Tegningene i fokus

Etter å ha fullført en Cartoon Network-relatert kontrakt er animatør Tor Engdal aktuell med tegneserieboka «Lapskaus: Biff Tartar og Hønsesuppe» fra ÜberPress. Serienett har tatt en prat med mannen

På Raptusfestivalen ga du inntrykk av at du synes animasjonsstudiet i Volda er litt for langt. Mener du det?

Det var litt halvt om halvt. Det var veldig greit å lære det grunnleggende, men ikke alt jeg lærte etterpå har jeg hatt like god bruk for. Kurset er nok ikke det samme nå som da jeg gikk der, jeg vet de har gjort noen endringer. Men profesjonelt har jeg møtt mange som er selvlærte etter å ha jobba intensivt i et eller et halvt år. Og de er grådig flinke. Ut fra den lille erfaringen jeg har med bransjen så er det ikke sånn at de spør så mye etter karakterer og den slags. Hvis man virkelig vil jobbe med animasjon bør man prøve å få gjort det profesjonelt så fort som overhodet mulig, og ikke gjemme seg bort i tre år. Men det går også an å kombinere, hvis man prøver å jobbe med det samtidig som man studerer. Hvis det lar seg gjøre, så er det helt prima.

Tor Engdal på ÜberPress-stand under Raptusfestivalen

Animasjon er altså hovedbeskjeftigelsen din. Hvor jobber du nå?

Akkurat nå ser jeg meg om etter ny jobb. Jeg har jobbet ved Studio Soi i Tyskland. Jeg fikk høre om den via en bekjent som jobbet der før meg, og anbefalte det. Der jobbet jeg i tre sesonger – vi får kontrakt fra sesong til sesong på tv-serier – på Cartoon Networks «The Amazing World of Gumball».

Tor Engdals Deau Expo fra ÜberSci-Fi

I høst kommer du med din første tegneseriebok, «Lapskaus: Biff Tartar og Hønsesuppe» fra ÜberPress. Hva har du laget tidligere av tegneserier?`

Sammen med noen medstudenter i Volda hadde vi et lite kollektiv som het Seriereiret og lå på Nettserier. Det gikk mest i striper, men jeg lagde mye helsider på trass, for jeg hadde ikke lyst til å lage striper. Stort sett tegnet jeg bare innfall jeg hadde. Så lagde jeg en historie til antologien ÜberSfi-Fi, og «Biff Tartar», den første historien i «Lapskaus» var også i på trykk i ÜberFantasy.  Jeg likte den, og ville laget mer. Så jeg fortalte Are [Edvardsen] at jeg holdt på med mer, og han hadde lyst til å trykke det når det ble ferdig.

Fra Biff Tartar

Hvordan vil du beskrive denne serien? Hva handler den egentlig om?

Den første historien handler om en mann som har vært på eventyr, og kommer hjem med post-traumatisk stress. Han er hjemsøkt av eventyret han har vært på, og sliter med å skille mellom hverdagen og eventyret, som han gjenopplever i flashbacks. De blir utløst av kona hans, så det blir veldig stressende for henne også. I den andre historien har kona havnet i en litt uheldig situasjon, og blir jaget til skogs, der hun får bo hos et mystisk vesen. Historiene henger sammen, og jeg har lyst til å lage mer senere. Å lage tegneserier er så gøy at det kommer jeg ikke til å gi meg med.

Fra Hønsesuppe

Rent visuelt har tegneseriene dine mye dybde, skygg og fargenyanser. Hvordan skaper du disse effektene?

Til alle vanlige farger som dekker store flater, og som ikke er høylyst eller veldig intensivt, vil jeg alltid har minst 50 % grått. Så prøver jeg alltid å holde fargetemaene for visse settinger. For eksempel hvis det er noe som foregår om dagen prøver jeg å ha så lite rødt som overhodet mulig, og så lite gult som mulig hvis det er på natten. Å unngå visse farger for visse tema synes jeg hjelper til å få et helhetlig uttrykk.  Og så har jeg egentlig ganske store fargefelt som jeg legger variasjoner inn i, veldig grovt. Ting som er nærmere varmen eller lyskilder, blander jeg inn hakket mer gult i, og ting som er lenger vekk fra varmen eller lyskilden blir mer blå. Jeg jobber digitalt, og bruker et eget skyggelag som er gjennomsiktig. Man ser det ikke, men det fungerer som et filter.

Grunnlaget er: Hva er fargen på himmelen?  Det er ikke alltid at man ser himmelen, men jeg må alltid ha tenkt ut at her skal himmelen være blå, for eksempel.  Hvis det ikke er noen himmel, kjører jeg som regel bare veldig mørk blå.

Fra Biff Tartar

Har du rukket å få noen respons på «Lapskaus»?

Ja, det har jeg. Mesteparten av responsen kommer fra venner som jeg har vist den til, mange av dem profesjonelle illustratører som jobber i mediebransjen og den slags. Det som jeg er særlig fornøyd med, er at selv når jeg viser den til tyskere eller italienere eller den slags, og serien er på norsk, så greier de likevel å følge den ganske bra og få med seg store deler av handlingen. Det er noe av det som jeg er mest fornøyd med.

Fra Hønsesuppe

På Raptus ga du inntrykk av å være veldig opptatt å fortelle mest mulig med bilder når du lager tegneserier. Har du alltid hatt et bevisst forhold til akkurat det?

Om det alltid har vært så bevisst, vet jeg ikke. Det er en personlig smakssak. Men jeg liker veldig godt å se folk som er flinke til å fortelle så mye som mulig med tegningen. Jeg bruker ganske mye tid på å velge farger og fargelegging og den slags, og da synes jeg at etter den tida og energien som har gått med, bør jeg bruke det maksimalt til å fortelle hva jeg vil – Og ikke sette den visuelle presentasjonen i skyggen av en masse dialog som skal forklare ting. Måten jeg tvinger meg selv til det på, er ved at jeg lager som regel et sideoppsett for å se hvor mye jeg faktisk klarer å få formidlet uten å lage dialog. Når jeg har gått over det en to-tre ganger og det fremdeles ikke gir mening, da tillater jeg meg å legge til forklarende dialog. Jeg synes i alle fall jeg skylder min egen smak, og energien det tar å lage tegningene, å la tegningene få hovedfokuset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *