreisehistorien, men takket være en litt overraskende slutt som samtidig lykkes med å nøste opp flere løse tråder, avsluttes både historien og Morvan/Munueras Sprint-epoke med en viss verdighet.

Om Morvan og Munuera kan vi i ettertid konkludere at de gjorde et hederlig forsøk på å tilføre serien noe friskt og dynamisk i en stadig mer kompetitiv multimediealder, men at det er lett å peke på grunner til hvorfor de mislyktes med å overbevise gamle lesere, eller rekruttere nye: Serieskaperne greide ikke helt å finne den rette balansen mellom humor og alvor; tonefallet skiftet fra album til album, og tidvis gjorde de serien for mørk for fans av klassisk Sprint. Etter hvert ble det nok også litt for mange interne vitser og referanser.

De ble erstattet av Vehlmann og Yoann, hvis Sprint-historier har ligget nærmere opp til Franquin og Tome & Janry. Trolig blir disse samlet i de neste Sprint-bøkene.

Sprint 2004-2008
Skrevet av Jean-David Morvan (med Yann) og tegnet av Jose Luis Munuera
Oversatt av Inger Heiberg Woxholtt
Forord av Thierry Capezzone
978-87-93564-51-0
240 sider
299 kr.
Outland/Zoom

Les også:
Tome & Janrys ufullendte

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *