Nulteliv nummer 3 er både harselerende og nostalgisk på samme tid, og en herlig påminnelse om at de pinlige situasjonene kanskje er det man humrer mest av i voksen alder.

Vaskeseddelen til Nulteliv 3 er noe av det mest pirrende jeg har lest i en norsk tegneserie: «En gang i tiden fantes et land. Et land der Nugatti betød rikdom og digre Swatch-klokker fikk pryde veggen. Der festflauser ble til mytiske hendelser i stedet for pinlige øyeblikk på internett. Et land der røyken lå tjukk i spillebula man ikke fikk lov til å vanke på. Dette er historier fra det landet». Det tok meg et lite minutt å fordøye det jeg leste, men selvsagt handler det om norsk oppvekstskildring til barn med noenlunde frilynte foreldre fra tiden før internett, og jeg skjønner innfallsvinkelen.

Tredje bok i den nostalgiske tegneserien Nulteliv kom ut i høst. Året er 1993, og vi befinner oss i en forstad til Oslo. Både tegner Espen Friberg og manusforfatter Fredrik Larsen er forresten født i Lillestrøm i 1981. Den sammensveisede vennegjengen går i fjerde klasse, og er nysgjerrige på alt spennende som livet har å by på. Spesielt de tingene som er tiltenkt voksne appellerer til guttene, det som har med sex, raske penger, raske kjøretøy, vold og våpen å gjøre. Mye tid tilbringes på kjøpesenter, hvor det er mulighet til å henge med jevnaldrende, kjøpte brus og godteri, pante flasker og observere andre folk på senteret.

Airwolf og Leisure Suit Larry
Som tittelen tilsier byr også stripene på en solid dose arkade- og dataspillreferanser fra 80- og tidlig 90-tallet. Her er også en egen stripe titulert Airwolf, men enda mer karakteristiske gjengivelser fra adventurespillet Leisure Suit Larry, hvor man bl.a. kan gamble penger på kasino og bruke en sum på å ligge med en prostituert. Jeg tror de fleste som har spilt Larry vil humre over dette gjensynet.

Den vel 100 siders lange pocketboka byr på cirka 20 kapitler, som kan minne om stripehumor, men er til dels noe lengre sekvenser. Min favoritt er «Løpe for Afrika», hvor klassen skal samle inn penger til fattige i Afrika, i praksis vil det si løpe rundt skolen 10 ganger og betale en sum for det (!). Dialogen i denne stripen er ubetalelig. «Løpe og betale for det? Hva har vi gjort?» spør en elev, hvorpå læreren svarer «Det er ikke en straff, Alex. Det er en mulighet til å gjøre noe for andre.»

Klassebildet
Bortsett fra denne sekvensen falt jeg særlig for Klassebildet av 4C ved Grustoppen Skole bakerst i pocketboka, gjenkjennelig og lattervekkende. Med hjelp av rød tusjpenn har elever og lærere blitt påført noen ekstra kroppsdeler, som mannlige kjønnsorgan, djevelhale, kvinnebryst og rykende pipe. Ubetalelig moro, for alle som husker hvor gøy det var å herje løs med store tusjpenner på de mest upassende steder. Gjør dagens barn slike ugagnstreker? Jeg aner ikke, men det var et utbredt fenomen for 30-40 år siden.

Karakterene og omgivelsene er enkelt tegnet, og jeg registrerer kun noen få ansiktsuttrykk, men det gjør ikke så mye, for situasjonskomikk og dialoger er det viktigste. Hovedpersonene Geir, Alex og Ole er ikke de skarpeste knivene i skuffa. Spesielt de umodne antakelsene om omverden og de stadige misforståelsene er kilder til komikk, som når de innbiller seg at de skal springe til Afrika og ikke for Afrika, og hvilke farer de tror de eventuelt kan møte på veien. De fleste morsomheter er eksplisitte, men her er også enkelte snedige, subtile poeng. I tillegg er noen gode skråblikk på fenomen som loppemarked, kjøpesentre og, som nevnt, bistand.

South Park
Både format og farger i Nulteliv er som i klassiske Billy-pocket, som var populære på denne tiden. Samtidig synes jeg at den sammensveiste vennegjengen har mye til felles med South Park. Også de er frittalende, vulgære, glad i politisk ukorrekte tema og heller ikke særlig smarte. Selv var jeg barn på 80-tallet, men mye av humoren, flere av de samme hobbyene og karakterene husker jeg fra egen oppvekst. Verdens Mest Arbeidsledige er et godt eksempel på det. Han er gjerrig, pengene hans går til å kjøpe alkohol, og han har noen kommentarer som er såpass bitre at man må bare flire.

Det burde ikke være noe problem å få laget et par til Nulteliv-pocket, for den verdenen Espen Friberg og Fredrik Larsen boltrer seg i, ulmer av mye godt materiale. Man får bare håpe at det tar kortere tid enn syv år (som sist) å få den i havn.

Nulteliv nummer 3
Skrevet av Fredrik Larsen, tegnet av Espen Friberg
96 sider
240 kr.
No Comprendo Press.

Les også:
Ekstraliv