Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

SPROING 2010 - HVEM BØR VINNE? (27.04.10 )

De nominerte til Sproingprisen i år er klare. Prisene skal deles ut under tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo, men før den tid er det mulig å stemme frem egne favoritter.

Av: Kristian Hellesund

Norsk Tegneserieforum er klar for å dele ut Sproingprisen på ny. Nok en gang skal det skje i forbindelse med Oslo Comics Expo i slutten av mai, der fjorårets beste tegneserier i Norge skal kåres. Denne gangen skal man kåre beste norske utgivelse, beste oversatte utgivelse, beste debutserie samt åpen klasse. I år er åpen klasse en kategori for “serier i serie”, der prisutdelerne velger å gi en “hyllest til de som har valgt å utvikle sine serier over flere utgaver, gjerne gjennom mange år”.

Årets Sproingjury, som består av Kyrre Matias Goksøyr (leder), Ingrid Sande Larsen (nestleder), Sven Furu, Anita M. Celius Lund og Øyvind Skretteberg, har nominert kandidater i de ulike kategoriene. Deretter skal tegneserieinteresserte nordmenn og en egen elektorforsamling stemme frem årets vinnere. Avstemningen er nå i gang på Sproingprisens nettsider, sproingprisen.no

De nominerte er:

BESTE NORSKE SERIE
Tor Ærlig: Mare Frigoris
Øystein Runde: Soga om Olav Sleggja
Martin Ernstsen: Fugløya
Jason: Low Moon
Flu Hartberg: Horgan
Bendik Kaltenborn: Serier som vil deg vel

BESTE UTENLANDSKE SERIE
Jim Woodring: Værverk
Tove Jansson: Mummi, samlede tegneserier (bind 2)
Dupuy og Berberian: Monsieur Jean
Ari Folman og David Polonsky: Vals med Bashir
Christophe Blain: Piraten Isaac

ÅPEN KLASSE
Anna Fiske: Rabbel (bok 3)
Inkalill: Miranda: Krystallfjellet
Sigbjørn Lilleeng: Nebelgrad Blues: Betongdrømmer 1
Steffen Kverneland og Lars Fiske: Kanon 3
Gunnar Staalesen og Mike Collins: Varg Veum: Død mann sladrer ikke

BESTE DEBUTSERIE
Andrew Page: Kunsten å knyte en knute
Simafi: Ane (i M)
Mari Kanstad Johnsen: Evolusjon (Forresten nr. 23)

Les mer om Sproingprisen og de nominerte på prisens egen nettside. Der finnes også smakebiter fra tegneseriene:
http://www.sproingprisen.no/

divider
  1. Mykje bra i år, synast eg. Eg synast det reflekterer breidda i seriemarknaden i året som gjekk. Sjølv om eg og ser at det er mykje av dette som ikkje har nådd fram til publikum så mykje som det burde.


    Knut Robert Knutsen    28. April 2010, 08:07    #
  2. Det kan noen ganger virke som det er en fast regel at mange av seriene som blir nominert til SPROING-prisen ikke når helt frem til publikum. Derimot blir de serier som når frem (treffer) et publikum sjelden eller aldri nominert, som f.eks.:

    Arne And, El Niño, EON, Flåklypa, Jerome K Bloche, Lagunen, Largo Winch, Long John Silver, Lucky Luke, Monty, Pels og Poter, Pogo (hardcover i SSK), Spaghetti Brothers, Spider-Man, Sprint (+ Lille Sprint), Tex Willer, Utsettelsen (Serieverket), Wayne Shelton og Zits.

    Er det ikke et aldri så lite poeng at de seriene som skal stemmes på kan bli lest av et tallrikt publikum, med lang fartstid og ekspertise som solid ballast?


    jostein hansen    28. April 2010, 11:13    #
  3. Et ord i rette tid, Jostein.

    Dette er en avstemming uten interesse for tegneseriekjennere!

    En avstemming langt nede på utviklingsstigen!

    På steinaldernivå, og for dem som er vant med steintavler, da blir jo selv en fjærpenn fantastisk.

    Første betingelse for å nominere noe, er at det som velges er noenlunde almen kjent, ikke noe som snaut nok er lest av en håndfull personer.

    Det hele er latterlig


    1066    28. April 2010, 12:04    #
  4. Lag deres egen Fantomet-pris da. Makan til syting.


    Morten Mikael    28. April 2010, 12:09    #
  5. Det er vel kanskje ikke rart, det ligger vel i kortene her.

    For når vi kommer med meninger som ikke tåles, kommer det alltid opp grums – usakligheter, slik dette siste fra Morten Mikael – ok, det forteller mye om nivået, mer er det ikke å tilføye.


    1066    28. April 2010, 12:24    #
  6. Første betingelse for å nominere noe er vel at det som nomineres er godt, ikke at det er alment kjent. Personlig synes jeg juryen har klart å finne frem til noe av det beste som ble utgitt i 2009. Jeg har ikke lest alt, men en slik nominering gir meg lyst til å sjekke ut også de seriene jeg ikke har lest.

    Jostein Hansens liste inneholder flere ting som kanskje også kunne vært nominert. For min del kunne gjerne Varg Veum vært byttet ut med f.eks. Utsettelsen.

    Det er ingenting i veien for at «et tallrikt publikum» kan lese alle de nominerte seriene, de er lett tilgjengelige i bokhandlere (ihvertfall på nettet), i biblitotek og fra forlaget. Dersom man er interessert. Men ekte tegneseriekjennere er kanskje ikke interessert?


    Einar H.    28. April 2010, 14:46    #
  7. Min første reaksjon var vel noe i retning av Josteins reaksjon. Men Utsettelsen kom vel i 2008? Og det var ikke så mye av Jerome K. Bloche heller i 2009 (bare siste del av en historie?).
    Noen av Josteins forslag er veldig gode. Juleheftet med Pels og Poter hadde jeg stor sans for.
    Vi får være flinkere med å tipse jurien etterhvert i år, og kanskje neste års liste er mer samstemt med vår smak?
    Skal ikke si noe negativt om de nominerte, noen av dem er faktisk veldig gode, og en slik liste kan umulig få med alle de flotte seriene som kommer iløpet av et år.


    Øyvind B    28. April 2010, 14:59    #
  8. Bare en liten kommentar til Øyvind:

    Så vidt jeg husker, er det forlagene som selv melder på utgivelser ved å sende dem til Sproingjuryen. I tillegg kan andre interesserte melde inn sine forslag til juryen.

    Hvis noen i juryen leser dette: Er det kommet noen forslag til nominerte fra andre enn forlagsfolk i år?


    Kristian Hellesund    28. April 2010, 15:07    #
  9. Der har vore gonger at Sproing prisen har synast å vere litt i retning av ein “alternativ cred” pris, men der er mindre av det denne gongen.
    Det hadde jo vore kjekt om ein kunne ha hatt ein litt meir publikumsorientert pris, med avstemmingar på dertil eigna nettstader eller poststemmer. Men det skulle vel ha vore ein annan pris enn Sproing.


    Knut Robert Knutsen    28. April 2010, 15:23    #
  10. Einar H. kan fortelle:

    ”Første betingelse for å nominere noe er vel at det som nomineres er godt, ikke at det er alment kjent.”

    Hvordan kan vi definere at det er ”godt”? Står for eksempel almen kjent i motsetning til ”godt”?

    Blir ikke disse nominert og håper på en pris for å bli anerkjent og dermed kanskje kjent, almen kjent?

    Videre sier han:
    Personlig synes jeg juryen har klart å finne frem til noe av det beste som ble utgitt i 2009.
    ” men en slik nominering gir meg lyst til å sjekke ut også de seriene jeg ikke har lest.”

    Hvorfor ikke prøve å finne frem til serier selv, er det ”autoriteter” som skal veilede deg?
    Hvordan kan du mene at det er noe av det beste, når du ikke har lest dette?

    Dette utsagnet :
    ”Det er ingenting i veien for at «et tallrikt publikum» kan lese alle de nominerte seriene, de er lett tilgjengelige i bokhandlere (ihvertfall på nettet), i biblitotek og fra forlaget. Dersom man er interessert. Men ekte tegneseriekjennere er kanskje ikke interessert?”

    Et tallrikt publikum er ikke synonymt med ” ekte tegneseriekjennere”, Einar H.
    Hva vet du om hva ” ekte tegneseriekjennere” har lest og funnet for lett?


    1066    28. April 2010, 15:28    #
  11. 1066, mitt innlegg var ment som en kommentar til ditt (og J. Hansens) første innlegg.

    Hansen sier «Er det ikke et aldri så lite poeng at de seriene som skal stemmes på kan bli lest av et tallrikt publikum, med lang fartstid og ekspertise som solid ballast?»

    Jeg mener at dette er en ikke-eksisterende problemstilling all den tid seriene som det skal stemmes på faktisk kan bli lest av et tallrikt publikum. Alle de nominerte seriene er lett tilgjengelig for alle og enhver, ihvertfall for de som har «lang fartstid og ekspertise som solid ballast».

    1066 sier at «Dette er en avstemming uten interesse for tegneseriekjennere!»

    Hvorfor er det det? Om man er uenig i utvalget så har vel uansett avstemningen og de nominerte seriene en viss interesse for den som anser seg som «tegneseriekjenner».

    Så lurer jeg på hva 1066 mener med at dette er «en avstemning langt nede på utviklingsstigen», på «steinaldernivå», for hvem «selv en fjærpenn [blir] fantastisk».

    1066 avslutter med å forsterke J. Hansens retoriske spørsmål angående «et tallrikt publikum» ved å slå enda sterkere fast at «første betingelse for å nominere noe er at det [...] er [...] alment kjent». Det er et klart og lettfattelig budskap som jeg tillater meg å være uenig i, jeg mener at det er kvalitet og ikke salgstall som skal være avgjørende for en slik nominasjon. Så kan man alltids være uenig i hva som er kvalitet.

    Og så noen korte svar til 1066s siste innlegg;

    1) Nei, «godt» står ikke i motsetning til «alment kjent». Kvalitet står ikke i motsetning salgstall. Men det er heller ikke slik at høye salgstall betyr kvalitet.

    2) Jeg finner selvsagt frem til serier selv. Dette gjør jeg gjennom å følge med på hva som finnes, hva som kommer ut, hvordan ting mottas og omtales. Kildene til det kan være forlagenes utgivelseslister, nettsteder som denne, diskusjonsfora, butikker som Amazon eller Outland. Når serier jeg ikke kjenner til får positiv omtale så vekker det interesse, om det nå er en jury-nominasjon eller en anbefaling fra en god venn.

    Hvordan finner du frem til serier, 1066?

    3) Jeg er enig i at jeg ikke kan si at noe er bra uten å selv ha lest det. Men de nominerte seriene jeg har lest er ihvertfall bra, på hver sin måte. Hvor mange av de nominerte har du lest, 1066? Og er det da slik at du har lest dem og ikke syntes de holdt mål?


    Einar H.    29. April 2010, 08:43    #
  12. Einar H. gir denne forklaringen på det springende punkt i saken:

    ”1066 avslutter med å forsterke J. Hansens retoriske spørsmål angående «et tallrikt publikum» ved å slå enda sterkere fast at «første betingelse for å nominere noe er at det [...] er [...] alment kjent». Det er et klart og lettfattelig budskap som jeg tillater meg å være uenig i, jeg mener at det er kvalitet og ikke salgstall som skal være avgjørende for en slik nominasjon. Så kan man alltids være uenig i hva som er kvalitet.”

    Vi må selvfølgelig ha definisjoner på kvalitet, Einar H., hvis det skal være opp til hvermann til å mene at det er kvalitet, da kan jo hva som helst nomineres.

    Salgstallet er en viktig målestokk for kvalitet, almen kjent er en annen viktig målestokk.

    Da samtlige nominerte verken har salgstall av noen som helst betydning og er stort sett ukjente for de fleste, er det noe latterlig over denne nominasjonen. ( på steinaldernivå ).

    La meg gjenta, også de nominerte seriene higer etter ”salgstall” og ”almen kjent”, det er egentlig hele målsettingen med nominasjonen og prisen. Et desperat forsøk å få oppmerksomhet og bli kjøpt og kjent!


    1066    29. April 2010, 09:42    #
  13. Jeg kan godt tone litt flagg, jeg også.

    Jeg synes disse nominasjonene er et godt speilbilde av fjorårets beste tegneserieutgivelser i Norge. Selvsagt er det enkelttitler som kunne vært byttet ut, men i den store sammenhengen er dette gode nominasjoner.

    Ellers er jeg helt enig med Gonzales Lund at det ikke er bra at man har gått bort fra nominasjon av enkelthistorier og i stedet nominerer samlinger.

    Det er her man bør bruke åpen klasse. Jeg mener at åpen klasse ikke skal skifte fokus fra år til år. I stedet bør dette være en kategori der man nominerer tegneserier man ikke kan plassere i de andre klassene.


    Kristian Hellesund    29. April 2010, 10:31    #
  14. Klare rammer trur eg er ein forutsetning. Og det kan gjelde overfor det ein kallar “populære” samlingar og.

    Viss gamle historier kan nominerast når dei vert samla, og hamne i same klasse som nye ting (istadenfor ein eigen klasse for samling av gamalt materiale) så er ein jo på eit punkt der ein må spørje seg om ikkje årets versjon av t.d. Pondus samlebøker er kandidatar. Og det vert ein litt merkeleg situasjon at nye serieromanar for eit mindre publikum skal konkurrere med stripeopptrykk som jo elles er særs populære og vidt utbredt.

    Eg trur både klassar og ikkje minst interesseområde for prisen bør klart definerast.
    Vi kan jo godt få ein annan pris for oss ukultiverte bønder som kanskje hadde kome i fare for å ville gi prisar til Frode Øverli, Mads Eriksen eller Lars Lauviks siste bøker istadenfor Bendik Kaltenborn (utan forkleinelse forøvrig), så er den saka ut av verda, men i utgangspunktet så synast eg at ein skal kunne sjå heile serieNoreg under eitt for ein slik pris. Eg trur det lett vert misnøye så lenge der synast (i enkeltes meining) å vere eit misforhold mellom salstal og kvalitet.

    Og ein kan heller ikkje seie “dette er ein pris der alle er kandidatar” og så utelukke store delar av marknaden. Så Pondus og WITCH må jo vurderast på lik linje med Mare Frigoris og Monsieur Jean.

    Det er ein vrien situasjon.


    Knut Robert Knutsen    29. April 2010, 11:16    #
  15. Vel, Gonzales, jeg forsøker å ta 1066 noenlunde seriøst, og prøver derfor å få ham til å komme med konstruktive forslag til hvordan Sproing-prisen kan gjennomføres – ettersom han tydeligvis er særdeles misfornøyd med den nåværende situasjonen.

    Han skriver: «...hvis det skal være opp til hvermann til å mene at det er kvalitet, da kan jo hva som helst nomineres.»

    Nå er det vel slik, såvidt jeg har forstått, at det er forlagene som nominerer ved å sende inn forslag til en juruy. Og så er det opp til juryen – ikke hvermann – å plukke ut det de mener er av god nok kvalitet.

    Er det ikke omtrent slik du vil ha det da, 1066? Du vil ikke at hva som helst skal kunne nomineres, og du vil ikke at hvermann skal kunne definere hva som er kvalitet. Hva er ditt alternativ? Andre mennesker i juryen?

    Du skriver også at «de nominerte seriene higer etter «salgstall» og [etter å bli] «almen kjent». Som om det skulle være noe suspekt å ønske seg både høyere salg og større utbredelse.

    Og er det tegneserieskaperne du mener bruker Sproingprisen som «et desperat forsøk å få oppmerksomhet og bli kjøpt og kjent.»? Nå er det vel ikke tegneserieskaperne selv som nominerer? Kanskje du sikter til juryen?

    Selvsagt er målsettingen med Sproingprisen å få oppmerksomhet, ikke bare for de nominerte seriene, men å sette søkelyset på tegneserier generelt. Er ikke det bra for oss alle, alle vi som liker tegneserier og som synes at tegneseriene gjerne kunne få litt mer oppmerksomhet i offentligheten? Økte salgstall for alle nominerte kan da bare være av det gode?

    Mine favoritter i år er forøvrig «Mare Frigoris», «Monsieur Jean» og «Kanon 3». Bare så det er sagt. Men det finnes flere verdige vinnere blant de nominerte.


    Einar H.    29. April 2010, 11:22    #
  16. 1066 skrev:
    “Salgstallet er en viktig målestokk for kvalitet, almen kjent er en annen viktig målestokk.”
    Hvis dette er så viktig for å definere kvalitet, så undres jeg over hvorfor f.eks. ikke Twilight-bøkene har vunnet alle litteraturpriser som finnes. De har jo på få år solgt over 100 millioner eksemplarer. :)

    Jeg mener kvalitet til en viss grad er en subjektiv tolkning og det ser ut til at Sproing juryen ligger langt nærmere Gonzales, enn 1066 og Jostein Hansen i hva de definerer som kvalitet.

    Selv har jeg desverre lest alt for lite av seriene til å kunne uttale meg om jeg syns juryen har gjort en god jobb eller ikke(Får ta meg en tur på biblioteket snart)


    Chris R.    29. April 2010, 11:59    #
  17. De innleggene som er kommet så langt har gitt en veldig god og sunn debatt omkring Sproing-prisen, noe som alle serieinteresserte burde sette pris på. Mitt innlegg stilte noen enkle og betimelige spørsmål som ikke på noe som helst måte satte de nominerte kandidatene i et uheldig lys, det burde også herr Gonzales forstått. (Men nå legger vi en gang for alle bort den uheldige dabattformen som Gonzales har lagt seg til, som går mer på person en sak, det er nok de fleste enige om, ok?) Flere av årets kandidater kan være verd å lese flere ganger. Men selv om en bok som f.eks. Piraten Isaac var fascinerende (original) lesning, så har jeg neppe lyst til å lese den om igjen, noe som jo burde kjennetegne en virkelig god historie. En god historie blir gjerne lest om og om igjen, av et stort publikum, og det er jo noe alle forfattere ønsker seg, å bli lest. Så poenget til l066 bør ble forstått riktig.
    Så gleder jeg meg også over at Varg Veum er nominert, fordi Staalesen, Collins og Arild W. (Arild sammen med Sjefen, Øyvind B., Haakon I. og Frode Ø. er blant de fremste i rekken som har gjort en betydelig innsats for å fremme en allsidig tegneserieinteresse her i landet) så langt har gjort en meget grundig jobb med dette kommende syvbindsverket, det eneste skåret i gleden er at utgivelsesplanen ble et år forskjøvet, hvis så ikke hadde skjedd kunne verket vært komplett i 2010.
    Sproing-prisen har fremhevet en del gode serier gjennom årene, men ser vi prisutdelingen i et lengre perspektiv er det sørgelig få serier anerkjent av et stort publikum som er å finne blant prisvinnerne. Unntakene er serier av Barks, Rosa og Watterson. Siden 1987 (SPROING startet i 1987/88) har f.eks. Fantomet-bladet utgitt et femtitalls serier av svært høy kvalitet (f.eks. Marc Dacier, Valhardi, Bruce J Hawker, Colby, Rohner, Los Gringos, Rio at Bay, Thorgal, Spirit, Linda og Valentin, Tom Strong, Stefan og Sacho, Jerome K Bloche. Sistnevnte er kommet med 18 episoder så langt, ingen er blitt nominert!!!), som aldri er blitt tatt inn i varmen av Sproing-juryen. Siden 1987 har Agent X9, Tex Willer, Thriller og Caliber kommet med en lang rekke serier som aldri har nådd opp i Sproing-sammenheng, noe som er ganske utrolig og uforståelig. Man kan spørre seg: hva har gjort at de som leser mange av de ovenfornevnte seriene aldri går lei? Kanskje noen burde spørre hvorfor noen serier makter det mesterstykke å holde interessen ved like over mange tiår, og fortsatt kan tilføre solid hjerneføde, som ikke bare er lettbent underholdning (det ene utelukker ikke det andre)? Kanskje en slik serie også fortjener en SPROING-statuett? Det burde absolutt ikke diskvalifisere? Her har man muligheten til samtidig å vise respekt for stort publikum; de sitter på stor ekspertise og kan i all beskjedenhet ha peiling på hva som er stor seriekunst. De “smale” seriene fortjener all mulig oppmerksomhet, heder og ære, så lenge de er god, men samme sak burde vel gjelde de som er såkalt kommersielle?


    jostein hansen    29. April 2010, 12:37    #
  18. Nå er det jo slik i de fleste av livets sammenheng hvor det deles ut priser, at utmerkelsen kommer av at det er presentert noe.

