-Jeg prøvde en gang å skrive en roman uten illustrasjoner, det gikk ikke. Tegningene må alltid være med i bøkene mine, sier Anna Fiske. I mars kommer hun ut med ny barnebok.

Forsidebilde: Anna Fiske (venstre side) med Heidi Bøhagen, ansvarlig for program for barn og unge ved Litteraturhuset i Bergen. Nedenfor: Anna Fiske blir intervjuet på scenen under Litfest. Fotografi: Nils Vermund Gjerstad.

Serienett møtte Fiske (60) på Litteraturhuset i Bergen i forbindelse med LitFestBergen siste helg:

«Du har skrevet ganske mange bøker, spesielt når man regner med barnebøkene,» hørte Anna Fiske at en forfatter ble fortalt på scenen på en festival. – Da hadde jeg nettopp sittet i paneldebatt og fortalt om hvor viktig og grunnleggende barnelitteratur er, og at vi må respektere litteratur for barn og ungdom på lik linje med bøker for voksne. Barnelitteratur er ofte litt kortere tekster, og blir kanskje av noen sett på som noe som er enkelt å skrive. Men man sier jo ikke det om poesi, selv om det er kortere tekster, forteller Anna Fiske, svensk-norsk forfatter og illustratør født i Ängelholm i Skåne, men siden 1994 bosatt i Oslo. Hun har utgitt over 70 bøker, de fleste er for barn. Bøkene hennes er oversatt til nærmere 30 språk.

Fikk suksess i 2019
Hun har utgitt bøker og hefter i 25 år, og i de første 15-20 årene var det ikke så innbringende. – Det gikk rundt, men heller ikke så mye mer. Det er et ensomt yrke, sier Anna Fiske, som for øvrig er gift med en annen tegneserieskaper, Lars Fiske. – Vi forstår hvordan den andre har det i den kreative prosessen, det er en god, nær støtte å ha.  – «Hvordan lager man en baby?» fra 2019 tror jeg var den som startet interessen for barnebøkene mine i utlandet. Eksempelvis i Tyskland, der seks av mine bøker er utgitt, etter denne. I den fortelles det rett frem hvordan man lager en baby, og også forskjellige måter man kan gjøre det på.

Opplevelser med sensur
Den har blitt oversatt til mange språk. Da den engelskspråklige utgaven dukket opp på et bibliotek i Wyoming, ble det sagt at den var porno og at den inneholdt hbtq. Saken kom til retten sammen med andre bøker. I Kina har de strenge regler på hva de kan gi ut, og de ville de ta bort alle illustrasjoner av kjønn og hbtq. Redaktøren hadde veldig lyst til å gi ut boka, men du kan ikke gi ut en bok om hvordan man lager en baby uten å vise kjønn. Og det er viktig for meg at alle typer kjærlighet er med.  Hun har fått mange spørsmål om innholdet. En jente fortalte meg at hun så gjerne ville bli mamma da hun ble stor, men at hun var så redd for å føde morkake. – Husk på det jeg fortalte om den kraften kvinner får når de føder, dette klarer du, svarte jeg, og jenta smilte lettet. Mens en gutt var opptatt av at kvinner fikk superkrefter, når de føder.  «Som Hulken da, eller?» «Ja, presis, akkurat som Hulken,» nikket jeg. Egentlig skulle boka også ut i Russland, men så kom krigen, og planene ble stoppet.

Fikk barn kunstinteressert
Nationalmuseet ga henne jobb med å lage «Museum», som ble publisert i 2022. – Utfordringen var morsom. Det krevde mye studier av kunst, men jeg fikk også hjelp fra museet med utvalg. Jeg startet med antikken og gikk gradvis fremover mot vår tid, som en reise i kunst og design-historien. Jeg har fått mye respons på «Museum». Flere barn tror at museet er bygget opp etter boken, og det er litt gøy.

I mars kommer hun ut med ny barnebok på Cappelen Damm. Den heter «Lille Løve».  På forlagets hjemmeside står følgende synopsis: «Lille løve er mindre enn et kirsebær, men større enn et riskorn. Lille løve er en liten skatt! Mamma sier at det er dumt å elske noe som er så lite, for små ting kan bli borte. Lille løve passer perfekt inni votten på tur til barnehagen! Men hva skjer når mamma får rett, og Lille løve forsvinner? Anna Fiske er tilbake med en perle av en bildebok, om hvor sårt og fint det er å være barn og å elske en leke.» – Der jobber jeg mest med blyant og det er befriende å distansere seg fra det digitale. 

I høst kommer hun ut med ny bok i den populære Hvordan-serien; «Hvordan er det være barn?».  – Det er viktig å ha barnets perspektiv. Selv har jeg også hatt barn, men det er ikke det viktigste, når man skriver og tegner for barn. Det viktigste er å ha vært barn selv, og holde fast i det blikket, sier Anna Fiske.

Holder fantasien frisk
– Fantasien blir borte når du blir voksen, ble Anna Fiske fortalt av en formingslærer på videregående mens han kikket på hennes myldretegning og sukket tungt.  – Åh, stakkars, tenkte jeg, det har skjedd med han, men det skal ikke skje med meg. Fantasien er som en muskel som må trenes. Barn har fantasi, men den må trenes og holdes fast i gjennom livet.  Man får utviklet fantasien av å spille dataspill og sånn, men jeg har veldig tro på at man må få ned ting på papir, ikke bruke ipad i skolen, men skrive og lese papirbøker, tegne og male på papir. Det er viktig å fortsette med å være nysgjerrig, og oppleve nye ting. Tegning er et eget språk, og det første språket vi mennesker får ned på papiret. Vi har en trang til å utrykke oss, ikke bare i ord, men også i bilder. Bilder vi ser, bilder vi fanger, bilder vi lager selv. Det er også det første språket vi klarer å lese, og det allerede som babyer.  Jeg møtte en liten jente en gang som sa at hun kan ikke forklare det, men hun kan tegne det. 

Noen av Fiskes tegneserier har gått i flere utgaver. «Rabbel» , tegneseriebladet henns for barn, kom ut med 15 nummer over en periode på fem år.  -De visuelle mulighetene med tegneserier er spennende,  hvordan dialog og bilde jobber sammen eller imot hverandre. For tiden holder jeg på med en tegneserie for voksne. Den har vært mye mer arbeid med den enn forventet, men du kan aldri tenke tid når du skriver og tegner, hver bok er forskjellig i prosess og i hvor lang tid det tar for den å modne og å falle på plass. Jeg vil helst ikke si noe særlig om den ennå.  Da ødelegger jeg magien og den er en stor kraft å ha underveis.