Totalmeta

Totalmeta

«Den Fjerde Veggen» er en historie som bare kan fortelles én gang, i alle fall på norsk.

Vår navnløse heltinne våkner opp ved et flykrasj midt i ørkenen, uten å kunne huske noe, og følgelig uten å forstå hva som har skjedd, og hvordan. Og det er ikke det eneste som er galt. Av en eller annen grunn føles det som om livet hennes nettopp er begynt, og selv landskapet rundt henne gir ingen mening, ved nærmere øyensyn.

Slik begynner debutanten Thomas Falla Eriksens tegneseriealbum, «Den Fjerde Veggen», og om ikke tittelen alt hadde røpet det, forstår leseren veldig fort hva som er seriens tema: Figurer som vet at de befinner seg i en tegneserie. Ikke at ordet «tegneserie» brukes, men ordet «serie» forekommer flere ganger. Historien er ikke subtil, og det kan den heller ikke tillate seg å være, for alt handler om metakonteksten.

Et åpenbart problem med bruk av metakontekst i tegneserier er at det er ikke så oppfinnsomt som det høres ut til. Virkemiddelet er gammelt, og de fleste varianter av meta er allerede prøvd ut i dette mediet. Falla Eriksens innfallsvinkel er å gjøre serien til en historie om heltenes flukt fra serien, og dermed også fra tegneren. Vår heltinne møter en garvet veteran fra mange serier, «Ed», og sammen legger de en fluktplan.

Jeg tror serieskaperen er klar over at historien har begrenset verdi utover selve ideen. Derfor handler alt om selve ideen. I de fleste tegneserier som har slike innslag er meta bare et virkemiddel, eller en «twist». Men ved å lage en serie som utelukkende dreier seg rundt mediebevissthet, og hva figurene gjør med denne bevisstheten, har Thomas Falla Eriksen greid å produsere noe som er litt mer unikt.  Unikt nok, i alle fall, til at historien som sagt bare fortelles én gang.

Er dette nok til å gjøre «Den Fjerde Veggen» til en interessant tegneserie? Til det vil jeg si et lett tja. Serieskaperen utnytter metakontekstens virkemidler for alt det er verdt, og historien har en god dramaturgisk oppbygging med noen små overraskelser her og der. Men straks leserne er innforstått med konseptet, kan de forutse historien i grove trekk.

Et annet problem med en historie som «Den Fjerde Veggen», er at det er nærmest umulig å lage en «twist ending» når serien er bundet opp mot meta-konseptet. Falla Eriksen prøver likevel, på de aller siste sidene, men uten å komme opp med noe som overrasker eller tvinger leseren til å tenke seg om. Jeg tror jeg forstår hvor serieskaperen vil; heltinnen tror det er mulig for henne å flykte til den virkelige verden, noe som det i tråd med seriens egen logikk ikke er, men han lykkes ikke med å så tvil om dette.

Når så mye er sagt har Thomas Falla Eriksen andre virkemidler som bidrar til leseopplevelsen. Tegningene hans, f.eks. er utsøkte. De minner mest av alt om forsiktig modernisert popkunst, og er akkurat stiliserte nok til å underbygge det uvirkelige ved historien. Et annet retro-aspekt ved serien som det er lett å falle for, er oppbyggingen av selve historien som en klassisk actionserie, noe som også synes i tegnestilen, selvsagt. Uten at jeg vet hva tegneren har lest, virker europeiske spenningsserier fra Tempo-perioden og framover som et naturlig referansepunkt.  Kjærligheten til mediet skinner klart igjennom. Stilistisk er ikke «Den Fjerde Veggen» like original i tegning som i konsept, men Falla Eriksens visuelle valg er svært viktige for den tiltalende helheten.

 

Den Fjerde Veggen
Av Thomas Falla Eriksen
ISBN 978-82-922226-68-1
80 sider
220 kr.
Jippi Forlag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *