Vel overstått «pilot»

Vel overstått «pilot»

– Vi har hatt noe av en gullalder for norske stripeserier. Are Edvardsen tror det kan komme en ny gullalder for andre norske serier. Med helgens festival «Bergtatt» prøvde han å få slike serier fram i lyset.

I likhet med flere tegneserierelaterte, bergenske kulturarrangement de siste par årene, foregikk Bergtatt i sin helhet på bokkafeen Amalies Hage på Bergen Offentlige Bibliotek. I enkle former, men uten nevneverdige problemer, ble en gjesteliste bestående av fem norske serieskapere trukket fram.  Arrangørene kaller gjennomføringen av den første Bergtatt-festivalen for en «pilot».

Regine Toften Holst, opprinnelig fra Honningsvåg, nå bosatt i Bergen, har holdt på med tegneserier mye av sitt 25-årige liv, med bakgrunn fra Bjerkely folkehøgskole (et år) og animasjonslinja på Volda (bachelor). Etter flere års aktivitet på nettserier.no fullførte hun i fjor sitt første større, profesjonelle arbeid – «7 Bok 2: Monstermanetene» (med hjelp fra seriens forrige tegner, Kenneth Iversen).  Det var tilfeldig at hun fikk jobben; hun bodde en Kristiansand da Iversen og forfatterne lette etter hjelp til å fortsette serien. Hun innrømmer at boka ble til under tidspress, men det ser ut som hun får bedre tid med neste bind (som hun skal tegne helt selv). Tredje boka i den norske superheltserien 7 kommer, men ikke i år. Regine ser for seg «et mer polert uttrykk» i bok 3, muligens i mer amerikansk retning.  Mens hun venter på klarsignal til å starte dette arbeidet, prøver hun å utvikle en av sine egne serier, en alternativ fantasy.

F.v. intervjuer Fredrik Rysjedal og John S. Jamtli

John S. Jamtli snakket naturlig nok mest om sin nyeste serie, krigsfortellingen «Sabotør», og også en del om stilarten han hadde valgt. Som så mange andre var han begeistret for Krüger & Krogh, men ettersom teamet så langt bruker flere år på et tegneseriealbum, fikk han heller tegne noe selv i samme stilen for å korte ned ventetiden.

John oppdaget at det var mange regler i den fransk-belgiske tegnestilen som han bruker i «Sabotør», men det har også sine fordeler; jobben gikk fortere når han hadde lært seg reglene. Intervjuer Fredrik Rysjedal mente at tegnestilen også hadde «litt Aukrust» over seg. – Mer Todd McFarlane, svarte John, som også tok inspirasjon fra Spawn i ungdommen. Og han la til – Skulle gjerne sagt at Kjell Aukrust var den største inspirasjonen, men det er Tome & Janry. Og før nevnte Krüger & Krogh er mye å leve opp til. Jeg er illustratør mer enn forteller, forklarte John videre. – Skal jeg skrive, må det være om noe jeg kan forholde meg til. Som Dass, som hadde tilknytting til hjemfylket Nordland, eller Sabotør, der hovedpersonen er modellert etter bestefaren hans. Den historiske researchen var omfattende, og på festivalen solgte han også fanziner som beskriver nettopp denne prosessen.

F.v. Malin Falch og Regine Toften Holst

Selv om det kan være vanskelig å måle hvor mange av tilhørerne på en bokkafe som er kommet ens ærend for å fåp med seg et kulturarrangement, var det merkbart større publikum på festivalen innen Malin Falch kom på podiet – Inkludert flere barnefamilier. Hun fortalte om hvordan serien «Nordlys» ble til, opprinnelig som en skoleoppgave, mens hun studerte design i San Fransisco. Det var også her at hun lærte seg å illustrere i en stilart som virker fin. I barndommen irriterte hun seg over at tegneserier alltid så litt «kjipe» ut, og lurte på hvorfor de ikke kunne være like vakre som i en tegnefilm. Egentlig studerte hun for å jobbe med «concept art» for film, spill eller tv. Men hun ville lage noe som var hennes eget. Derfor videreførte hun «Nordlys».

-Det blir flere bøker [i Nordlys-serien] hver gang noen spør, kunne hun fortelle. -Først sa jeg tre, nå sier jeg fem. Og hun har flere planer; da hun tok imot spørsmål fra salen var det et barn som spurte om Nordlys blir film (for sånt har vel barn kommet til å forvente av en tegneserie i vår tidsalder), og Malin innrømte at hun hadde et mål om å lage film av serien. Litt mer umiddelbart blir det også Nordlys julehefte, allerede i år, en nyhet hun kunne avsløre på Bergtatt. I alle fall har Egmont gitt grønt lys til et slikt hefte, hvis hun greier å tegne det ferdig tidsnok.

F.v. intervjuer Are Edvardsen og Ida Neverdahl

Ida Neverdahl er vel kjent, og har på få år laget og gitt ut tegneserier av mange ulike slag. På tidspunktet for festivalen var hun mest aktuell med «Jojo»-samlingen fra Norsk Barneblad og reiseskildringen «Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt?». Og selv om hun disse ble diskutert, satte hun av en del tid til å diskutere den forrige reiseskildringen, «Moskva» fra 2013, og til og med om en Russlands-reise som hun foretok i ettertid, og som nesten kunne vært verdt en egen tegneserie.

F.v. intervjuer Are Edvardsen og Øyvind Lauvdahl

De fleste av gjestene er ganske nye i bransjen, men Øyvind Lauvdahl er et unntak. Han debuterte som serieskaper med en serie enruters gags i bladet Larsons Gale Verden fra 1997 til 1998, før han valgte å gå i en mer eksperimentell retning med sine «Fragmenter», først i antologiene «En Samling Fragmenter» på Pokus Forlag, senere i Forresten.  Han oppdaget at tegneserie-fragmentene hans lot seg redigere sammen til å skape helheter uten at han hadde tenkt på det. Han har fortsatt å eksperimentere med seriene sine på Instagram, der han har fått en internasjonal fansakre.

Når det gjelder trykte tegneserie var den forrige boka hans «Kinatown» (2014), en videreføring av «Torsken Bel Air» (2003), begge etter manus av Jens K. Styve; Hans nyeste tegneseriebok, «Kjære Sorgenfri» som ble lansert på Bergtatt denne lørdagen, er en samling med lett humoristiske reisebrev som han lagde til gatemagasinet Sorgenfri (Trondheim) sine julebøker i mange år. Gjennomgangsfiguren er en klassisk, parodisk oppdagerskikkelse: Øyvind beskriver ham som «den store jegeren som utforsker det mørke kontinent – nemlig Finnmark».

Det hører med til historien at Øyvind Lauvdahl opprinnelig er nordlending (i likhet med Jamtli er han fra Mo i Rana). Dette hindrer ham ikke i å portrettere sin «stedfortreder» i Kjære Sorgenfri-serien, «Onkel Reisende Øyvind», i  som en naiv og godmodig søring. Tre av fem gjester på «piloten» til festivalen Bergtatt var faktisk nordlendinger, uten at dette ser ut til å ha vært veldig bevisst ved valget av gjester.

 

(Øverst: F.v. Intervjuer Are Edvardsen og Regine Toften Holst)

 

Les også:
Vil fokusere på nye serier

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *