Journalist og filmbachelor Runar Vollan ønsker å lage en actionfilm eller tv-serie basert på norske sagn og naturmyter. Nylig utkom han med en ganske forseggjort «prototyp» i form av den grafiske romanen «Trollunger – Når de underjordiske våkner».
I Serienett har vi tidligere drøftet om fotobaserte, sekvensielle bildeserier kan regnes som tegneserier. Nå utfordrer en norsk serieskaper definisjonene.
Runar Vollan kaller produktet sitt for en grafisk roman. «Trollunger» er basert på Theodor Kittelsens ikoniske bilde «Skogtroll» (1906), og boka er ment som et kjærlighetsbrev til satirisk filmkunst, norske eventyr og mytologi, og ungdommen.
-«Skogtroll» hang på gutterommet mitt gjennom oppveksten, minnes Vollan om denne viktige inspirasjonskilden. -Hva var det Kittelsen tegnet? Er det et trollhode med ett lysende øye? Eller er det en skinnende skatt inni ei grotte? «Trollunger» prøver å finne svaret!
Moderne Askeladd-gutter får plottet til «Trollunger» opp i hendene
Moderne Askeladd
Tre unge leiesoldater som minner om Per, Pål og Espen Askeladd blir sendt på et oppdrag så hemmelig at de ikke vet om det selv engang. Torgrim er med for spenningens skyld, Ståle for pengene, mens Snorre begynner å bli lei av å følge flokken. Det største problemet om man skal redde verden fra hodeløse jordtroll og selveste Ragnarok (jepp, enda et av dem), er at man bør ha nok tro på seg selv til å klare det…kanskje det hjelper å treffe ei hulder?
Dette er handlingen i korte trekk. Runar har jobbet i mange år med boka, som er et action-eventyr fortalt i sekvensielle fotografier, satt til hans hjemlige Trøndelag. Selv om han laget mye tegneserier i oppveksten, og har tegnet hele livet, ble «Trollunger» mer en fotoserie, dog grafisk stilisert og med snakkebobler. Med sine 200 sider er boka ment å utgjøre en vanlig spillefilmlengde, likt et ferdigstilt storyboard.
Standard sideoppsett fra Vollans «Trollunger»
Innspilling med venner
Serieskaperen har gått på tre filmskoler, med bachelorgrad i film- og tv-produksjon. Nå har han jobbet som journalist i et par år, og produserer også radioreklamer.
For å få iscenesatt boka spurte han venner og bekjente om de ville være med på enten film eller fotosession mens han ennå skrev manuset. Da tiden var inne, sommeren 2014, hadde han mange å velge mellom. De som ble med var de som var mest tilgjengelige, mest ivrige og som han følte bidro med det lille ekstra han ikke hadde tenkt på under manusarbeidet. Som en tatovering, ring i nesen, eller en annerledes holdning til karakteren sin. Det var nesten 40 grader utendørs, men teamet tok bildene i stua i sokkelleiligheten til Runars foreldre, hvor det var passe gulvkaldt, eller rett utenfor. Ettersom ikke alle skuespillerne var tilgjengelige samtidig, tok han de fleste av bildene av én og én skuespiller om gangen.
Eksempel på den grafiske prosessen fra fotografi til «tegneserie» i «Trollunger»
Fra foto til «tegneserie»
Mens han begynte på Nord Universitet høsten 2014, reiste Runar rundt i Trøndelag for å ta alle bakgrunnsbildene, ca. 30.000 fotografier til sammen, som han så silte ut mens han manuelt klippet ut karakterene i Photoshop. Filtereffekter i photoshop ble brukt til å skape stiliserte utseende. Grafisk inspirasjon kommer, i tillegg til Kittelsen, også fra dataspill, særlig den rotoskoperte grafiske stilen i The Last Express (1997) og fargeatmosfæren i Grand Theft Auto: San Andreas (2004).
Så langt har Runar i alle fall fått godt lokal omsetning på boka. Biblioteket i Stjørdal har kjøpt inn to eksemplarer, Ark bokhandel i samme by vil kjøpe inn boka, og ungdomsskolene og Ole Vig videregående skole ønsker også å ha noen eksemplarer i bibliotekene sine. Boka er ellers til salgs fra bl.a. Amazon, Barnes & Noble og Goodreads. Men det endelige målet er å gjøre «Trollunger – Når de underjordiske våkner» til film eller tv-serie. Han venter nå håpefullt på tilbakemelding fra et par filmprodusenter som ser på boka.
