Tegneserieturist på Gran Canaria

Det spanske tegneseriemarkedet er ikke hva det en gang var, basert på en butikkleting på Gran Canaria. Men ennå skjer det mye spennende.

Spania har mange dyktige tegneserieskapere. Flere av dem har vi sett i norsk språkdrakt, men veldig ofte handler det om arbeid som ikke er kreditert. En rekke tegneserieforlag i Storbritannia, USA og Tyskland har brukt spanske tegnestuer for å få ferdig materiale til tegneserieutgivelsene sine. På seksti-, sytti- og åttitallet snakker vi først og fremst om britiske krigsblader, tegneseriehefter for jenter, amerikanske skrekktegneserier, tyske westerntegneserier og dyretegneserier. Titler som Kamp-serien, Tuppen, Lillemor, Sølvpilen, Buffalo Bill og Bessie hadde gjerne serier som var tegnet ferdig i Spania.

Den spanske tegneserieskaperen Carlos Gimenez har tegnet livet i en slik tegnestue i den selvbiografiske tegneserien «Los Profesionales». Her kan man følge livet i studioet Selecciones Illustradas i Barcelona, der tegnerne nærmest drev med industriell produksjon av tegneserier. Los Profesionales er utgitt på norsk som biserie i Serie Spesial på åttitallet. To album kom på dansk fra Interpresse.

Den spanske egenproduksjonen av tegneserier er mindre kjent i Norge. Noen humorserier har vi sett, som «Flipp & Flopp» (Clever & Smart) og «Super-Egon». Tradisjonelt har det vært laget tegneserier i mange genrer for et massemarked med et godt distribusjonsnettverk. Carlos Gimenez har selv beskrevet sine møter med slike tegneserier i «Barrio» og «Paracuellos». Den sistnevnte er også utgitt på norsk i Serie Spesial. Der het tegneserien vanligvis “Barnehjemmet”, men enkelte avsnitt er også utgitt under det opprinnelige navnet. Tegneserien kommer i år med nye samlebøker i Danmark fra Forlaget Zoom. Gimenez skildrer positive opplevelser med tegneserier, og et system der det var lett å få tak i slike. I tillegg til kiosker og tobakksforretninger, fantes det også egne utsalg der man kunne leie dem. Dette tyder på et populært og bærekraftig system der tegneseriene både hadde stor utbredelse og var en økonomisk suksess for utgiverne.

Da jeg nylig besøkte Gran Canaria, var det interessant å sette seg inn i hva som fantes av tilgjengelige tegneserier. Jeg var innom byer som Arguineguin, Puerto Rico og Las Palmas, og jeg tok meg også en god runde på øyens hovedflyplass. Førsteinntrykket er at tegneserier ikke er lette å finne lenger. Jeg har aldri besøkt fastlands-Spania, så jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag på hva som man kan forvente å finne av tegneserier i spanske utsalg, men jeg hadde et håp om at turiststedene i det minste kunne by på noen spanskspråklige tegneserier i kiosker eller bokhandel. I Puerto Rico og Arguineguin fant jeg rett og slett ingenting. Det kan godt være at jeg ikke var innom de riktige stedene, men verken kjøpesentre, kiosker eller dagligvarebutikker hadde tegneserier inne. Jeg fant ingen bokhandel i disse byene, så det kan godt være at det finnes slike med et visst tilbud.

Flyplassen hadde flere Relay-kiosker både før og etter sikkerhetskontrollen. Disse kunne tilby et brukbart utvalg av spanskspråklige ukeblader, mens tegneserieutvalget i stor grad var tegneserier for barn pakket i plast. Her og der dukket det opp tegneseriealbum som Flipp & Flopp og Asterix på spansk.

Las Palmas viste seg å være det beste stedet for tegneserier. Jeg lokaliserte tre spesialbutikker, og først tok jeg turen til «The Quest». The Quest var i hovedsak en butikk for de som interesserer seg for japanske titler. Her var det manga i hylle etter hylle, og manga har en lang historie på det spanske markedet. Lenge før amerikanske og skandinaviske forlag begynte å gi ut slike, satset forlag i Spania på japanske tegneserier. Enkelte utgivelser skal ha vært i salg allerede på syttitallet.

I nabogaten til The Quest befinner «Urban Comics» seg. Åpningstidene må ha skilt seg fra det som stod som et oppslag på inngangsdøren. Da jeg kom til butikken, var den stengt. Utstillingsvinduet var tapetsert med forsider fra amerikanske superhelt-tegneserier, og inne i butikken kunne jeg skue ulike utgivelser innen genren. Det var ikke mulig å se om det var spanskspråklige eller engelskspråklige utgivelser som fantes der. Ellers så dette ut til å være en typisk forretning for de som interesserer seg for populærkultur generelt. En tredje butikk, «Moebius», ble ikke besøkt, men etter nettsiden å dømme har den et godt utvalg innen den niende kunstart.

Jeg var innom et par kjøpesentre og fant enkelte kiosker. Utvalget minnet om det jeg fant på flyplassen. Hvis de hadde tegneserier, så gikk det først og fremst i plastpakket materiale samt et og annet album. Da var det mye mer interessant med bokhandelen jeg var innom like ved The Quest og Urban Comics. Den hadde flere hyller med tegneserier.

Utvalget var variert, men alle tegneseriene var på spansk. I hovedsak var det oversatte titler som utgjorde det meste som var i hyllene, og her kunne man finne blant annet superheltserier, fransk-belgiske album, og mer moderne tegneserieromaner. En rekke spanskspråklige titler var i salg, og flere titler så meget spennende ut. Her og der dukket det også opp sør-amerikanske utgivelser. Det var fristende å ta med seg en del tegneseriebøker, siden spanske tegneserieromaner ytterst sjelden oversettes til norsk. Enkelte titler som jeg på forhånd hadde bestemt meg for å se etter, var ikke å finne. For eksempel driver enkelte spanske forlag på med utgivelser av ulike klassiske tegneserier i restaurert form som ikke finnes utgitt i samleutgaver på for eksempel engelsk.

Når man ser på forlagenes hjemmesider, virker det som om det skjer mye spennende i spanske tegneserier akkurat nå. Det avspeiles ikke i kioskhyllene på Gran Canaria. Det spanske massemarkedet for tegneserier virker der til i stor grad å være historie, og det er ikke lett å finne tegneseriebøker hvis man ikke vet helt konkret hvor man skal lete. I mitt tilfelle betyr det at jeg vil ta turen innom Moebius neste gang jeg er i Las Palmas, og da skal jeg også gjøre et forarbeid i forhold til hvor det finnes bokhandlere som selger tegneserier.



Forsidebilde: Spansk utgave av Jasons «God natt, Hem» i en spansk bokhandel
Alle fotografier av Kristian Hellesund

2 tanker om “Tegneserieturist på Gran Canaria

  1. Som tidvis fastboende på øya kan jeg understreke riktigheten av artikkelen her. Men Purto Rico er ikke en by, det er et turistprodukt, Argueneguin er nok en by, men helt overtatt av eldre nordboere (‘Norges største gamleheim’) – så i disse to byene er det fåfengt å lete etter noe annet enn kjendismagasiner og sport (fotball)-aviser og -blad. Situasjonen er den samme i Playa Inglés, som for det meste er en hotell/barfokusert turistmaskin. Hvis man tar turen til Vecindario og bruker en dag for å snoke rundt der kan man garantert finne mye rart. Jeg kjørte gjennom en bakgate og så både vinyl- og brukthandel (men kunne ikke stoppe, dette er en by man må vandre rundt i). Muligens vil man kunne finne noe både i Telde og Galdar – byer der fastboende lokale bor – men Las Palmas, som er større enn Oslo – der finner man mangt. Så langt har jeg funnet små lokale bokhandler med godt utvalg av spansk Marvel-stoff. Skal ta noen bilder neste gang jeg er der 🙂
    Ellers husker jeg fra tidligere besøk på øya (70-80-tallet), ofte i embeds medfør (jeg arbeidet på et reisebyrå for lenge siden) at jeg kunne finne kiosker med svart-hvite hefter i magasinstørrelse, heldt med innhold av det dramatiske actionslaget. Hefter som kunne hete ZACK! Og WHACK! Osv. Slike kan man fremdeles finne, hvis man er så heldig å komme over en brukthandel, eller helst en loppis. Sistnevnte er det mange av, også i Playa Inglés (San Fernando-området), der fant jeg både hefter og ikke minst spanske 45-plater av ypperlig kvalitet.
    Interessant nok finner man ikke Bonelli-hefter, det er en kultur som ikke har fått fotfeste her (i motsetning til Kroatia).

  2. Da jeg var på Teneriff for noen år siden for å treffe spanske slektninger, fikk jeg god tid til å studere tegneseriemarkedet. Det jeg fant var at Marvel helvetet hadde slått til her også. Flere butikker som selger tegneserier, men det var stort sett tykke bøker med Marvel serier oversatt til Spansk ( tror de fleste var trykt i Latin Amerika eller Mexico). I en kiosk som solgte alt mulig og som lå på andre siden av gata av en av tegneseriebutikkene traff jeg på en eldre tegneseriesamler. Av nye serier var det stort sett utenlandske for barn i plast. Men han hadde reddet en del fra et en brann engang. Der gjorde jeg de beste kjøpene, selv om det fortsatt luktet røyk av de ca 60 år gamle seriebladene. Hvis man skal vite noe om fordums storhet i Spania. Så finnes det en bok som heter Tragados por rl abismo dom inneholder historien om spanske eventyr serier 1900 til 1966 av Pedro Porcel. Men jeg gjetter på at den nesten er umulig å få tak i, dessuten er den på spansk. Jeg leser heller ikke spansk, men den har likevel gitt meg innsyn hvor rikt tegneseriemarkedet var. På fastlandet i Aviles i Asturias provinsen var det litt bedre, men selv brukthandlene hadde begrenset mengde gamle spanske tegneserier. Det minner meg litt om Storbritania hvor det flyter over av butikker som selger Marvelbøker, mens det kan være vanskelig å finne engelske serier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.