Tegneseriemiljøet i Romania er kanskje ikke så stort, men East Europe Comic Con i Bucuresti var virkelig en uventet overraskelse.
Alle fotografier av Anna Maria Gentili.
På flyet til Bucuresti var jeg litt usikker på hva var jeg på vei til. Jeg hadde aldri vært i Romania før, og det var ikke mye jeg hadde funnet på nett om rumenske tegneserier. Dessuten hadde eventens nettside mye av oppmerksomheten på gjester fra tv/strømmeserier som The Vampire Diaries og Alien: Earth. I løpet av de siste dagene hadde heldigvis Artists’ Alley begynt å liste opp navn, de fleste ukjente for meg, men etter et liten google-søk ble jeg roligere: det var ikke bare cosplay som skulle foregå i Arena Națională, det lokale fotballstadionet, mange lokale tegnere skulle også være tilstede. Om de lagde tegneserier eller kun illustrasjoner, var en annen sak.
Jakten på rett standsplass
Da Uber’n slapp meg av i nærheten av Arena Națională skjønte jeg fort at jeg var på feil side av stadion, selv om jeg var omringet av cosplayere. De var så mange at det var nesten unormalt å gå i vanlige klær. Heldigvis hadde jeg sminket meg som Death fra Sandman, så følte jeg at jeg passet inn allikevel. Stadion var stor og godt inngjerdet, så det tok meg en drøy halvtime å komme til den riktige inngangen. Der møtte jeg Andra, min kontakt på innsiden, fikk bånd og kom endelig inn. Til venstre for inngangen var food area: en lang rekke foodtrucks og dobbelt så mange partytelt med bord og stoler som fristet gjestene til en liten pause, både fra varmen og fra folkemengden. Offisielt var det mer enn femti tusen billetter solgte, og hvis man tenker at Arena Națională har 55 000 seter, forstår man at det begynte å bli litt trangt i de lange, åpne korridorene fylte med stands.
Der inne er at all den ledige plassen brukt opp, og jeg blir møtt av uendelig mange stands som selger mye forskjellig, fra Gundamroboter til pikachuhatter, og noen lager 3D-figurer av kjente karakterer.. Mye fanart, I alle mulige former.
Plutselig, mens vi går langs den store korridoren, kjenner vi at noe er annerledes: Vi er i Japan Area. dedikert japansk kultur. Man kan få en demonstrasjon av kanji-kalligrafi, smake ordentlig grønn te, lage en teru teru bozu eller skrive en ønskelapp som om vi feiret Tanabata-festivalen. Noen av arrangørene er tydeligvis veldig glade i Japan, og ønsker å spre kunnskaper om soloppgangens land til besøkende. Vi kjøper en tunfisk onigiri og en taiyaki fylt med ankobønnesaus, og mens vi svelger dem ned med noe ramune, begynner vi å lure på om vi skal finne Artists’ Alley allikevel.
F.v. Puiu Manu og en av de meste kjente tegneseriene hans (dobbeltklikk for å se hele omslaget)
Skjult kritikk under østblokken
Idet vi nærmet oss området der illustratørene og tegneserieskaperne satt, fikk jeg en telefon fra Andra. Jeg hadde muligheten til å få et lite intervju med Puiu Manu, en levende legende innen det rumenske tegneseriemiljøet. Manu, som for øvrig fylte 97 dagen etter, så liten og sårbar ut der han satt, ved et lite bord klemt mellom mange unge og fargerike tegnere, som brukte hver millimeter de hadde, ivrige etter å vise fram sine kreasjoner. Han hadde tatt med seg noen få utgaver av det nyeste han hadde publisert, satt stille og tittet nysgjerrig rundt seg.
Jeg syntes det var stort å møte en tegneserieskaper som hadde holdt på siden 50-tallet, halve tiden underlagt østblokkens sensur.
Manu hadde med seg to av sine mest ikoniske verk: Șoimii Moldovei og Ion Vodă Cumplitul. Begge er historiske tegneserier, og han har mange ganger samarbeidet med historikere og forfattere for å få fram fakta. Tegneserier har i mange år blitt betraktet som utmerkede didaktiske verktøy her i Romania, den rumenske dikatoren Ceaușescu tenkte at tegneserier var mest for barn, og dette ga Puiu en slags ytringsfrihet. Ved å lage tegneserier om helter fra Moldavia, med klare historiske referanser, fikk han lov til å ytre seg om det sittende regimet, om enn indirekte. Jeg spør ham hva han synes om mer moderne tegneserier, manga, ting som det vrimler av rundt han. Puiu svarer kort, det er tydelig at han syns at de digitale verktøyene ikke er like bra som å jobbe tradisjonelt. Han understreker at han jobber utelukkende med blekk og papir, og det syns godt på den nyere tegneserien han har med seg: Căpitanul Ro.
Vodă Cumplitul og Căpitanul Ro av Puiu Manu (dobbeltklikk for å se hele omslaget på førstnevnte)
Rumensk superhelt
«Jeg følte at det var behov for en ekte rumensk superhelt”, sier Puiu ivrig om Căpitanul Ro. «En som kjemper for vanlige folk”. Căpitanul Ro-historiene er veldig politiske, om enn på en annen nivå enn tegneseriene hans fra Ceaușescus tid. Tegneserien er skrevet av historiker Adrian Cioroianu, og referansene til det som skjer i Europa er tydelige (Cioroianu har også vært i parlamentariker i Romania og EU, og i dag er han Romanias ambassadør for UNESCO). Puiu viser meg omslagene på de første to numrene av Căpitanul Ro, og peker på bjørnen og øglen. “De er begge symboler for Romania” sier han, “De representerer de ulike aspektene av sjelen til det rumenske folket, de er ikke bare kjæledyr, men hjelper aktivt vår helt når han skal forsøke å stoppe krigen som er i ferd med å bryte ut i Europa”. Når jeg spør om det er lenge til neste episode, svarer Puiu at han bare venter på manuset fra Cioroianu, “Han er veldig opptatt”, avslutter han.
Jeg fortsetter å spasere langs Artist Alley, som i utgangspunktet er begrenset til en av balkongene på kortsiden av stadion. Jeg reagerer på at så lite plass er holdt av til de rundt sytti tegnerne som gjester arrangementet. Hver tegner har en liten bås som hver av dem tapetserer med prints og merch bestående av egenproduserte illustrasjoner. Jeg syns at kvaliteten er overraskende bra, spesielt med tanke på at de fleste virker veldig unge.
Nå oppsøker jeg tegneren Seiorai, som jeg har snakket med i forkant av festivalen. Hun har også fan art hengende over hele båsen, og sier at hvis det er rumenske tegneserier jeg er ute etter, burde jeg ha enten kommet til vårens utgave til EECC (det finnes tydeligvis to utgaver av eventen) eller jeg kunne dra til Brașov (by i Transilvania) når Festivalul de Benzi Desenate Istorice, den rumenske festivalen som har fokus på historiske rumenske tegneserier, går av stabelen. Det finnes også et museum der, som har en midlertidig utstilling av tegneserier, og jeg noterer dette. Hun tipser meg om noen tegnere som er til stede her og nå på EECC, og jeg prøver å finne dem.
Sunny på topp
De tre jentene er å finne ved hver sin bås. RKRN er den første jeg møter. Hun har allerede publisert flere tegneserier, men jeg blir særlig fascinert av Solomon’s Ledger, en serie som inkluderer en hel verden sprunget ut av hennes fantasi, med dype røtter i de rumenske folkloristiske fortellingene. Tegneserien er egentlig en webcomic, så hun har kun printet ut to hefter, den ene gir informasjon om denne verdenen hun har skapt og den andre forteller oss mer om Zmei, en fantastisk skikkelse fra den rumenske førkristne mytologien.
Sunny av Ennun Ana Iurov (klikk på bildene for å forstørre)
Jeg går videre til båsen til Ennun Ana Iurov, og jeg må si jeg er imponert over tegneserien hennes Sunny. Det er ikke hennes første serie, men jeg merker meg hennes unike stil og store talent. Hun har både skrevet historien, tegnet og farget hver side, og satt inn teksten i boblene. Stripene har en fin flyt, flotte farger og karakterene er detaljerte og godt definerte. Historien utfolder seg i en verden à la D&D, og vi følger karakteren Mayhem, en tyv som gradvis oppdager sine magiske krefter mens hen prøver å ta vare på familien sin. Tegningene har en god, unik mangainspirert stil, fargeleggingen er varm og nøye, og utviklingen av historien har en fin flyt.
Dagen går mot slutten, vi går hele veien rundt stadion helt til inngangen for å ta oss en matbit, og mens vi sitter under matteltet bestemmer vi oss for å komme tilbake hit til våren. Øst-Europa er rett rundt hjørnet, om vi ser på det fra en tegneserieelskers perspektiv. Opplevelsen denne gangen var litt overveldende, siden den rumenske tegneserieverden er bred og variert, men nå har vi noen referansepunkter å orientere oss fra. Kanskje er vi så heldige at Puiu Manu har også publisert den tredje volumet av Căpitanul Ro til neste år.