    Det gjelder overalt, enten det er innen teater, film, romaner, noveller, skøyteløp, seiling, fotball, kokkefag osv., you name it!

    At en liten outsidergruppe mener at det var noe annet som skulle vært berømt, best og lignende finner vi også innen alle ferdigheter, men det pleier ikke være grunnlag for prisutdeling.

    Jostein sier vel det meste her, spesielt bør vi legge merke til at han etterlyser et engasjement fra flere av deltakerne, istedenfor å komme med usakligheter og personangrep.

    Jeg etterlyser også en form for kritisk sans, fra tilhengerne (tilbederne) av denne merkelige nominasjonen. Spesielt burde en slik sans være tilstede her i dette forumet som baserer seg i det vesentlige på kritikk og anmeldelser av tegneserieutgivelser.


    1066    29. April 2010, 12:51    #
  19. “At en liten outsidergruppe mener at det var noe annet som skulle vært berømt, best og lignende finner vi også innen alle ferdigheter, men det pleier ikke være grunnlag for prisutdeling.”

    Er det den lille outsidergruppen du selv representerer du her sikter til?


    Einar H.    29. April 2010, 13:15    #
  20. Einar H., det bør klart gå frem av mitt innlegg at de som leser Fantomet og Tex Willer teller en stor lesergruppe, på mange titusener, og disse skulle nok ønsket at noen av deres favorittserier fikk litt hederlig omtale og ble nominert til Sproing, spesielt siden kandidatene er meget sterke.(Skal de få noe sjanse ti å stemme så må kandidatene frem i lyset.) Om de ikke finner bryet med å skrive inn til Serienett, finnes de i stort antall der ute, vær trygg. Skal vi bare ignorere deres ekspertise, som holder seriemarkedet levende? Dette er ikke “outsidere”, og har like mye rett på en Sproing-pris som er “deres”, på lik linje med de som er “proffe” anmeldere og eksperter (selv om de selvfølgelig setter like mye pris sine favorittserier uten noen Sproing, det er naturligvis ikke poenget).


    jostein hansen    29. April 2010, 13:31    #
  21. Hei, vyrde teikneserielesarar

    Eg var usikker på i kva grad det er naturleg for meg å skulle kommentere, men når ein spør direkte har ein vel håp om svar.

    Eg er altså leiar av årets Sproingpris, og kan stadfeste det Kristian seier om at forlaga i hovudsak melder inn kandidatar. I år var det vel berre eitt unnatak frå dette.

    Når det gjeld poenget om kva ein skal gjere med den opne klassa, så er den framleis veldig fersk. Den vart oppretta før eg kom inn, og eg trur vi kan seie at den er under stadig vurdering.

    No ligg det utdrag av nær på alle nominerte på nettsidene våre, så det skal vere fullt mogleg å få eit innblikk i dei på enkelt vis.

    Eg er elles heilt einig i at endå klarare kriterium for korleis kandidatane skal vurderast hadde vore ein bra ting, men teikneseriane i Noreg i dag er ei svært differensiert masse.
    Difor kjem vi til dømes opp i at lengre seriar vert sett saman med samlingar.

    At teikneseriar, som annan kunst, kan vere så ulike ting er grunnen til at det ikkje finst ein riktig målestokk. Ein kan snakke om at ei forteljing har ei særleg konsistent oppbygging og difor er bra, men ein kan på andre sida snakke om at dei beste seriane bryt opp tidssperspektivet, går på kant med seg sjølv og dermed bryt ned den vanedrivne lesinga.
    Ein kan hylle alt frå den enkle skissestreken til det glattaste ein finn frå Marvel. Ein kan trekkje fram dei mest visuelle og sette dei opp mot dei mest teksttunge.
    Vi har skrive ganske mykje om kvar serie, og prøvd å få fram kvifor vi meiner desse er særleg gode. Dette skal det jobbast meir med, men vi kjem aldri til å ha eintydige kriterium for kva som er gode teikneseriar.

    Enkeltseriar skal eg ikkje gå inn på i det heile, det kjennest ikkje passande no når det er publikum som skal bestemme. Men kanskje vi kan sjåast på OCX-festen og snakkast litt der?

    Framover håper eg også at alle som har meiningar kan sende dei til sproingprisen@gmail.com. Vi skal sjå på dei, og vi skal definitivt ta alle forslag alvorleg.

    Eg må innrømme at eg ikkje kjenner alle namna du nemner, Jostein, men om nokon som helst av desse er nyomsette i år, burde utgjevar sørgje for å gjere juryen merksam på det.
    Diskusjonen her er veldig interessant, om enn litt vel skyttergravprega i enkelte setningar, så eg følgjer med vidare.

    Alt godt
    Kyrre Matias Goksøyr


    Kyrre Matias Goksøyr    29. April 2010, 13:43    #
  22. Det var jo greit med Kyrres innlegg, og således få innblikk i rotet bak prisen.

    Kyrre kan ”stadfeste det Kristian seier om at forlaga i hovudsak melder inn kandidatar. I år var det vel berre eitt unnatak frå dette.”

    Foregår det så vilkårlig/tilfeldig? Hva var årsaken til unntaket? ”innside handel”, ”kameratgjeng” eller hva? Hvis forslag kan komme fra hvor som helst, hvorfor ikke ta med hele serieutgivelsen? Hvorfor overlate dette til kommersielle forlag, som fort kan mistenkes til å tenke på sin egen syke mor.
    :
    Videre forteller Kyrre:
    ”Når det gjeld poenget om kva ein skal gjere med den opne klassa, så er den framleis veldig fersk. Den vart oppretta før eg kom inn, og eg trur vi kan seie at den er under stadig vurdering.”

    Ble det opprettet en klasse uten mål og mening? ”Under stadig vurdering” er dette virkelig seriøst? Da er det jo opp til hva som helst, uten kriterier, de bestemmes av hvem? ”kameratgjengen”?

    Videre forteller Kyrre:
    Eg er elles heilt einig i at endå klarare kriterium for korleis kandidatane skal vurderast hadde vore ein bra ting, men teikneseriane i Noreg i dag er ei svært differensiert masse.
    Difor kjem vi til dømes opp i at lengre seriar vert sett saman med samlingar.

    Jo, alt det kjenner vi til, det kan vel ikke være årsaken til at helt anonyme serier er valgt! Det kan mistenkes at de er valg for å få gitt dem et slags kvalitetstempel, som det kan reklameres med i videre salgsfremstøt.

    Kyrre kommer så med en rekke selvfølgeligheter:
    ”At teikneseriar, som annan kunst, kan vere så ulike ting er grunnen til at det ikkje finst ein riktig målestokk. Ein kan snakke om at ei forteljing har ei særleg konsistent oppbygging og difor er bra, men ein kan på andre sida snakke om at dei beste seriane bryt opp tidssperspektivet, går på kant med seg sjølv og dermed bryt ned den vanedrivne lesinga.
    Ein kan hylle alt frå den enkle skissestreken til det glattaste ein finn frå Marvel. Ein kan trekkje fram dei mest visuelle og sette dei opp mot dei mest teksttunge.
    Vi har skrive ganske mykje om kvar serie, og prøvd å få fram kvifor vi meiner desse er særleg gode. Dette skal det jobbast meir med, men vi kjem aldri til å ha eintydige kriterium for kva som er gode teikneseriar.”

    Nei vel, men det er en rekke kriterier som kan legges til grunn når en skal bedømme – tilnærmet objektivt. Og det er en rekke kriterier som legges til grunn vi velger vekk.
    Ved å velge serier som aldeles ikke har noe særlig å vise til, annet enn at de er valgt av forlaget eller innen ”kameratgjengen”, vekker ikke særlig tillit

    Og resultater teller, ordet ”resultater” i sin videste betydning. Når en serie får en pris, er dette også et ”resultat”, de burde du vite. For her prøver dere å klistre på ”resultater” kunstig.

    Enkeltseriar skal eg ikkje gå inn på i det heile, det kjennest ikkje passande no når det er publikum som skal bestemme. Men kanskje vi kan sjåast på OCX-festen og snakkast litt der?
    Framover håper eg også at alle som har meiningar kan sende dei til sproingprisen@gmail.com. Vi skal sjå på dei, og vi skal definitivt ta alle forslag alvorleg.

    Hvorfor legge lokk på denne diskusjonen og forsøke å avlede. Delta selv du og andre i juryen i denne debatten, som er offentlig og ikke i et lukket rom der dere ” skal sjå på dei”!

    Eg må innrømme at eg ikkje kjenner alle namna du nemner, Jostein, men om nokon som helst av desse er nyomsette i år, burde utgjevar sørgje for å gjere juryen merksam på det.

    De av juryen som i siste forløpne år ikke har åpnet et Fantomet, Tex Willer, Agent X9, Billy, Donald Duck, Anders And, ja lista er lang. Og i tillegg er ukjent med julehefteutgivelsene bør vurdere sin stilling. Og hvordan kan de ”sjå på dei”, med slik faglig mangel?

    Kyrre ”følgjer med vidare” Jeg oppfordrer han og likesinnede å delta, noe han ikke gjør med innlegget sitt.


    1066    29. April 2010, 15:31    #
  23. 1066: Hva mener du med det steinalderpreiket ditt egentlig? Fjærpenn i forhold? Fatt deg i korthet, så kanskje det blir mulig å skjønne et bær av det du prøver å si.


    Morten Mikael    29. April 2010, 16:16    #
  24. Det er greit å komme med en redegjørelse fra offisielt hold, som den enkelte kan studere nærmere. Men det er ingen tvil om at det er mange som rettmessig kan føle seg forbigått av Sproing-juryen. Det første de nå må gjøre er å ta kontakt med forlagene for å få i stand en ordning der det meste av det som utgis av tegneserier vil bli sendt Sproing-juryen. Eller ihvertfall gode smakebiter fra hver enkelt serieutgivelse. (Hvis forlagene får inntrykk av at Sproing går grundig og seriøst til verks vil det være en god sak.) Bare da kan det bli en smule fair gjennomgang av kvaliteten på serier som utgis i Norge. Det gjelder naturligvis også serier som Jessy, Scooby-Doo, Tom & Jerry, Spider-Man for Kids, Wendy, WITCH (som har fått god kritikk fra visse eksperthold) m.fl.


    jostein hansen    29. April 2010, 21:23    #
  25. For meg er det enkelt, “spoing” ignorerer tegneserier, så jeg ignorer “spoing”!!


    IpComics    29. April 2010, 22:22    #
  26. Etter denne diskusjonen er det nærliggende å stille følgende spørsmål: Hvilke tegneserier er det de ulike forlagene har nominert selv?

    Kan det være at Schibsted ikke nominerer Arne And, Spider-Man og X-Men? Føler kanskje Egmomt Serieforlaget at tegneserier som Pogo, Tex Willer, Thorgal, Bone og Fantomet ikke var gode nok i 2009 til å forsvare en Sproing-nominasjon?


    Kristian Hellesund    29. April 2010, 22:46    #
  27. Sproing er stort sett (ikke alltid) en levendegjøring av skillet som finnes i seriemiljøet mellom de som lager stripeserier/kommerse serier for massene, og de som lager “seriekunst” for de få, samt deres respektive tilhengere. Sproing “tilhører” i så måte sistnevnte kategori, og nominerer stort sett (ikke alltid) serier som kan aksepteres av serieintelligensiaen i Norge som “kunst” eller “god smak”.

    Med andre ord: stripeserier og kommersielle serier har i praksis ikke nubbesjans. Ettersom dette, i følge noen toneangivende personer, ikke er “ordentlige” tegneserier, og om de er det, så er de per definisjon uansett “dårlige serier” eller “søppel.” Eller, snakker vi om stripeserier, kun “vitser”.

    Jeg sier ikke noe vondt om de som er nominerte. Veldig mye bra der og ting jeg selv har satt stor pris på. Men hadde Sproing ryddet litt opp i kategoriene sine og definert dem ordentlig, tatt med ALLE serier som utgis i Norge, og endog fått inn folk i juryen som faktisk også jobber med mer kommersielle utgivelser, hadde Sproing blitt en Tegneseriepris man kunne ta alvorlig i Norge.

    Det er den desverre ikke nå.


    Comix    29. April 2010, 22:48    #
  28. Der sa du det, Comix!!


    IpComics    29. April 2010, 22:55    #
  29. Som jeg har påpekt i flere innlegg, er ”utmerkelser” (priser) i de fleste av livets sammenheng basert på ”resultater”, altså ordet ”resultater” i sin videste forstand.

    Et tv-program som ikke kan vise til ”resultater”, altså seere, blir fort tatt av plakaten.

    Å framheve noe som flott kvalitet, fordi at ”jeg” og ”kameraten” min synes det var genialt, er greit nok, men skal en pris utdeles holder det ikke..

    Derfor er denne prisen latterlig, fordi dette er hele grunnlaget, og vi kan lett få mistanken om kameraderi, ”innside handel” og slikt.

    Tegneserien ”91 Stomperud” tar jeg her som et eksempel på ”resultater”.

    Den er norsk, utkommer en gang i året, som julehefte, og selger i et antall av over 200 000! Salgsrekord for norske tegneseriejulehefter, år etter år..
    Den har utkommet som julehefte årlig siden trettitallet, og ”still going strong”
    Et bemerkelseverdig resultat, egentlig ikke bare innenlands, men faktisk i verdensmålestokk. Hvilken annen serie kan vise til en slik popularitet, verden over?

    Bemerkelseverdig er også å oppleve støttespillerne til denne prisen, som her viser at de ikke har kjennskap til de nominerte som de hyller, men skal nå lese på biblioteket! Likeså at en av disse heller ikke klarer lese innleggene mine, og helst tyr til hets – tøv og usakligheter!

    Prisen/juryen/støttespillerne bør snarest mulig komme seg ut fra sandkassen/barnehagen/steinalderen og delta i et stort og voksende aktivt tegneseriemiljø og tegneserieforståelse som er tilstede landet over!


    1066    30. April 2010, 00:05    #
  30. Nr. 19 Stomperud klarer seg jo tydeligvis utmerket uten drahjelp fra sproingorisen, så da er det vel bedre om serier med langt lavere opplag (men med skyhøy kvalitet) kan bli fremhevet av denne prisen. Er du forresten sikker på at de tallene stemmer? Er jo helt sjukt dersom 200 000 nordmenn trøkker i seg stumperud rundt hjule tidr!!


    Morten Mikael    30. April 2010, 00:31    #
  31. 1066 skrev:
    “Bemerkelseverdig er også å oppleve støttespillerne til denne prisen, som her viser at de ikke har kjennskap til de nominerte som de hyller, men skal nå lese på biblioteket!”
    Nå var det jeg som nevnte at jeg måtte ta meg en tur på biblioteket og jeg har ikke med et eneste ord nevnt om jeg er en Sproingpris støttespiller eller ikke. Jeg nevnte kun at jeg ikke hadde lest nok av de nominerte til å ha grunnlag til å si om de hadde gjort en god jobb eller ikke.

    Jeg regner derimot med at 1066 har lest de fleste eller alle nominerte serier? Hvis du syns det er bemerkelsesverdig at noen er støttespiller av prisen uten å ha lest det meste, så bør du jo også synes det samme om en som er imot prisen uten å ha lest det meste.

    At det derimot ser ut til at de fleste av de jeg har snakket med av tegneserielesere iår har lest mange færre av de nominerte seriene enn det som har vært normalen ser jeg derimot på som uheldig. Det er tross alt publikum som skal stemme og da er det ett problem hvis de færreste har lest seriene som skal stemmes på.

    1066 skrev også:
    “Et tv-program som ikke kan vise til ”resultater”, altså seere, blir fort tatt av plakaten.”
    Ja, men det trenger ikke ha noe som helst med kvalitet å gjøre. Serien “Arrested Development” ble rost opp i skyene av alle kritikere og vant priser i haugevis. Den ble tatt av lufta etter tre sesonger. Et søppel TV program som Big Brother starter snart sin TOLVTE sesong i USA.

    Og utifra 1066s logikk så må vel hans kjære Fantomet bli av dårligere og dårligere kvalitet? Av det jeg har forstått så har bladet hatt jevnt synkende salgstall siden 70tallet. (Hvis noen skulle lure så syns jeg det ville være trist om bladet forsvant)


    Chris R    30. April 2010, 01:34    #
  32. Spørsmålet er vel om Sproing er ein pris som er eit relevant barometer på heile den norske seriemarknaden, eller berre ein del av den.
    Differensiering kan sjølvsagt gjerast innanfor prisens rammer, og, med ei gruppe kategoriar for det frå Jason til Kaltenborn og Nielsen og ei gruppe kategoriar for alt frå Pondus til Tex Willer.

    Slik det er no, så viss ein seier at prisen dekker A+B, men det virkar som berre A vert nominert, så kan det oppfattast som at ein sender ut eit signal om at “etter juryens oppfatning er alt i gruppe A betre enn alt i gruppe B”.

    Og då er det kanskje betre å seriøst opprette ein skikkeleg pris for gruppe B. Eller ein pris som FAKTISK er retta inn mot å fange opp det beste innanfor både A og B.

    På den andre sida, viss Sproing sjølv hadde vore klare på at “nei, dette er for Kategori A serier, ikkje B” så hadde der ikkje vore noko å kritisere. Då hadde det berre vore å opprette ein eigen pris for B.


    Knut Robert Knutsen    30. April 2010, 09:44    #
  33. Gode innspill fra KRK, og poenget til Kristian H. tar vi med oss. Det leder opp ytterligere en utdypelse av hva som ligger bak utvelgelsen av priskandidater:
    Har ikke Sproing-juryen et ansvar for selv å kontakte alle forlagene, slik at de blir minnet på å sende inn sine kandidater til Sproing-vurdering? I større forlag er det stadig utskifting av redaktører, omstruktureringer m.m., slik at å sende inn kandidater til Sproing lett kan gå i glemmeboken. Dessuten dukker det stadig opp nisjeforlag som har en del spennende tegneserieutgivelser (senest Minuskel forlag med PROSESSEN av Kafka), og flere av disse er neppe oppmerksom på at det finnes en Sproing-pris å strekke seg mot. Da burde altså Sproing-juryen selv ta initiativet (så lenge de ønsker å finne frem til alle de beste norske tegneserieutgivelsene) til å holde et våkent øye med hele spekteret av serieutgivelser. Rett og slett være oppdatert på det meste som utgis. Hvis derimot de Sproing-utvalgte sitter og venter på at forlagene (og andre) skal sende blader virker det hele svært tilfeldig utvalgt…?


    jostein hansen    30. April 2010, 12:12    #
  34. “Det leder opp ytterligere en utdypelse av hva som ligger bak utvelgelsen av priskandidater”

    Er dette et formuleringsmarraton eller et serieforum? EG BERRE SPYR!

    Neida, men seriøst; Sproingprisen ville jo krakelert totalt hvis det skulle dreie seg om Stripesuksesser og julehefter!!! Ok, så vinner Nemi for beste norske, og Snøfte Smith for beste oversatte og Andy Cap for beste innertier. Hva sitter vi igjen med DA?!!?


    Morten Mikael    30. April 2010, 16:51    #
  35. Vel, viss ein derimot sa at Pondus er ein verdig kandidat for sin jamnt høge kvalitet på både manus og teikningar, og ein nominerte Svein Samuelsen for hans arbeid på Flåklypas Jul eller Håkon Aasnes for Tuss og Troll, så hadde det kanskje stilt seg annleis?

    Det er ikkje vanskeleg å latterleggjere ein kategori serier utifrå eit tendesiøst utval av seriar som ein sjølv meiner er undermåls.

    Sjølv så ville eg ha brukt Pushwagner som eit eksempel på ein type nominering som totalt mangla smak, kritisk dømmekraft, forståing av seriemediet og generelt gangsyn.

    Men hei, det er jo ingen av årets kandidatar som når det lavmålet.


    Knut Robert Knutsen    30. April 2010, 17:21    #
  36. Sproingprisen er som vi alle vet Norsk Tegneserieforums pris. Den deles ut i henhold til dette forumets vedtekter. Noen av oss synes de stort sett er flinke til å finne frem til de beste seriene fra året som er gått, andre er tydeligvis ikke så fornøyde. Dersom man leser Serienetts nyhetsarkiv så ser vi dessuten at den samme diskusjonen dukker opp hvert år.

    Men det er ingenting som tilsier at Sproingprisen trenger å være den eneste tegneserieprisen som deles ut i Norge, de har på ingen måte eneretten til det. Innenfor andre sjangre finnes det haugevis med prisutdelinger; for bøker har man f.eks. Brageprisen, Kritikerprisen, Tarjei Vesaas’ debutantpris, P2-lytternes romanpris. Bokhandlernes pris, Rivertonprisen osv. osv.

    Hvorfor kan ikke f.eks. Raptusfestivalen opprette en pris? Kanskje etter mønster av Amandaprisen, med flere kategorier, det kunne f.eks. deles ut en hederspris som gis for lang og tro tjeneste, og en folkepris som avgjøres gjennom sms-stemming. I det hele tatt, mulighetene er der.


    Einar H.    30. April 2010, 19:56    #
  37. Her er det veldig fristendes å iføre seg klærne til djevelens advokat, og jeg velger å gjøre det:

    Sproingprisen er blitt Norges nasjonale tegneseriepris. NTF er landets ledende tegneserieforening. Dermed er det denne prisen som gir status og heder her til lands.

    Lik det eller ikke lik det. Sånn er det akkurat nå.


    Kristian Hellesund    30. April 2010, 23:11    #
  38. Ideen med å etablere en ny pris er slettes ikke dum. Alternativt er å omgjøre sproingprisen. Lage flere kategorier, for eksempel årets beste humorserie, årets beste samtidsserie/serieroman, årets vakreste serie, årets beste seriemanus, etc. Nesten litt som Oscar-prisen.

    Har forøvrig lenge lurt på hvorfor de store forlagene ikke kan gå sammen om en egen tegneseriepris som utdeles hvert år, gjerne på Raptus eller OCX. En pris som ikke bare omfatter heder og ære, men også penger eller publisering.

    Forøvrig er jeg enig i en over her: Pushwagner-nomineringen var totalt latterlig.


    Comix    1. May 2010, 00:23    #
  39. Mikal har noen gode poenger, men igjen må vi skue det hele i et litt større perspektiv. Selv om vi bare skulle nominert stripesuksesser og julehefter (noe jeg ikke ønsker) ville utvalget og variasjonen være MEGET rikholdig. Listen kan bli på fra 50-100 ulike titler, minst.
    Men fortsatt savnes en redegjørelse for hvordan utvelgelsen av seiekandidater til Sproing-juryen foregår i dag?
    Hvor mange av fjorårets utgivelser (sånn ca.) ble sendt inn til Sproing-juryen?
    Har ikke SPROING ansvar for å holde seg orientert om hva som utgis av kvalitetserier, og ikke skyve det over på forlagene?
    Det er noe som bør bli avklart, også med tanke på kommende prisutdelinger i flere kategorier.
    Forøvrig er dette gode forslag som absolutt bør hilses velkomne.


    jostein hansen    1. May 2010, 13:11    #
  40. Prosessen kan vere forholdsvis grei. Men kva kriterier vert lagt til grunn for å plukke ut dei endelege nominerte? Er det håndverk, kreativitet, nyskaping? Er der i det heile tatt formelle vurderingskriterier?

    Eg hugsar når det var ein komite som skulle velje verdas beste serie (frå norsk perspektiv), der kriteria synast å vere at ein inkluderte heile verda, heile det siste hundreåret, og så skulle det vere både kunstnerisk vellukka og innflytelsesrikt.

    Og så hamna ein på ein god, men ytterst marginal serie som “Jimmy Corrigan” av Chris Ware. Noko som syntest å vere stikk i strid med det som vart presentert som vurderings- og utvalskriteria.

    ikkje det at det eigentleg var eit så veldig spennande og variert utval heller, men det får så vere.

    Eg kan gjerne vere med på å juryere ein pris der ein berre seier “send ein kopi av alt det de utgir til alle jurymedlemma, så skal vi seie ifrå kva vi likar best. Send gjerne eit fullt sett med julehefte, for sjølv om eg aldri vil ofre min kred på å nominere nokon av dei, så har eg ein del onkelbarn som vil ha hefte til jul.”

    Men eg kan ikkjs sjå for meg, til dømes, at eit forlag sender ut bunker med 300-kroners teikneseriebøker til alle Sproing anmeldarar når det ikkje verkar rimeleg å tru at dei vil verte nominerte.

    Sproing har i år fanga opp mykje av det bra som er av norskt (utanom dei seriehefta som folk faktisk kjøper på Narvesen og Rema til vanleg, sjølvsagt). Men for dei som faktisk ser på teikneseriar som underhaldning og kjøper dei på dei same stadene som dei kjøper bøker, CD-er og DVD-er så er Sproing totalt uinteressant for det handler om seriar som dei aldri får sjå.

    I så måte så trur eg ein berre får innsjå at Sproing er ein pris som for godt har definert seg som snever og eksklusiv.

    Eg trur ein seriepris som tar utgangspunkt i dei databasene over årlege utgivelser som etterkvart fins, som tar imot solide tilmeldingar frå alle dei nokonlunde oppegåande serie-miljøa og gir nomineringar utifrå klart definerte kategoriar med klare vurderingskriterier, ville ha vore eit alternativ.


    Knut Robert Knutsen    1. May 2010, 22:02    #
  41. Jølle kan fortelle:
    ”Er det ikke ganske åpenbart?
    Fra Sproing-prisens hjemmesider: “Forlag, privatpersoner, forretninger, biblioteker og andre institusjoner må selv melde på kandidater som de ønsker vurdert for nominering, samtidig som juryen kan velge å innkalle disse på eget initiativ. Ved påmelding må hvert jurymedlem få tilsendt et anmeldereksemplar av den aktuelle kandidaten for å kunne foreta en vurdering.”
    1: Juryen vurderer de utgivelsene som meldes på.
    2: Fantomet-fansen går amok på internett fordi zits ikke ble nominert I ÅR HELLER!!!!
    3: Folk stemmer på sine favoritter
    4: Prisen deles ut til den som får flest stemmer.
    5: Fantomet-gærningene er fortsatt i harnisk fordi garfield ikke vant.”

    Du store skrekk og gru! Jølle meg! Snakk om byråkrat! Og skjemaidiot!
    Skal dette være tilhengernes byråkrattalsmann!

    Jeg melder ikke pass, men forstår at en total utskiftning må til, ut med byråkratene og inn med fantasifulle og kreativrike tegneseriefans!


    1066    2. May 2010, 00:08    #
  42. Man trenger ikke opprette Raptus-prisen. Den er nemlig delt ut en rekke ganger. Jeg husker ikke alle som har fått den, men mener at bl.a. Dag Kolstad, Arild Midthun, Jan P. Krogh, Morten Harper har fått den.

    Og så over til den useriøse debatten: Zits har vel aldri gått i Fantomet? – ei heller Garfield? Har ikke Zits, verdens beste stripeserie fått Sproing ennå? Da må den fluksens bli nominert.


    Øyivind B    2. May 2010, 10:23    #
  43. Det er vel ca dusinet som har fått Raptusprisen, elles så har det vore utdeling av Noregs Beste Serie (NBS) på Raptus, opprinneleg gitt tittelen som eit ordspel på at den var sponsa av NSB i Bergen. Der har mellom anna Knut Nærum og Bjørn Ousland vunne prisen. Men den prisen har ikkje hatt fleire kategoriar eller vore arrangert med offentleg avstemming etc. på same måten som Sproing. Der har vel vore ein 3-4 forskjellige prisvariantar som har blitt utgitt på Raotus i åras løp, men ikkje noko som har festa seg, og det har kun vore retta mot norske serieskaparar.


    Knut Robert Knutsen    2. May 2010, 10:52    #
  44. Ellers har det blitt opprettet en “stripeseriepris”. “Pondus-prisen” (kr. 100.000,-) ble tildelt Børge Lund for “Lunch” i flg. siste nummer av Pondus. Hvordan det går med denne prisen fremover får vi bare vente og se.


    Frank Flæsland    2. May 2010, 17:09    #
  45. La meg ta en liten presisering vedr. Raptus-prisen og dens historie, håper jeg ikkje kjeder folk for mye her:

    I 1996 startet vi Raptus fra scratch, og som alle festivaler ønsket vi å ha en årlig pris som kunne deles ut ved en høytidelig anledning.

    Prisnavnet ble (naturlig nok) Raptus-prisen, og første årets vinner var Steffen Kverneland, ettersom statuttene fra starten av bestemte at vinner var den som juryen (Raptus-styret) fant var landets mest spennende serieskaper i øyeblikket. Nokså vagt, med andre ord.

    Kloke innspill fra Raptus-Godfather Arild Midthun i 1997 endret statuttene for evig til å bli en årlig utmerkelse til en person som hadde gjort en stor og viktig innsats for tegneseriemiljøet i Norge “above and beyond the call of duty” som jeg pleide å gjenta ved hver eneste bankett deretter – dvs. at innsatsen nok kunne være knyttet opp mot yrke (forlag, avis, jobb) men at innsatsen tydelig skulle bære preg av at dette var noe mer enn bare en betalt jobb, virkelig lidenskap skulle kunne påvises.

    8 verdige vinnere kom som perler på en snor, og mitt og andres inntrykk var at dette virkelig var en pris som betydde noe, både for mottaker og i landets tegneseriemiljø forøvrig.

    Så var det naturlig å ta en tenkepause og Raptusprisen ble lagt på is inntil videre.

    Men vi kan nå fortelle at den stolte tradisjonen blir gjeninnført ved årets festival i september, så den 9de. Raptusprisen blir utdelt på årets festivalmiddag :) – så får vi se hvem som blir funnet “verdig”.


    Arild Wærness    3. May 2010, 00:25    #
  46. OBS – en liten ekstraopplysning er på sin plass: selvsagt er det ikke nok å bare vise til lidenskap for tegneseriemiljøet – det kan f.eks. mange nerder stolt vise til – men det skal også kunne vises til konkrete resultater – man skal ha satt spor etter seg.

    Som Erik Falk og hans livslange kamp for alternative og gode tegneserier.

    Eller Dag Kolstads enorme innsats som læremester for en hel generasjon serieskapere.

