FANTOMET NETTOPP NÅ (27.02.12 )
Fyldig blad med blandet innhold.
Februar/Mars-nummeret av Fantomet, nr. 5/6 er et tjukt dobbeltnummer, så da vet vi hva vi får – 132 sider med Fantomet og lange bi-historier. Her får vi tre solide historier, der hovedfortellingen «Grinning Jacks skatt» trekker helhetsinntrykket noe ned.
Forsiden er noe misvisende – det viser vår helt i «pirat-kostyme» (sverd og kappe i tillegg til drakta), så her trodde jeg vi ville få en klassisk «forfar-historie», noe jeg tar i mot med blandet glede. Men det viser seg at jeg ikke hadde noen grunn til å frykte flere forfedre, her foregår handlingen i vår tid, med vår helt i kamp mot en etterkommer av en legendarisk pirat. Arving mot arving, for å si det sånn.
Historien er helt på det jevne, en fortelling som ikke skiller seg nevneverdig ut fra utallige lignende Fantomet-historier. Vår helt etterforsker et mysterium (riktignok nokså fiffig konstruert, der fire spillkort-ess avslører en urgammel sjørøverskatt – der det siste selvsagt befinner seg i heltens skattkammer).
Vår mann blir tatt til fange (nokså klønete, syns jeg) – og verdens eldste nødløsning i eventyrhistorier følger: i stedet for å gi den maskerte helten en kule i panna blir han stengt levende inn i en dødsfelle mens bandittene begir seg på skatteleit. Jeg trenger vel ikke å nevne at han kommer seg ut ved en tilfeldighet og tar skurkene på velkjent Ånden som går-manér.
Ikke noe revolusjonerende her, altså. Grei tidtrøyte, men vi håper alltid på noe litt ekstra, spesielt i disse tjukke dobbeltheftene (jeg kjenner folk som bare samler på disse, da de kan stå i bokhylla med firkantryggene sine, og inneholder ekstra mye bra stoff).
Thorgals verden utvides denne gang til å omhandle datteren Ylva, som har overnaturlige evner (hun kan kommunisere med dyr og har spesiell affinitet for ulver). Både forfatter og tegner er nykommere til Thorgal-universet, og kommer riktig bra ifra det. Tegneren har, som tegneren av «Kriss» (se forrige Fantomet) lagt seg veldig likt mot legendariske Rosinski, og det er nok klokt, man skal ikke tukle for mye med den aksepterte eventyrstreken i disse historiene.
Ylva er ikke fullt så interessant som Kriss, av naturlige årsaker. En fortelling sett gjennom et barns øyne har ikke den samme spensten som de hårreisende eventyrene som Kriss opplever. Men det er spennende nok, og jenta har så absolutt arvet sin berømte fars mot og dyktighet. Historien avsluttes i neste nummer av Fantomet, og vi kommer nok til å følge med…
Heftet avsluttes med en nysatsing fra redaksjonen: klassiske urgamle eventyr fortalt uten en eneste kuttet rute eller annen omformatering fra dagsstripe til bladformat. Dette har skjemt mange av de eldste fortellingene, og dette heftets «Den hemmelige festningen» fortjener så absolutt å leses i sin pristine helhet. Det er en lang og dvelende historie, og man kan formelig kjenne de berømmelige 30-årenes mer bedagelige tempo i disse rutene. Uansett er mer Ray Moore absolutt noe å glede seg til, ditto med min personlige favoritt; Wilson McCoy, som det loves mye av i fremtiden. Flott tiltak!
Fantomet nr. 5-6/2012
“Grinning Jacks skatt” av Claes Reimerthi og Cesar Spadari
“Ylva; Raisa” del 1, av Yann (manus) og Roman Surzhenko (tegninger)
“Den hemmelige festningen” (fra 1940-41) av Lee Falk og Ray Moore
132 sider
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget
SERIETREFF TIL OSLO <- Eldre | Nyere -> OSLO-SERIETREFF SOM PODKAST
Ypperlig anmeldelse og arrestasjon!
Arild gjør en kjempejobb som det står respekt av ved disse anmeldelsene av folkelig underholdningslesing!
Jeg liker dette!
— Bjoulv 2. March 2012, 00:57 #
Det er jo hyggelig at Moore og McCoy nå blir tatt inn i varmen igjen. Som Arild sier, i sin komplette form. Det jeg savner fra Arild er en kommentar på kvaliteten. Når red. tar bryet med å samle slike historier, skulle man da ikke samtidig sørge for at resultatet ble bra? I denne utgaven er dessverre gjengivelsen meget dårlig.
Synd.
— Ipcomics 6. March 2012, 10:58 #
Det meste er relativt, ofte hva man sammenligner med. Det er alltid ønskelig med bedre gjengivelser, men stripene vi snakker om her, fra “Diana Aviatrix Lost” (1940-41) er det fullt mulig å forsvare. F.eks er kvaliteten faktisk bedre enn opptrykkene i Fantomet – GULLALDEREN. Dessuten er en komplett utgivelse av så gammelt materiale både overordnet og virkelig prisverdig. Mange andre utgivere har noe å strekke seg etter her, og vi får håpe at andre serier tar opp tråden.
— jostein hansen 6. March 2012, 11:13 #
Jeg kan ikke skjønne at du skal komme drassende med andre utgivelser nå vi er inne på dette temaet. Hvordan andre gjørcting er vel uvesentlig, det bør hele tide strebes etter den best mulige kvaliteten. Kvalitesforingelsen i siste Fantomet har ingenting med gamle originaler som er umulig å gjengi bedre å gjøre, men heller viljen til å forbedre. Hadde trykken vårt bedre, og tidsbruken på forberedelsen litt mere omfattende hadde resultatet blit veldig mye bedre.
— Ipcomics 6. March 2012, 15:13 #
Fantomet er en ener i norsk serieflora. Det finnes ikke maken, andre utgivelser når ikke engang opp til kneet.
Dette er bladet som forsvarer seriene som medium. som folkelig underholdning og som trekker trådene fra historisk og frem til dagens serier.
— Bjoulv 10. March 2012, 20:22 #
Da er det jo ekstra sørgelig å få servert en klassisk historie med veldig dårlig resultat i trykken, eller …?
Vi kan ikke, slik andre ser ut til her på nettstedet, la begeistringen over å få alle rutene i en serie overskygge kravet om kvalitet. Selvsagt er det enkelte ting som ikke lar seg gjøre bedre når det er snakk om gamle ting, men det er holdt utenfor her (fra meg). På “festningen” er det lite som skal til for å heve fra 3+ til 5!
— IpComics 11. March 2012, 10:21 #
De ulike leserne kan ha ulike innfallsvikler til hva som menes med “god eller dårlig gjengivelse”. Øynene som ser kan se ulikt, uten at noen har “feil syn”. Som helhetlig produkt oppfyller denne serien mange viktige punkter til en god gjengivelse, slik jeg ser det, andre kan ha andre krav de stiller. Når trykken er skarp, når tekstingen er pen, når oversettelsen er god og når ingen striper eller ruter mangler, så er det lov å være fornøyd, slik jeg ser det. Hva er “dårlig gjengivelse”, er det detaljer i bildene som er borte, kan det ha med smak og behag å gjøre? Er er det noe som forringer leseopplevelsen mer enn de andre punktene som er nevnt her?
— jostein hansen 11. March 2012, 22:41 #
Selvfølgelig vil en så vikitg detalj som at “gråtonen” eller rastene i alle deler av serien blir gjengitt som “graut” trekke veldig ned på intrykket. Hvem orker å lese videre da?
Når det skal lite til for å rette dette, da er det ekstra irriterende.
Dersom du mener at trykketeknisk kvalitet har med redigering og teksting å gjøre, og kanskje antall ruter på riktig plass, da diskuterer vi forbi hverandre. Dette er redigeringer og har ikke mye med teknisk kvalitet på det ferdige resultatet å gjøre.
— IpComics 12. March 2012, 00:56 #
Når du seier at rastene vert gjengitt som “graut”, meiner du at dei vert gjengitt på trykk i gråtoner framfor svart/kvitt som prøvar å etterlikne gråtoner? No har eg ikkje scanneren tilkopla for tida, men med lupe så ser det slik ut. Og der kan eg vere einig i at trykkteknisk så går ein over frå “meiningsforskjell” til klart dårleg gjengivelse.
Elles er eg ikkje så bortskjemd på gode gjengivingar. Dei fleste gamle striper som vert utgitt i USA har til tider redselsfullt trykk.
— Knut Robert Knutsen 12. March 2012, 02:22 #
Det er akkurat det som er poenget. I Norge har vi følt oss hevet over “amerikanske” tilstander, eller “lavtrykk” på grått papir (Australia). Derfor er det ende ergeligere å få noe slikt i fjeset. Når alle brikkene ellers er på plass, hvorfor gjøre resultatet så dårlig? Noe bedre trykk, eller pålegg av bedre raster hadde gjort veldig mye forskjell.
— IpComics 12. March 2012, 10:56 #
ipComics har gjort veldig mye bra hva gjelder trykkteknisk kvalitet, så her gjelder det å benytte seg av kompetansen. Hvordan var forresten gjengivelsene av Falk/Moore-klassikerne “Singh-piratene” (25/2006) og “Fangen i Himalaya” (19/2010)?
— jostein hansen 12. March 2012, 18:40 #
Når det gjelder opptrykket av klassikeren er det sikkert en del å ta fatt i, men igjen kommer det mye an på hvor den norske redaksjonen får materialet fra, og hvor store ressurser de har til å kunne gjøre forbedringer. Som med Modesty i X-9 er det sannsynlig at det er den svenske redaksjonen som tar valgene mht. kildematerialet.
En annen ting er at disse lange eventyrene gjerne kunne vært delt opp, til fordel for mer moderne materiale. Det ser ut til at Thorgal-reprisene skal erstattes av disse klassikerhistoriene, og det vil nok heller appellere til eldre lesere og hardcore seriefans enn å trekke sårt trengte nye lesere til bladet.
En annen ting med disse opptykkene, er at ca. halve bladet blir i svart/hvitt, noe som kan bidra til at trykkekostnadene (og muligens utsalgsprisen?) blir lavere.
— Frank Flæsland 12. March 2012, 20:54 #
Thorgal har måtte vike lit, ja, men han kommer tilbake. Eventyret i 5-6 var i lengste laget, men i 9-10 er det plass både for McCoy og Thorgal.
— IpComics 12. March 2012, 21:04 #
Vet at ipComics er en stor McCoy-fan, men vi må vente en stund til før McCoy gjør sin entre, neste ut er ihvertfall “The Phantom’s Treasure” av Falk/Moore (...). McCoys første i denne publiseringen er den litt merkelige “Lago the Lake God” fra 1945.
— jostein hansen 12. March 2012, 21:49 #
Selvsagt riktig. Beklager, fansen løp løpsk.
— IpComics 12. March 2012, 22:11 #
Til uka blir det mer høykultur dere, men det visste dere vel?
— IpComics 21. March 2012, 09:48 #