På den samiske nasjonaldagen ser vi på noen av de mest markante, til tider kuriøse eksemplene på samer i tegneserier, det være seg gjesteopptredener eller hovedpersoner.
1. Kunsteren Sunna Kitti fra Inari i Finland står bak den episke og imponerende fantasy-fortellingen «Jettens morgen». Den kom på norsk i 2020. Handlingen er lagt bortenfor den nordligste stjernen, hvor Isak finner en gammel verden, der det øde landet styres av de siste jettene. De omtaler samer som solens sønns arvinger og overfører til ham deres del av arven. Men Isak må selv finne arven, som jettene har mistet. Kunstneren har laget en egen fri fortsettelse av Anders Fjellners epos’ «Solsønnens frieri i jettenes land».
Bilde: ČálliidLágádus.
2. Flåklypa julealbum 2018 byr på den samiske figuren Juri Filpisjärvi (forsidebilde), som er hentet fra Kjell Aukrusts Flåklypa Tidende. Fram til og med 2021 ble Flåklypa-albumene skrevet av Haakon W. Isachsen og tegnet av fransk-danske Thierry Capezzone. – I juleheftet ga jeg ham en datter, slik at han hadde en å samtale og samhandle med. Under arbeidet leste jeg meg opp på samer og det samiske, og når det gjaldt samisk tro brukte jeg i hovedsak boken «Hva vi tror på» av Aage Solbakk. Til språket fikk jeg kyndig hjelp fra Helen Blind Brandsfjell via Aajege, samisk språk- og kompetansesenter, sier Isachsen til det samiske avisen Avvir.
Bilde: Egmont
3. I høst kom Terje Wollmann og tegner Kristoffer Karlsen ut med et nytt album om søskenparet Nils & Magga. som bor hos foreldre i Finnmark. Det kom ut på både nordsamisk, sørsamisk og kvensk. Leseren blir kjent med Nils og Magga sitt fargerike univers gjennom lek, søskendrama og hverdagsepisoder, og en rikholdig drømmeverden innen den samiske myteverden. Wollmann sier til Avvir at han ville lage en historie han selv ville lest i sin oppvekst i Finnmark.
Bilde: Vintereik forlag.
4. I Donald-juleheftet «Helt på vidda» fra 2014 finner vi flere samiske tegneseriefigurer, med artige navn som Greta Gravo og Kálle Keskitalo. Førstnevnte er gruvebestyrer og sistnevnte leder speidertropp og paraskiing. Såpass ettertraktet var bladet at det ble utsolgt i Troms og Finnmark i sin tid. Den ble tegnet av Arild Midthun og forfattet av Knut Nærum og Tormod Løkling. – Tanken var å lage en norsk western, en Northern, hvor vi kunne ha med lassotriks, reintjuver og harde tak i barsk natur. Pluss Julenissen, siden det tross alt er en julefortelling. Men det var et poeng å vise at guttene og jentene i samespeideren lever et liv som både ligner og ikke ligner det Ole, Dole og Doffen er kjent med. Ungene nordpå kjører snøscooter og kan kaste lasso, men de har også siste utgave av nettbrett, kommenterer Nærum.
Bilde: Egmont
5. At en same har hatt en viktig rolle i en Lucky Luke-historie vil nok overraske mange Korthistorien heter «Un Lapon au Canada» og er fra 1981. I Norge kom den ut i bladet Fantomet, og senere som julehefte i 2004. Innledningsvis kan serieskaperne Morris og Goscinny virke veldig fordomsfullt innstilt til den nyankomne i kofte på prærien. Utseendet til den samiske figuren ser ut som han kommer fra Sibir. Men snart blir Lucky Luke imponert over hvor dyktig, kunnskapsrik og ikke minst hvilke overlevelsesevner han har. Han redder Lucky Luke fra en farlig bjørn, og de to skilles som venner. *
Bilde: Egmont
6. Albumene om hesten Rosita var de første tegneseriene som ble publisert på lulesamisk. Det første kom i 2013 og det andre i 2014, skrevet av Harald O. Lindbach og illustrert av Bjørn With. I første album er Rosita kløvhest i fjellene i Salten på sommeren, mens i andre er det sent på høsten og det nærmer seg jul. Begge historiene inneholder fortellinger fra det samiske Nord-Salten.
Bilde: Harald O. Lindbach & Bjørn With. Iđut 2017
7. Neil Gaiman er kjent for sin detaljerte kunnskap om alle verdens mytologier, og han har blant annet laget en meget underholdende bok om nordiske myter. Mindre kjent er at en sjaman fra samisk mytologi, alderman Leib-Olmai, dukker opp i Sandman (Sandman vol 2 # 44, del fire av føljetongen «Brief Lives», senere samlet i Sandman-seriens bind 7) Leib-Olmai har overnaturlige evner og omdanner seg blant annet til en bjørn. Han leser tegn i naturen, og blir bekymret, når det er nordlys på midtsommernatta.
Bilde:DC Comics
8. «Samegutten Jompa» er trolig den første tegneserien i Norge med en samisk figur som hovedperson. Den ble trykt i Nationen og en rekke lokalaviser på 1950-tallet , og ble ble tegnet av Kaare Bratung. Dette er en tegneserie som også inneholdt fantasyelementer. Jompa er en ganske enkel figur og må forstås i forhold til sin samtid. Kreditt:
Bilde: E-O
9. Forfatter og illustratør John Jamtli har en same med i tegneserien om Petter Dass (DASS, 2016) for å underbygge Herr Dass sitt forferdelige syn på urbefolkningen i Norge. -Når en først hører om en tegneserie om Petter Dass kan en tro at det er en hyllest til dikterpresten, men om man bare åpner og leser de første sidene skal nok satiren fort sette inn. De kristnes syn på samer er jo godt dokumentert, og i tegneserien trekker vi fram en rekke forkastelige holdninger og meninger som Helgelands store stolthet sto fram med, blant annet hans negative syn på samer, sier Jamtli.
Bilde: Kickasscomics
10. «Kjære Sorgenfri» av Øyvind Lauvendahl er en reiseskildring i tegneserieformat, som er riktig så elegant utført. Det handler om en persons reiser i Nord-Norge hvor han lærer om både natur, folk, kultur og tradisjoner, I i bind to møter vi en fyr som representerer det pitesamiske språkområdet. Drakten han bærer er modellert etter dertilhørende kultur. – Kjære Sorgenfri er fiksjon, ikke sakprosa, men jeg håper allikevel jeg har truffet greit både hva angår pitesamisk bekledning og rettskrivning, kommenterer Lauvdahl.
Bilde: Überpress
Denne artikkelen ble første gang offentliggjort i Avvir den 24. desember 2021, men teksten er bearbeidet for Serienett.