    Eller Jan P. Krogh og Tegneseriemuseets utrettelige arbeid for å sette tegneserier, forskning, samling og formidling på kulturkartet.

    Bare for å nevne tre av de verdige vinnerne…


    Arild Wærness    3. May 2010, 00:31    #
  47. Jeg blir latterlig gjort for å oppfordre dere til å starte Fantomet-pris i starten av debatten. Og så viser det seg at dere vil lage deres egen Fantomet-pris alikevel. Jeg mener raptus pris.


    Morten Mikael    3. May 2010, 09:03    #
  48. “Jeg blir latterlig gjort for å oppfordre dere til å starte Fantomet-pris i starten av debatten. Og så viser det seg at dere vil lage deres egen Fantomet-pris alikevel. ”

    Det er samanhengen det står i.

    Sproing vert gjerne presentert som om den dekkjer heile feltet. Då er det eit poeng å påpeike at det ikkje vert oppfatta slik av mange som kan litt om serier. Å seie at kritikarane får opprette ein ny pris for dei delar av feltet som dei meiner vert lettvint behandla er då berre eit lettvint og barnsleg forsøk på å unngå å ta debatten.

    Når fleire no meiner at der burde vere ein annan pris som FAKTISK dekkjer heile marknaden, Spesielt den delen som Sproing synast å oversjå, men og gjerne det som Sproing inkluderer, så er det basert på at ein trur Sproing ikkje kan rettast inn att mot heile marknaden.

    Ditt argument synast å vere at dei som likar “dårlege” serier kan laga sin eigen pris, men at Sproing er heilt OK slik den er.

    Argumentet til dei som vil ha ein ny pris (gjerne då ein “Raptus-pris”, som ein kan kalle det) er at Sproing i si noverande form er definert for snevert og at ein trenger prisar som dekkjer heile feltet.

    Heilt forskjellig argument.


    Knut Robert Knutsen    3. May 2010, 11:45    #
  49. Morten Mikael: Hvem er det som latterliggjør deg? Arild Wærness og arrangørene av Raptus?

    Jeg har ikke oppfattet det slik, ut fra debatten. Derimot synes jeg det er spennende at ledelsen i Raptus ønsker å videreføre Raptusprisen. Den har helt andre kriterier og er et flott supplement til Sproing.

    Denne debatten viser, slik blant annet Knut Robert Knutsen skriver, at det blant tegneserieinteresserte finnes mange som mener at Sproing ikke fanger opp bredden i det norske tegneseriemarkedet. Bør det derfor lages en ny, nasjonal tegneseriepris? Jeg mener nei, siden NTF tross alt skal være Norges nasjonale tegneserieforening. Men det hindrer selvsagt ingen å lage en slik pris. Eller kanskje enkelte bør være klar i sin tale på årsmøtet i NTF, der man faktisk vedtar kriteriene for Sproing?


    Kristian Hellesund    3. May 2010, 11:57    #
  50. Sproing-prisen er landets viktigste tegneseriepris, derom hesker ingen tvil. Den har lang fartstid og vist seg som en ekte stayer. At den utdeles på en seriefestival er enda et pluss.

    Raptus-prisen (som altså blir blåst støvet av igjen) er nok mer en innsider-pris, viktig for miljøet og mottaker, men nokså usynlig ellers i media.

    Sproing har etablert seg med et godt mediatekke som gjør at prisen blir lagt merke til i hovedstadens aviser.

    Som Norges tydeligste seriepris (og som dermed faktisk når utenfor landets grenser, i alle fall når den miljøene i Norden) er det kanskje viktig å sørge for at den betyr noe for et bredest mulig publikum.

    Slik den har vært en stund har den ofte skapt mer strid og splid enn godt er, og dette er kanskje noe man bør diskutere nærmere ved neste korsveg.

    At nominasjonene er spennende og kanskje kontroversielle er bare bra, det holder prisen ung og sterk.

    Jeg syns ikke vi trenger flere seriepriser i Norge, da er det viktigere å ta vare på de som er her og fungerer godt.

    Raptus, sammen med Bergen Kommune, innstiftet i 1998 en “Årets debutant”-pris som viste seg både populær og levedyktig. Kanskje den er blitt litt utvannet nå som den nye Sproing-versjonen dekker noenlunde det samme, men dette er kanskje noe som går an å ordne opp i på sikt?
    Vi trenger i alle fall ikke flere priser som dekker samme grupperinger/tema.


    Arild Wærness    3. May 2010, 14:50    #
  51. Hmm. Kanskje ikkje. Men det virker som ein fallitterklæring å seie at ein skal berre vente på at Sproing ombestemmer seg. For det har dei jo ikkje nokon grunn til. Dei er nokonlunde einerådande og trenger difor ikkje å tilpasse seg til noko. Då må ein eventuelt køyre eit opplegg àlà det Michael Moore foreslo om å kuppe NRA for å forandre deira posisjon på våpenkontroll.

    Men å “kuppe” NTF for å endre på kriteria for Sproing prisen slik at ein endeleg får ein pris som fungerer opp mot heile marknaden, verkar som ein veldig omstendeleg og etisk tvilsam måte å gjere det på.

    Samt at ein då stod i fare for at dei som følte at Sproing-prisen hadde vorte “kompromittert”, gjerne ville ha følt seg kalla til å starte opp ein ny pris som kunne vere like eksklusiv som Sproing pleide å vere.

    Men det går jo an å håpe


    Knut Robert Knutsen    3. May 2010, 15:27    #
  52. Jeg mener ikke at noen skal kuppe NTF og Sproing. Poenget mitt er at de som ønsker forandring må stille på årsmøtet i NTF eller i det minste bruke forslagsretten sin på forhånd.


    Kristian Hellesund    3. May 2010, 22:11    #
  53. Men sidan det no er slik at det fokuset Sproing har, det har det hatt i det meste av si levetid, og dei noverande medlemma og juryen synast å støtte opp om detta, kvifor skal så vi andre melde oss inn og prøve å endre deira regelverk til noko anna som vi likar betre?( Eg har sjølv vore medlem i NTF i rykk og napp, men har liksom ikkje heilt følt meg på heimebane).

    Eg synast Sproing som pris er veldig klar etterkvart på kva den er for og imot, og ser ikkje poenget med å gå inn og støtte ein pris som vi synast vert feil presentert fram til vi får nok av eit fleirtal til å endre den. Det er klart at dei som er medlem og fortsetter å vere medlem kan gjerne prøve å endre systemet innanfrå.
    Sjølv så ser eg ikkje poenget i å melde meg inn att berre av den grunn, utan at eg utelukkar at eg vert medlem i NTF att i framtida.


    Knut Robert Knutsen    4. May 2010, 10:11    #
  54. Dere er en gjeng gretne gamle gubber!!!! Her prøver ildsjeler i miljøet å gjøre noe positivt, konstruktivt og kredibelt. Alt de får høre fra dere stusselige Fantomet-samlere er syting, syting og atter syting. Hva faen er vitsen med å dele ut priser til Tex Willer? Hvem får noe ut av det? Og hva har det med tegneserier i 2009 å gjøre? Jeg syns dere skal slutte å klage sånn på områder dere ikke har snøring på. Skam dere!


    Morten Mikael    4. May 2010, 10:58    #
  55. Morten Mikael: Hvem retter du kritikken mot? Hvem er de “gretne gamle gubber”?

    Hvis du skal komme med personangrep, må du ha en mottaker.


    Kristian Hellesund    4. May 2010, 11:02    #
  56. Unnskuld meg Morten Mikael, men der er “eldsjeler” på begge sider av denne debatten.

    Og kva vitsen er med å “dele ut prisar til Tex Willer”? Viss vi er einige om at vi delar ut prisar til beste utanlandske serie, og den beste serien eit år er til dømes Joe Kubert sitt Tex Willer album, kvifor skal ikkje DET premierast. Kvifor skal ikkje det peikast på slik at folk vert merksame på det? Det ser ut som om du går ut i frå at Tex Willer berre er søppel. Der er vi ueinige.

    Og kva er dette med at vi ikkje har “snøring”? Eg veit ikkje eingong kven du er som er i ein posisjon til å påstå at vi ikkje veit noko som helst.


    Knut Robert Knutsen    4. May 2010, 11:27    #
  57. “At det skal være en “klikk” av tegneseriefolk som neglisjerer andre med hensikt er en totalt idiotisk påstand. ”

    Påstanden er vel heller at Sproing prisen har ganske snevre kriterier for kva som er ein bra serie, og at enkelte serier rett og slett vert oversett.

    “For det andre mener vi at det er viktigere å fremheve serier som står som enkeltverk og gir kunstnerisk utbytte enn en hvilken som helst serie det går dusinet på .”

    Og det er kommentarar som dette som gjer at enkelte av oss oppfattar det slik at Sproing juryen er forutinntatt mot store delar av den kommersielle seriemarknaden og at desse seriane ikkje vert vurdert utifrå kunstneriske eller faglege kvalitetar, men utifrå om den faller innanfor interessefeltet til ein snever del av det norske seriemiljøet.

    “men å hylle Tex Willer blir for dumt.”

    Verkeleg? I dei siste årå har Tex Willer jamnleg hatt teiknarar av internasjonalt stjerneformat, som Colin Wilson, Jordi Bernet, Joe Kubert, Alfonso Font, Jose Ortiz, Magnus og diverse andre som, om ikkje fullt så kjende, er veldig dyktige teiknarar. Forfattarane er ikkje fullt så kjende for oss, avdi dei er italienske, og nordmenn kan ikkje italiensk, men der er ganske mykje bra på den fronten og.

    Skulle dette vere uinteressant? I tillegg kjem alle dei veldig gode seriane i Agent X-9 og Fantomet som vert oversett.

    Og det argumentet med at forlaga ikkje har sendt dykk eksemplar? Jada. Og om nokon hadde gitt prisen til Tex Willer fordi dei leser Tex Willer sjølve og sagt at Jason ikkje vart vurdert fordi forlaga ikkje sendte kopiar til alle anmeldarane, så hadde du kalla dei for idiotar. Ikkje sant?

    Det går an å orientere seg i marknaden, diskutere innad i juryen og så plukke opp det ein manglar som kan vere interessant. Å sitte i ein seriejury viss ein ikkje kjøper norske utgivelser jamnleg vert som å sitte i ein bokjury utan å lese bøker.

    Og kvifor de insisterar på at dette er sutring, skjønar eg ikkje. Det er DE som insisterar på at de vurderer “bredt og smalt”. Vi seier kvart år at Sproing er ein smal pris og at der er eit “prisvakum” der bredden ikkje vert vurdert og anerkjent.

    Eg har ikkje noko problem med at Sproing fortsetter å vere ein smal pris.

    Det er mange av oss som etterlyser ein ANNAN pris som dekker “bredden” av norske serier.

    Men så vert det opprørt vatn, for Sproing-folka kjem på bana og messar om at dei faktisk dekker både “bredt og smalt”, det er berre det “bredden” er søppel og det er difor det berre er “smalt” som vert nominert.

    Denne påstanden om “sutring” som vert dratt fram heile tida, det er ei arrogant og nedlatande haldning. Som om vi klagar over at Sputnik ikkje vert verdsatt like mykje som Mozart.

    Dei fleste norske seriar, inkludert ein dei på nominasjonslista, er ikkje såpass at ein får noko meir kunstnarisk utbytte av dei enn ein får av nyaste episode av Jerome K Bloche.

    Og Sproing prisen, med sin generelt smale smak er ikkje med på å få merksemd retta mot teikneserier “i det hele tatt”, men på å få merksemd retta mot nettopp eit veldig smalt utval av serier som, statistisk sett, vil vere uinteressante for det generelle publikummet som ikkje bryr seg noko særleg om teikneserier elles heller.

    Krim, til dømes, er ein genre som nordmenn flest kjøper mykje av. Viss Sproing juryen setter fokus på at “no går det ein jævla bra krim i X-9 som du kan kjøpe på Rema” , så får ein meir salsfremjande merksemd av det enn av å seie at no har ein gitt serieprisen til ein eksperimentell serie utan noko openberrt poeng som ein kan skaffe gjennom å kontakte forlaget og betale porto.

    Så det med “oppmerksomhet” og “salgsfremmende” ser eg mest på som vikarierande argument.

    Det er klart at det er flott å løfte fram nye norske serier. Men viss det ikkje er ting som interesserer folk, så forblir publikummet smalt.

    Viss ein skal bygge opp den norskproduserte delen av den norske seriemarknaden, så må ein gi folk serier som dei faktisk er motivert til å lese.


    Knut Robert Knutsen    4. May 2010, 15:52    #
  58. En meget god og saklig fremstilling av problemkomplekset, Knut Robert.

    Det som avdekker seg her er at jurymedlemmene og deres tilhengere ikke kan diskutere eller drøfte – de griper til usakligheter og avslører at de totalt mangler argument.

    Greit – men trist – å få det bekreftet


    1066    4. May 2010, 20:03    #
  59. Sproingjuryens medlemmer kunne kanskje plukke opp noen tips om hvordan man argumenterer saklig og innsiktsfult fra den lysende retoriker 1066…?


    Einar H.    4. May 2010, 21:23    #
  60. Einar H. hvorfor ikke forsøke å bli med på en saklig drøfting, istedenfor å komme med usaklig tøv gang på gang.

    Det er både skuffende og trist at du som tilhenger av kameratgjengen ligger på det nivået.

    Men det forteller vel det meste!


    1066    4. May 2010, 22:38    #
  61. Her er Jostein Hansen inne på et vesentlig punkt; Hva er galt med de nominerte seriene og hvilke serier burde vært nominert i stedet?

    Sproingprisen skal gis til den beste utgivelsen fra fjoråret, i dette tilfellet 2009. Den beste norske og den beste oversatte.

    Hvorfor er det galt å nominere de 5 som er nominert i hver kategori? Hvilke andre serier burde vært nominert? Det snakkes bl.a. om Fantomet, om biserier i Fantomet, om Agent X-9 og om Tex Willer. Hvilke historier herfra, førstegangspublisert i 2009, er det som eventuelt fortjener en nominasjon? (Dette er et ærlig forsøk på å være åpen og nysgjerrig – spørsmålet er ikke ment som kritikk eller ironi).

    Slik jeg ser det er det ganske vanskelig for en pris som skal gå til én – 1 – serie innenfor hver kategori hvert år å “representere bredden” slik kritikerne peker på. Prisen kan ikke representere bredden, den må representere toppen. Kvalitet er subjektivt, det er så. Og det er vanskelig å sette helt ulike serier opp mot hvernadre og si at èn er bedre enn de andre. Slik er prisutdelingens natur.

    Men altså; hvilke konkrete forbigåelser er det juryen har begått? Hvem burde fått prisen for beste norske serie? Og for beste utenlandske?


    Einar H.    5. May 2010, 09:27    #
  62. Joe Kubert’s Tex Willer har vunne eller blitt nominert til fleire priser, det same har serier som Jerome K Bloche (i Fantomet) og Largo Winch (i Agent X-9). Utan at det burde vere naudsynt å gå inn på eksempel.

    Spørsmålet er heller ikkje om dei Sproing- nominerte har blitt nominert av andre.

    Det er på kva prisen representerer at problemet viser seg. Fordi dei fleste nominerte er sikkert bra dei. Men dei bevegar seg innanfor eit snevert felt av seriemarknaden, og det er kanskje då relevant å seie at ein då mistenker at kategorien “utanlandsk klasse” er snevert definert.

    Viss den verkeleg femna om alt, så ville det vere SJØLVSAGT at Tex Willer og biseriar i Agent X-9 og Fantomet vert VURDERT. Det ville vere utenkeleg å komme med kommentarar om at sjølve tanken skulle vere latterleg.

    Det vi seier er at Sproingprisen er slik no at ein ikkje eingong synast å VURDERE store delar av seriemarknaden (spesielt mange av dei bladene som sel jamnt og har jamnt over gode serier).

    Dette viser ein mangel. Eg kan skjøne at ein opererer med ein type “kvalitetskriterier”som gjer at ein ikkje kjenner det naturleg å putte desse seriane i same kategori som “monsieur Jean” etc. men då kan ein alltids ha ein annan kategori som kan vurdere desse seriane etter relevante kriterier.

    Det vel Sproing-juryen å ikkje gjere. Sjølv om det på den måten er særs mange kvalitets-seriar som fell utanom vurdering.

    Derav: Enkelte av oss meiner at der er behov for ein ANNAN pris som dekkjer kvalitetsseriar som Sproingjuryen ikkje synast å interessere seg for.

    Ikkje det at eg heilt skjøner kva skiljet skal vere mellom “Beste Norske Serie” og “Åpen Klasse” heller ,sidan begge inneheld teikneserieromanar.


    Knut Robert Knutsen    5. May 2010, 11:30    #
  63. “Jeg savner derfor fortsatt konkrete eksempler på oversatte serier fra 2009 som er vesentlig bedre enn de som er nominert.”

    Men det er nett det, Gonzales, at viss ein går inn på det som er rimeleg å tenke seg er juryens kvalitetskriterier så kan det vere vanskeleg.

    Men utifrå andre kvalitetskriterier (der andre ting vert vektlagt, men kravet om kvalitet er oppretthaldt), så er der fleire ting, mellom anna ei Tex Willer bok av Alfonso Font, nokre Jerome Bloche seriar i Fantomet og noko Wayne Shelton i Agent X-9 som ville hamne foran alt dette på lista. Og der finnast sikkert fleire eksempel.

    Eg er open for at ein kanskje bør skilje slikt etter kategoriar, spesielt ettersom målgruppene er forskjellige, men poenget er at dette og er gode serier.

    Og det er serier som mange andre ville vore interessert i om dei hadde visst at dei skulle sjå etter dei.

    Men no sit eg ein stad der eg ikkje kan gi heftenummer etc, fordi eg ikkje har samlinga med meg når eg pendlar.


    Knut Robert Knutsen    5. May 2010, 13:35    #
  64. Evna til å formidle ei historie på ein måte som er meir kjenslemessig direkte, spanande og underhaldande er òg eit kvalitetskriterium.

    Evna til å skape eit realistisk og truverdig miljø for å “besøke” fjerne steder og kulturer er òg eit kvalitetskriterium.

    Evna til å nå fram til publikum for å formidle det ein ynskjer å formidle er òg eit kvalitetskriterium.

    Og ofte er skiljet nett mellom underhaldande kvalitetsseriar og meir eksperimentelle eller tilsynelatande meir tenksame kvalitetsseriar.

    Ein underhaldande serie vert oftast vurdert på kor underhaldande (og populær) den er og på kor teknisk velgjort den er. Medan andre kvalitetsseriar gjerne er mindre tilgjengelege eller mindre underhaldande for dei aller fleste, samstundes som det kunstneriske uttrykket er meir prega av ekspressiv styrke enn av tekniske ferdigheitar.

    Det kjennast ikkje alltid rett å sette desse opp mot kvarandre, fordi ein då oftast hamnar i den situasjonen at ein ikkje vel SERIEN utifrå kriteria , men istaden vel kva kvalitetskriterier ein legger vekt på.

    Det går an at nokre serier er gode på alle måtar, og ein kan lett seie at dei vil hevde seg uansett, men det er det at viss dei oppfyller alle kriteria til dei kommersielle seriane, så vert dei sett skeivt på av dei som føretrekker dei smale seriane. Slik kan gode serier lett verte oversett på grunn av at Juryar etc er forutinntatt.

    Det hadde jo vore kjekt å sjå eit år, om ein hadde delt det opp slik at der vart ein eigen “Tex Willer” kategori, om det hadde vore så lett å finne “betre kandidatar” enn dei som vart nominert.

    For det som er, er at viss eg hadde lansert ein bestemt serie som erstatning for til dømes “Piraten Isaac”, så hadde det vore snakk om kvifor? Viss eg då hadde peikt på ein teiknar med ein meir realistisk strek, så hadde det blitt argumentasjon på linje med “jamen, det er jo ikkje noko poeng at streken skal vere realistisk.” Sjølvsagt ikkje. Ikkje for denne typen serie. Men der er andre typar serier der ein meir realistisk strek ville vere å forvente.

    Ein kan kome med kvalitetskriterier som har med historioppbygging å gjere, mange andre ting, men ikkje alle kvalitetsseriar er framståande på alle områder.

    Når vi sit og skal vurdere kva som er på val, så er det slik at viss ein ikkje får presentert veldig klare linjer på kvifor og korleis ein serie vert vald ut, så må ein slutte seg det utifrå kven som vert nominerte.

    Og det er eit rimeleg konsekvent inntrykk at ein ikkje vurderer utifrå kriterier som inkluderer underhaldande, kommersielle serier.

    Det har jo kome fram av uttalelsane frå juryen her i denna debatten, òg (sjølv om det innlegget eg kommenterte tidlegare synast å ha forsvunne): “å hylle Tex Willer er bare dumt”.

    Javel,ja.

    Det vil jo rimelegvis seie at dette jurymedlemmet iallefall ikkje ser det som mogeleg at her er noko å finne.

    Men kvifor det?

    I dei omstendene så er det ikkje urimeleg å og gå utifrå at der er mykje anna som heller ikkje vert vurdert.

    I dei omstendene så er det ikkje urimeleg å hevde at Sproing-prisen er for snevert definert og sikkert kjem til å fortsetje å vere det.

    Det vil seie at den overveldande majoriteten av seriar på den norske marknaden (inkludert sikkert ein del norske) ikkje vert vurdert til denne prisen i det heile tatt.

    Dette er ikkje den norske seriebransjens Oscar, folkens, det er ein Sundance Award eller Independent Spirit Award.

    Uten forkleinelse forøvrig.

    Men det hadde kanskje vore på tide at ein innførte ein Oscar.


    Knut Robert Knutsen    5. May 2010, 15:49    #
  65. Sproing-prisen er vel egentlig en Oscar-pris, men med langt færre kategorier. Det er sjelden filmer i de mest populære sjangrene, som f.eks. action, komedie og science-fiction, vinner prisen for beste film. I kategorien for “utenlandske” filmer er nok prisvinnerne enda mindre kommersielle (ikke bare fordi de ikke er engelskspråklige). Nå har vel Oscar opparbeidet seg en posisjon som i seg selv gir vinnerfilmer et kommersielt løft. Det er nok lenge til Sproing får en tilsvarende betydning.

    Ellers har det vært en del usaklig argumentasjon fra begge leire i denne debatten.
    Det er vanskelig å se at det er selve kriteriene for prisen som fører til at de “kommersielle” seriene ikke når opp. Prisen skal “fremme litterær kvalitet, bredde og økt interesse for tegneserier publisert i Norge.” Det er vel snarere juryens vektlegging av de ulike kriteriene diskusjonen dreier seg om. Det kan se ut som om juryen har lagt mest vekt på det første kriteriet om litterær kvalitet, og mindre vekt på bredde og økt interesse.

    Et spørsmål som jeg fremdeles ikke føler er besvart er hvilke serier som faktisk ble nominert. Har forlagene faktisk sendt inn de beste numrene av Fantomet, Agent X9 og Tex Willer?

    I motsetning til en del andre har jeg forståelse for at juryen forventer anmeldereksemplarer for å vurdere utgivelser. Det er vel den eneste “lønnen” juryen får for arbeidet sitt (foruten en del utakk i denne debatten). Jeg regner med at jurymedlemmene kjøper en god del av det som gis ut i Norge uansett, men det virker urimelig at de skal pålegges å kjøpe alt som kommer ut for egen regning. NTF har vel heller ikke råd til å betale for dette. Det er vel ganske vanlig også for skjønnlitterære priser at det er forlag som nominerer aktuelle bøker og sender inn påkrevd antall anmeldereksemplarer. Det virker veldig tungvindt dersom juryen bare skulle hatt et eksemplar av hver utgivelse på deling.


    Jo Fougli    5. May 2010, 23:32    #
  66. Eg trur ikkje det er så enkelt at ein kan seie at det er “litterære kvaliteter” dei har lagt vekt på. Der er litterære kvaliteter i den bredden som ikkje er representert òg.

    Der er klart for mange av oss “Gretne gamle gubber” at der er sterke skiljelinjer mellom det ein før kalte “alternative serier”/ “filosofiske serier”/ “eksperimentelle serier” serier som gjerne sleit med eit smalt publikum og meir kommersielle serier med action og spenning. Mange gode serier har jo sjølvsagt hatt elementer av begge leire.

    “alternative serier” har ofte blitt unnskuldt eventuelle manglar i formelle kvaliteter, dvs den tekniske kvalieteten innan litteratur, kunst og kommunikasjon er vurdert som mindre viktig enn temaet eller “råheten” i budskapet. Og dette er sjølvsagt ein relevant posisjon.

    Ikkje dermed sagt at alle slike serier er svake på desse områdene.

    Kommersielle serier, derimot, er ofte særs teknisk gode på det litterære, det kunstfaglege og innan kommunikasjon. Til gjengjeld kan dei ofte vere meir konservative og mindre interessante i forhold til tema og korleis dei vert uttrykt.

    Men desse seriane har òg ofte rom for det eksperimentelle og banebrytande, samt særs meiningsfulle tema.

    Men sjølv om begge desse (kanskje litt vage) grupperingane av seriar kan vere av høg kvalitet, så er det ikkje nødvendigvis sånn at dei kan best vurderast etter nøyaktig dei same kriteria.

    Viss det til dømes gjekk kun på litterære kvalitetar, så ville Jean Van Hamme og Carlos Trillo sine seriar (uavhengig av kven som teikna dei, og dei jobbar med nokre av verdas beste teiknarar) ha vunne kvart år. (der kjem ut minst 1 serie av kvar av dei kvart år i Agent X-9 eller andre norske publikasjonar, såvidt eg kan sjå)

    Og eg kan godt skjøne at det av praktiske årsakar er å foretrekke at Juryen har eksemplar av alt som forlaga ynskjer å nominere.

    Men av uttalelsane til enkelte jurymedlem, så mistenkar eg at sjølv om Egmont hadde sendt dei til dømes “Tex Willer” til vurdering, så hadde det hamna rett i “avvist” bunken uten å ha blitt lese. Kva forlag er det som gidder å sende ut 5-6 eksemplar av alt dei utgir til ein jury som ikkje kjem til å vurdere det seriøst uansett?

    Og det er det som er inntrykket ein sit att med, at kommersielle serier aldri kjem til verte tatt seriøst av Sproing-juryen og at påstandane om at dei faktisk vurderer alt bunnar mest i at ein vil hevde at ein oppfyller si rolle som ein pris som dekkjer heile den norske seriemarknaden. Utan at ein FAKTISK oppfyller den rolla.

    Eg meiner seriøst at ein bør vurdere å opprette separate kategoriar for “alternative” og “kommersielle” serier (sjølv om akkurat desse, ganske vanlege, begrepa kanksje ikkje burde vere dei som vert brukt om kategoriane. )


    Knut Robert Knutsen    6. May 2010, 07:14    #
  67. Heisann serievennner, takk for alle gode bidrag til en virkelig engasjerende og på alle måter fruktbar debatt. Ærlig talt, dere har alle bidratt til å belyse mange viktige sider ved seriemarkedet og hvilke mekanismer som er i sving. Før jeg går nærmere inn på konkrete eksempler på historier som burde vært nominert i 2010 (glem ikke å stemme på de som allerede er nomimert, for det er tross alt mange gode kandidater som nå bør få litt oppmerksomhet), kan jeg kort nevne at flere av seriene Gonzales etterlyser har vunnet priser. Largo Winch vant den svenske internationelle Adamsonstatyetten i 2009, og Modesty Blaise (X9) og Peter O´Donnell (R.I.P., 1920-2010) vant en pris under Asturias Internation Comics Convention i 2006, for historien Bad Suki.
    Bare for å ta to av en rekke gode eksempler. Hva som er gitt av priser tidligere bør imidlertid ikke være noen målestokk for andre lands prisutdelinger, men visse signaler kan det sikkert gi.


    Jostein Hansen    7. May 2010, 19:10    #
  68. Einar H. etterlyser hvilke konkrete utenlandske utgivelser i 2009 som er forbigått av Sproing-juryen.
    La meg nevne noen ganske få:

    1) Pels og Poter (Mutts) julehefte 2009 (Aller Forlag)
    2) Humorparaden nr. 4/2009 med fokus på Zits. (Egmont)
    3) Spider-Man Spesial nr. 1/2009 “Med store krefter …) (Schibsted)
    4) Spider-Man Spesial nr. 5/2009, historien “Flashbacks”. (Schibsted)
    5) Tex Willer nr. 531+532, historien “Missouri/
    Gerilja-krigerne”. (Egmont)

    Sistnevnte Tex-historie har mye mer å by på en f.eks. Joe Kuberts Tex Willer. Den ligger rett og slett i en annen klasse hva gjelder manus/intrige. Historien prøver å komme bak kulissene i den amerikanske Borgerkrigen, tegne et nyansert bilde av den blodige konflikten. Uten at spenningen og den medrivede historien går tapt. Tegningene står ikke tilbake for Jean Giraud.
    Som med andre serier er det av avgjørende betydning hvem som er forfatter bak de enkelte historiene. Hva ville Donald vært uten Barks, Karp/Taliaferro, Scarpa, Rosa, Jippes; hva ville Batman vært uten Adams, Giordano, Robbins, O´Neil, Englehart/Rogers, Miller/Macchucchelli, Moore, Bolland m.fl. Og hva ville Tex Willer vært uten G.L Bonelli, Ticci, Nolitta, Villa, Mastantuono, og Mauro Boselli? Boselli har her laget en ypperlig historie som det er nesten umulig for Sproing-juryen å overse. Det er bare å oppforde de som ikke har lest den til å gjøre seg opp sin egen mening, om den burde ha nådd opp som beste utenlandske serie.

    Jeg er enig i at den andre boka med Mummi (Tove Janssons samlede tegneserier) er en god kandidat, men oppfyller den egentlig Sproing-prisens kriterier: Historiene skal være førstegangs utgitt i 2009?

    Hvis Mummi får slippe gjennom nåløyet bør alt av eldre serier i opptrykk bli godtatt av Sproing-juryen.


    jostein hansen    12. May 2010, 22:45    #
  69. Hadde vært greit om noen Sproing-ansvarlige kunne kommet på banen for å gi en avklaring på hvilke kriterier som gjelder for dagens nominasjoner til beste utenlandske serie? Siden enkelte av årets nominasjoner merkelig nok virker å avvike fra pogramerklæringen…
    Så har vi klare retningslinjer å forholde oss til hva gjelder neste års tilmeldinger.


    Jostein Hansen    20. May 2010, 14:11    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)