Til Norge og tilbake

Til Norge og tilbake

The Urban Legend og Josef Yohannes fortsetter å skape overskrifter i media, selv om utgivelsen av nye blader ser ut til å være satt på pause. I mellomtida gjør Yohannes det beste ut av materialet han allerede har, i The Urban Legden, Sesong 2.

Presentasjonen har mye å si. Innholdsmessig går serien litt i alle retninger. Sesong 1 endte med en cliffhanger, der Malcolm T. Madiba, alias The Urban Legend, ender i fengsel, omgitt av sine tidligere motstandere. Han overlever og flykter selvsagt, i en ganske så spektakulær scene, men derfra løser den større konflikten som historien dreier seg rundt, litt for raskt og fullstendig. Den hadde vært mer interessant hvis det i alle fall var noen nevneverdige ringvirkninger.

Den neste historien, «Suburban Myth» er basert på en faktisk veldig interessant og i grunnen troverdig ide, nemlig at noen ville prøve å kopiere Urban Legend når han ble kjent og populær nok. Suburban Myth er den figuren du kunne fått dersom noen med Batmans penger og kampferdigheter, men kun motivert av sitt eget oppblåste ego, bestemte seg for å leke superhelt.  Problemet er bare at ideen ikke får tid nok til å utvikle seg. Måten konflikten kulminerer og blir løst på er en snarvei, og mye av den plassen som Yohannes har satt av til historien, går med til kampscenene.

Raskt videre til neste storyline: «Oslo Inferno». I håp om å nå et bredest mulig internasjonalt publikum gjorde Yohannes superhelten sin til amerikaner som samtidig reiser mye internasjonalt. Etter hvert fikk han også forespørsler om å sende Urban Legend til Norge, og akkurat i dette tilfellet mener jeg at han lykkes med å få både i pose og sekk. Tidlig i Suburban Myth-historien ble leserne introdusert for Lise Johansen, en norsk lærerinne på utvekslingstur, og hun ble Malcolms nye kjæreste. Så dette var noen Yohannes hadde bygd opp til. Lise og Malcolm reiser til Oslo, hvor de kommer i konfrontasjon med B-Gjengen, med alvorlige konsekvenser. Dette premisset er mer ordentlig gjennomført, noe som kanskje bekrefter teorien om at det blir bedre når du skriver om noe du kjenner til. Ikke bare kjenner Josef Yohannes Oslo, men han hevder i notatene at han fikk kontakt med B-Gjengen gjennom kjente, og fortalte dem om historien på forhånd.

I neste kapittel er Malcolm tilbake i USA, men frister en tilværelse som nomade for en stund. I historien «Small Victories» finner vi ham i den lille sørstatsbyen Crows Creek, hvor han straks får jobb som high school-lærer fordi han er mye mer kvalifisert enn noen andre som orker i bli boende i byen. Det spesielle med denne historien er at den er skrevet av tegneren Newtasty, som har valgt å fokusere mer på karakterer, og å korte ned og forenkle actionscenene. Kanskje sier dette noe om hva han selv liker best å tegne. Det er en typisk «inspirerende lærer»-historie blandet med småbykrim/horror, men uten å smøre for tjukt på med noen av klisjeene. Et ganske vellykket forsøk på å la tegneren få skrive manus, egentlig.

Ellers har Sesong 2 også ganske mye ekstramateriale, eller bonusmateriale, for å bruke Yohannes’ eget ord. Han snyter ikke bokkjøperne sine på vekta, det må sies; boka er en omfangsrik pakke. Bonustmaterialet inkluderer en spesialhistorie som ble laget til en kampanje mot mobbing. Historien er selvsagt en moraliserende søtsuppe, men man kan ikke godt stille samme krav til en holdningsskapende kampanjetegneserie, åpenbart rettet spesielt mot barn, som til et vanlig nummer av serien. Og bruken av en okse (jf. «bull/bully») som en visuell metafor for mobbere er et kreativt grep som fortjener litt heder.

For øvrig: artikler om «The Urban Legend på timeplanen», «Tilbake til startpunktet» og «Fra idé til ferdig tegneserie», den tosiders kampanjetegneserien «Stand for something», og et bildegalleri med folk som Josef Yohannes har fått til å posere med seg selv og med tegneseriene hans. Kommentarene som han har lagt til på slutten av hvert kapittel kan vel også regnes som bonusmateriale, og de er ofte svært interessante. Og endelig får vi også et intervju med The Urban Legends ellers så anonyme tegner Newtasty. Han er britisk og heter egentlig Steve Baker, viser det seg.

Josef Yohannes og Steve Baker, alias Newtasty

Men når vi igjen kommer inn på tegneren, vil jeg avslutningsvis får peke på noe jeg synes er litt påfallende. Newtasty (som i tillegg til å tegne alle historiene også skrev en av dem, som nevnt) er ikke kreditert, verken på permene eller ryggen. Kanskje hadde Yohannes avtalt dette med ham på forhånd, men det gjør det ikke rettferdig. Med barnebøker kan man saktens diskutere hvor mange bilder det kan være i den uten av illustratøren får navnet sitt på permen, men med en tegneserie er det ikke egentlig noe å diskutere: En tegneserie er like mye tegnerens verk som forfatterens, minst.

The Urban Legend Sesong 2 – Ingen vei tilbake!
Av Josef Tzegai Yohannes og Newtasty
ISBN 9788205500631
230 sider
299 kr.
Gyldendal

2 thoughts on “Til Norge og tilbake

  1. Hvorfor ikke heller anmelde serier som ikke har vært ute før og hvor både tegnere og forfattere blir rettmessig kreditert?
    Det finnes langt mer interessante serier som aldri får noen omtale, verken her eller i andre deler av media.
    Hvis noe skal skrives om UL, som ikke har nyhetens interesse lenger, hvorfor ikke avklare hva som skjer videre med serien?

  2. I VGs fredagsbilag for 7. juli blir redaksjonen litt overivrig. De kårer sine favoritt- superhelter på det store lerretet.: Spider-Man er tilbake på kino denne sommeren. Men er han like kul som Superman og Batman? Fra nummer 1 til 7 har VG satt opp denne heltekåringen: Superman, Batman, Urban Legend, Hit Girl, Wonder Woman, Daredevil, Captain America.
    Når gikk Urban Legend på kino, eller er det bare en gimmick for å få frem den norske linken? For øvrig er det kun i omtalen av UL at forfatteren av figurene blir nevnt…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *