Reklamekassettene var et typisk 80-tallsfenomen. Så utbredte var disse, at selv tegneserieforlagene prøvde seg å egne varianter.
Dette er en utvidet versjon av en artikkel fra januar 2007.
Et sikkert tegn på suksess for norske 80-tallsartister var hvorvidt du noen gang hadde blitt bedt om å lage en kassett full av reklame for Postens åttende underverk, Den Røde Boka (nevnte vi at den kan brukes i både Norden og Vest-Tyskland?). Iblant fikk også artistenes b-lag sjansen til å lage reklamekassetter, men de måtte nøye seg med mindre prestisjefylte prosjekter som forsikringsselskaper, idrettslag eller…tegneserier?
Det er lagd flere norske plater med tegnserietema – Geir Børresens Smurfeplater er det mest kjente eksemplet. Et annet godt eksempel er Arne Bendiksens ”Jul i Andeby”, der slagerkongen synger julen inn med diverse Disneyfigurer. Artikkelen min er imidlertid dedikert til de produksjonene som bare fantes på kassett. Disse kassettene er selvsagt ikke allment tilgjengelige lenger, men noen av dem er reddet over på digitalt format – Lovlig og ulovlig
Alle eksemplene jeg har greidd å finne (i to omganger til nå) ble produsert på første halvdel av 80-tallet. Tre av dem har dessuten det til felles at innholdet er skrevet, komponert og framført av de samme to artistene, nemlig:
Erling Bonde var en geskjeftig sanger, musiker og låtskriver på 70-tallet. Han begynte som medlem av den humoristiske visegruppa SNU og spilte seinere inn flere soloalbum der han blant annet tonesatte dikt av Arne Paasche-Aasen. Standardverket ”Norsk Pop & Rock Leksikon” (Vega Forlag, 2005) nevner ikke hva han har gjort siden 1980. Hans siste soloalbum var «Nei vi elsker» (Rose Music Mellow Madness, 1980), i følge Discogs. Sistnevnte nettsted lister videre opp ei juleplate og en håndfull reklamekassetter1. Nærmere undersøkelser, spesielt på YouTube-kanaler som trolig inneholder ulovlige opplastinger, beviser at han spilte inn enda flere reklamekassetter og rene kassettprosjekter enn hva Discogs har greidd å fange opp.
Tom Mathisen er nok et navn som flere drar kjensel på. Samarbeidet hans med Erling Bonde går tilbake til 70-tallet da de sammen dannet SNU. Senere skulle han bli han mer kjent for det langvarige og suksessrike samarbeidet med Herodes Falsk. Han var også ”Fortelleren” i Brødrene Dal.
Likevel får man inntrykk av at han, i likhet med Bonde, aldri sa nei til et reklamekassettoppdrag, så det er ikke rart at de to fant sammen flere ganger.
”Vi skal lure Skrue” – Andeby Nærradio
Hjemmet, 1980
Denne kassetten ble laget som reklame for bladet Onkel Skrue (populært kalt ”Kvakk!”), ikke Donald Duck & Co. Men siden ingen visste helt sikkert hvordan stemmen til Onkel Skrue skulle låte (som Harald Mæhle, oppdaget man senere), opptrer han ikke selv på kassetten. Bonde er programleder for Andeby Nærradio, og sammen med Mathisen er han også «B-Gjengen”. Opplegget er enkelt: Kassetten inneholder en «nærradiosending» med sketsjer og et musikkutvalg som består av halvparten coverversjoner av diverse listepoplåter og halvparten spesialsanger – To som B-gjengen synger om seg selv, to som de synger om Onkel Skrue, og til slutt en hyllest til hele Andeby. Produksjonen er amatørmessig, særlig når det gjelder sangene, og i ettertid framstår hele greia som en temmelig surrealistisk forestilling. På et tidspunkt kupper B-Gjengen Andeby nærradio. De blir arrestert mens de spiller en av sine egne sanger, og Politimester Fiks (Tom Mathisen) forklarer etterpå hvordan det gikk til: ”Disse skurkene voldte oss store vanskeligheter, men ettersom vi kjente disse skurkene fra før, voldte de oss ingen større vanskeligheter.”
Fantomet’s Nærradio
Semic, 1984
(Jeg bare siterer tittelen bokstavrett, og tar ikke ansvar for gal bruk av apostrof)
Bonde og Mathisen var tilbake, denne gangen for å lage nærradio dedikert til Norges (på den tida) nest mest populære tegneseriefigur. Rent teknisk var produksjonen var bedre enn på ”Andeby Nærradio”, men bare en liten del av kassetten hadde noe med Fantomet å gjøre. Sendingen åpner og begynner med ”Fantomets Tema” en fengende melodisnutt som ble brukt i reklamefilmer for Fantomet på 80-tallet, og inneholder ellers to sanger om trikothelten: På ”Sjefen” hyller Bonde den hardtslående hevneren mens ”Ånden som går” er en mer poetisk innføring i Fantomets verden. For øvrig består kassetten av kjedelige sanger, muligens materiale som Bonde og Mathisen hadde liggende til overs, og kjedelige sketsjer. Dette er faktisk en av de bedre:
-Har du sett den nye brannsjefen?
-Ja, det er han der borte i lys lue.
Mathisens makker Herodes Falsk har en gjesteopptreden på side to, men vittighetene hans er få og mildt sagt halvhjertede. De greier heller ikke å gjøre noen gode poenger ut av at Falsk er æresmedlem i Fantometklubben.
Fra utvalget av generelle sanger er det likevel verdt å nevne «Si du blir i kveld» fordi den må ha vært det melodiske grunnlaget for Falsk og Mathisens DeLillos-parodi «Tre Dildos2» («Hubaluba!» Sonet 1987).
Førstnevnte sang er for øvrig kreditert til den fiktive gruppa Det Våres.
Og «Fantomet’s Nærradio» fikk en slags renessanse i 2022, da kassetten ble relansert på CD gjennom Christer Falcks prosjekt «Norske albumklassikere». Denne fundraiser-serien har resultert i den lovlige digitaliseringen av en håndfull med andre reklamekassetter også, blant annet Tramteatrets «Naken greve jager neger med øks» (Dagbladet, 1982).
MAD – Værre enn Ålveis! Vol. 1
Semic, 1984
«Erru gærn, erru gærn….»
Vel, en kassett dedikert til bladet Norsk MAD kan ikke ha vært så vanskelig å få til riktig. Særlig ikke når en hadde med både Tom Mathisen og daværende MAD-redaktør Dick Kolby (Dag Kolstad). Bare dyng på med crazyhumoristiske sanger og sketsjer, så er du i mål. For Tom Mathisen var vel dette bare som en vanlig dag i Prima Vera. Kolby sørger for at tekstene til en viss grad er relevante. To av sangene er til og med inspirert direkte av bladet: ”Får Jeg Lov” handler om å barbere marsvin (eller «marsvin»; en running joke i MAD på 80-tallet) og ”Alle En Alf” er en hyllest til MAD-maskoten Alfred E. Neuman. Kassetten ble også skikkelig avertert i en aktuell utgave av bladet MAD, der det fulgte med illustrerte tekster3.
Hvis jeg skal komme med noen innvendinger, må det være at kassetten kunne inneholdt flere sketsjer – Bare to. pluss, en kort dialog. Mest interessant av disse er «Visekveld», en parodi på dialektbasert kulturformidling hos NRK, med Erling Bonde som en knotende programleder, og Tom Mathisen som en snøvlende visesanger. Denne sketsjen får fram et mindre brukt komisk talent hos Mathisen, nemlig evnen til å snakke kaudervelsk. Jeg undrer meg over at han ikke har brukt det oftere. Kanskje han var redd for å bli sammenliknet med mesteren på dette feltet, Harald Heide-Steen jr?
Selv om «Verre enn ålveis!» bare består av spesiallaget materiale fra originalartister, har den ikke blitt relansert i «Norske albumklassikere». «Fantomet’s Nærradio var kanskje mer av et fenomen?
Andre:
Pink Panter – Panterdansen
Abel Records, 1983
Denne utgivelsen finnes bare på kassett, ble avertert primært i Semic sine tegneserieblader på et tidspunkt da bladet Pink Panter var i ferd med å bli populært for alvor, og har Semics logo på forsida. Derfor regner jeg den som en reklamekassett. Artisten er Gunnar GP Pedersen Orkester, og selv om navnet Gunnar GP Pedersen ikke skulle si deg noe, så har han faktisk en ganske allsidig karriere som mediemann og kulturpersonlighet.
I likhet med «Fantomet’s Nærradio» er «Panterdansen» full av sanger uten relevans til tegneserien den averterer. Men GP gjorde sitt beste, og holdt seg til tema på fire av ti låter. Panteren og Inspektøren får hver sin sang, I «Den Rosa Panter» (tonesatt til Henry Mancinis berømte tema) og «Inspektørens tango». Tittelsporet «Panterdansen» er selvforklarende. Den ble aldri noen farsott, selv om dansetrinnene er illustrert i kassettfolderen. Til slutt blir Mancinis tema framført en gang til, denne gangen i en modernisert funky, post-disco-utgave.
Og hva ellers kan man egentlig forlange? Bonde og Mathisen greide ikke en gang å få mer ut av Fantomet, og Pink Panter er ikke «Onkel Skrues Liv og Levnet», akkurat.
For øvrig finnes det en svensk utgave av kassetten som i sin helhet tar utgangspunkt i materialet til GP4.
Stomperud og NM i gammaldans
Norsk Ukeblad, 1980-1985
I en episode som ikke har tålt tidens tann spesielt godt, er 87 og et par andre karer leie av at Stomperud bestandig skal spille til gammaldans på St. Hans-festen. Så de maler seg svarte i ansiktet og presenterer seg selv som «Ekte negrer» som skal spille «ekte negerjass» med «buggivuggi og mamba og sambo». Til å begynne med er publikum spente og fascinerte, men de fremmede rytmene blir snart for fremmede for et traust, norsk publikum. Det ender med at Stomperud (som for sikkerhets skyld ikler seg bunad og nisselue, bare så ingen skal være i tvil om hvem som står for det ekte norske her) og dragspellet hans redder stemningen og hele St. Hans-kvelden med gammaldans.
Jeg har ikke greidd å tidfeste denne episoden nøyaktig5, men innen Leif Isaksen overtok serien, var det nye tider; «negermusikken» hadde vunnet over polka og reinlender. Men under Isaksen forble Stomperud trofast mot sitt dragspell, såpass mye at han i 1980 utkom med sin egen gammaldanskassett, «Stomperuds Lørdagskveld», med musikk av Arnt Haugen og Sørum Låt & Klonkeri.
Tydeligvis var dette vellykket nok til at Stomperud i en periode ble maskot for Titano-festivalens NM i gammaldans. Stevnet på Geilo i 1981 resulterte i to nye kassetter, denne gangen med diverse artister: «Med Hæla i Taket» og «Så Gølve’ Gynger».
Det hører med til historien at Titanofestivalen ble grunnlagt så sent som i 1979, så de hadde kanskje behov for noe ekstra som kunne promotere den nye tilstelningen.
Til å begynne med satset Norsk Ukeblad skikkelig på disse kassettene. Hvert musikkinnslag ble innledet med en monolog skrevet av Leif Isaksen og framført av skuespiller Tom Tellefsen, som ga August Stomperud en ganske overbevisende stemme. Stomperud forble maskot for Titano-festivalens kassetter fram til 1985 men allerede med den fjerde kassetten (1982) endret man litt på presentasjonen. Leif Isaksen måtte selv spille Stomperud, og hvor mye kjærlighet han enn hadde til figuren, var han ingen skuespiller. Så Stomperuds nye «medvert», før nevnte Arnt Haugen, presenterte de fleste innslagene alene. På 84-kassetten var Isaksen derimot vert alene, og navnet Stomperud var fjernet fra coveret, med bare figurens portrett igjen. På 85-kassetten var ikke en gang Leif Isaksen med lenger.
Men Isaksen skammet seg aldri over August Stomperuds musikksmak. Side 2 på 1982-kassetten innleder han slik
«Je veit nå itte je, en kan si hva en vil om Mellodi Grand Priks og den måderne råkkeråll-musikken, men personlig fortrekker nå je en feiandes flott gammaldans-trudelutt, je.»
Titanofestivalen ble nedlagt i 2007.
- https://www.discogs.com/artist/750273-Erling-Bonde ↩︎
- https://open.spotify.com/track/2V0H2v7nnkUitr9piPSCpQ?si=214e83da71de4977 ↩︎
- http://www.minetegneserier.no/htmldb/f?p=100:6:12614431612296:VIEW::6:P6_UTGIVELSER_ID,P6_CS:20055,53DEFAA0E2791DF0 ↩︎
- https://www.discogs.com/release/31067627-Gunnar-GP-Pedersens-Orkester-Rosa-Pantern– ↩︎
- Episoden er med i samleboka «Petra og je» (Ernst G. Mortensens Forlag, 1985, side 12), som mangler årstall for originalpublisering. Men den aktuelle episoden er skrevet av Odvar Strand og tegnet av Thorbjørn Weea, noe som tidfester den til et sted mellom 1951 oog 1961 https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2015121548002/open ↩︎
