Denne uken åpner Grafills store mangautstilling. Men når ble manga publisert her hjemme for første gang?
I dag åpner “Manga Hokusai Manga” på Grafills hus i Oslo. Denne turnerende utstillingen er en reise gjennom mangaens historie, og strekker seg tilbake til den japanske kunstneren Katsushika Hokusai (1760-1849). Her kan man se Hokusais skisser, tegninger og tresnitt side om side med moderne manga. Tegneserieskapere som Utagawa Kuniyoshi, Kawanabe Kyōsai, Ichikawa Haruko, Igarashi Daisuke, Kyō Machiko, Nishijima Daisuke, Okadaya Tetuzoh, Shiriagari Kotobuki og Yokoyama Yūichi er også representert i utstillingen. Den står fremme fra 30. oktober til 23. november. Utstillingskonseptet er utviklet av Jaqueline Berndt fra Stockholms universitet, mens Itō Yū og Takahashi Mizuki er kuratorer.
Med en slik stor utstilling, er det relevant å se på mangaens historie, for manga er ikke bare er et moderne fenomen i Norge. Allerede i 1916 hadde ukebladet Allers en japansk tegneserie på trykk. Dette var «Abuhachi og Toraji’s eventyr» av Rakuten Kitazawa1. Kitazawa regnes som en av de første profesjonelle mangakunstnerne i Japan, og han blir sett på som en nøkkelfigur i utviklingen av begrepet manga slik det brukes i dag. Tegneserien stammer opprinnelig fra bladet Tokyo Puck, der Rakuten Kitazawa var en viktig bidragsyter. Der ble den publisert i 1915. En interessant detalj er at tegneserien er trykt i Allers med leseretning fra høyre mot venstre, slik som det er vanlig for manga.
«Abuhachi og Toraji’s eventyr» skulle vise seg å være et engangsfenomen i Norge. Et lite utvalg av anime var tilgjengelig på norsk leievideo gjennom 80-tallet (alltid på barnehyllene), men det var ikke før i 1986 at man kunne lese manga på ny i Norge. Da ga forlaget Gevion ut tegneserieboken «Gen: Gutten fra Hiroshima» av Keiji Nakazawa. Dette er en viktig utgivelse, og Nakazawa regnes som en viktig stemme innen historiske tegneserier i Japan. Gjennom “Gen” utfordret han japanske tegneserielesere ved å skildre følgene av bruken av kjernefysiske våpen sett fra et personlig ståsted. I Japan er “Gen” utgitt i hele ti bind, så norske lesere fikk bare se en liten del av et verk han brukte fjorten år på. Den oversatte boken som starter i april 1945, skildrer atomangrepet på Hiroshima. Senere bind forteller om Gens oppvekst under den amerikanske okkupasjonen.
Det kan være verdt å nevne at den norske utgivelsen har leseretning fra venstre mot høyre. Dette ble gjort ved å speilvende de opprinnelige sidene.
Etter «Gen: Gutten fra Hiroshima» var det ikke manga å se i norske bladhyller på mange år. Både svenske og danske forlag prøvde ut ulike japanske tegneserier i både hefter og bøker, mens norske forlag ventet helt til 2003. Da kom antologien “Manga Mania” på markedet. Fra 2003 og fremover ble det også satset på enkeltserier som “Ranma ½”, “Dragon Ball”, “Mesterdetektiven Conan” og “One Piece”. I 2005 dukket antologien “Shonen Jump” opp etter at “Manga Mania” gikk inn, og siden kom det også flere bokserier og enkeltutgivelser på markedet. Felles for de fleste av dem, er at de ikke ble fullført på norsk.
I dag er det få japanske tegneserier som utgis på norsk. Mens utgivelsene fra 2003 og utover var en del av massemarkedet og var tilgjengelige i både dagligvarebutikker og kiosker, må man i dag oppsøke spesialbutikker eller bokhandlere som tilfeldigvis har titlene inne. Der kan man også finne engelskspråklige mangabøker, og i spesialbutikkene er utvalget av slike utgivelser mye større enn det man finner av manga i norsk språkdrakt.
I boken «100 års folkelesning fra Bladkompaniet» hevder forlagsmannen Dag Lønsjø at den norske manga-boomen på 00-tallet tok slutt fordi forlagene overivrig sendte ut for mange titler samtidig. Kanskje var det derfor Outland Forlag til slutt tok opp tråden i en mindre skala. I senere år har de gjenutgitt noen spesielt populære titler som Dragon Ball Z (med nye spin-offs) og One Piece på norsk. I tillegg oversetter de også sporadisk nye titler som Mitt Helteakademia og Silhuett av en stemme.
Forsidebilde: Utsnitt fra utstillingsplakaten til «Mange Hokusai Manga».
- «Allers og tegneseriene», artikkel av Kristian Hellesund i Willy på eventyr julehefte 2020 https://www.comics.org/issue/2164202/ ↩︎
