SJEFEN I STAVANGER (22.01.13 )
Fantomet lever, men er han stadig udødelig? En klassiker møtte to moderne stripeserier på fredagens serietreff i Stavanger.
Serietreff 19 var, i likhet med forrige Serietreff i Stavanger , arrangert på den populære puben Cardinal i sentrum. Til stede var tre deltakere med tydelig lokal tilhørighet: Lunch-tegneren Børge Lund er fra Sauda, og bosatt i Stavanger. Radio Gaga-tegneren Øyvind “Flis” Sagåsen er fra Odda, også bosatt i Stavanger. Fantomet-sjefen Kjell Steen er barnefødt siddis, nå bosatt i Madla bydel.
Børge Lund, Kjell Steen, Kristian Hellesund og Øyvind Sagåsen
Kjell Steen er fortsatt ildsjel for Fantomet, men denne kvelden var han villig til å innrømme at favoritten hans sliter: «Action, krim og spenning er på vei ut. Humørblader [som Steen konsekvent kaller dem] er raskere». Han medgir at Fantomet mister lesere. Men Fantomet har likevel en spesiell plass i nordmenns populærkulturelle bevissthet. «Nesten alle har et forhold til Donald og Fantomet», mente Øyvind Sagåsen. Børge Lund debuterte faktisk i Fantomet – Med en fan-serie, selvsagt [det samme gjorde for øvrig Frode Øverli]. Ei bok som «Fantomet-Landet» kunne vært skrevet, mente Kjell, med henvisning til Øyvind Holens bok «Donald-Landet». Kjell sine Fantomet-ekspertise er overveldende, og han åpnet kvelden med å øse av sin kunnskap. Blant annet leverte han historien om hvordan norske oversettere gjorde piratdronningen Sala til den Sala som vi alle kjenner.
Nytt for dette serietreffet var tegne-utfordringen, der den ene tegneren ble bedt om å tegne på stort papir mens den andre fortalte om sitt arbeid. Børge tar store økter; han tegner gjerne 6-7 striper på rad. Ideene dukker «når som helst», så det er viktig å notere. Øyvind tar også store økter, men for han er det skrivingen som tar lengst tid! Han arbeider svært strukturelt: Først må han finne på et tema, så et hendelsesforløp som deretter skal brytes opp i 15 striper som kan fungere hver for seg. Videre fortalte Øyvind om andre serier han har gjort (med særlig fokus på den megetsigende ordspillserien «Uheldige Yrkesvalg for Dyslektikere», populære Radio Gaga-sekvenser og hvor han får inspirasjon til figurene («serieskapere som sier at de ikke baserer figurene på folk de kjenner, lyver»).
Øyvind Sagåsen
Så var det Øyvinds tur til å tegne (han begynte med Brita), mens Børge fortalt hvordan Lunch start. Som med så mange andre norske serier var Dagbladets tegneseriekonkurranse. Han valgte seg et enkelt tema – kontor – «for jeg er god på å tegne menn med slips». Også han hadde sine klare meninger om hvor inspirasjonen til seriefigurer kan komme fra: «Alle har en Kjell de jobber med, men ingen vil innrømme at det er dem sjøl.» Kristian tillot seg også å videreformidle et spørsmål som tidligere er blitt brakt opp her på serienett: Når kommer Lunch i eget blad? Men Børge vil ikke gi noe klart svar, i alle fall ikke et bekreftende et. Han liker albumene. »Albumet er lett å håndtere. Du selger ikke en større pakke.» – Det er «nesten det perfekte bladformatet».
Øyvind hadde litt tidligere i diskusjonene kommet inn på at han også var også en pioner innen syndikatvirksomhet da han som ung tegner startet Norsk Seriebyrå sammen med Walters. Dette ble seinere utbrodert: Som unge og ambisiøse serieskapere hadde Øyvind Sagåsen og Walters opprettet byrået i Odda for å beholde mer av inntektene fra serier de solgte, (hovedsakelig til aviser på den tida byrået ble opprettet) – «Det er slikt en kan prøve på når en er 17 år.» Byrået lyktes ganske bra; på et tidspunkt gikk seriene deres i ¾ av norske aviser.
I den forbindelsen kom Kjell inn på Fantomet-tegneren Sy Barry (en person Kjell brukte som eksempel ganske ofte denne kvelden), som fikk 25 % av inntektene fra Fantomet i sin tid (Lee Falk fikk 25%, mens syndikatet tok 50 %). Han røpet også enda mer inngående kunnskap om seriehistorikk da han kunne fortelle at den «Bulls» som ofte dukker opp på hjørnet av seriestripene var Cornelius Bull, en norsk hvalfanger som skaffet seg de nordiske publiseringsrettene til King Features’ tegneserier alt på 20-tallet.
Tradisjonen tro avsluttet Kristian kvelden med å spørre panelet om hvilke serier de mener folk burde lese før januar er omme. Kjell var tro mot sin misjon ved å oppfordre folk om å holde norske spenningsblader som Fantomet og Agent X9 ved like. Kverneland ville gjerne anbefale Kverneland og Fiskes «Kanon 5», en anbefaling som Øyvind og Børge kunne stille seg bak. Men Øyvind ville også anbefale «Olaf G» og seriene til Édika, mens Børge plusset på Dongery-boksen, som er «noe helt på sida, hvis du vil sjekke ut galskapen i mediet.»
Oppmøtet var godt, ikke minst fordi Øyvind og Børge hadde gitt fansen beskjed på Facebook. Etter paneldebatten var det rift om tegningene de to hadde laget i løpet av kvelden, som for øvrig ble med utdelt ved loddtrekning.
HEMN, FLUKT, SYND OG FEMME FATALES <- Eldre | Nyere -> NYTT SERIEMORD-PODKAST
En kommende debatt av samme kaliber burde sette både Fantomet og Tarzan i fokus.
Hvor relevant er disse helt spesielle serieskikkelsene i dag?
Det er momenter og nyanser her som ofte er lette å overse, noe tidligere oppslag viser til fulle.
Lørdag 9. mars 2013 hadde Klassekampen et to siders oppslag om Tarzan-bøkene og hvordan den litterære skikkelsen skal tolkes.
I andre media har det vært oppslag med ujevne mellom, her er to av de mest interessante artiklene som berører både Fantomet og Tarzan:
http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontents&id=255
http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/tarzan-er-ikke-lenger-konge/
Starten på en seriøs debatt kan være:
Har en rekke lesere, anmeldere og forfattere rett og slett misforstått:
Blir de innfødte i Bengal og Afrika behandlet som underdanige eller er Lord Greystoke en “sivilisert” engelsk lord som behandler alle på en rettferdig og likeverdig måte, uansett rasistiske anslag og likestilling sett i historisk perspektiv?
Er ikke måten Tarzan fremstår på i forhold til å ta vare på dyrene og miljøet noe som er relevant til ALLE tider?
Har Fantomets forhold til de innfødte endret seg radikalt de siste tiårene, eller behøves ingen endringer?
Hvor store forskjeller er det på de ulike serieskapernes fremstillinger av Fantomet og Tarzan?
Det bør bemerkes at Egmont Serieforlaget utga to samlinger med Tarzan så sent som for 5 år siden. Så disse har utvilsomt en viss relevanse, men merk at serieskaperen Russ Manning ikke er representert her (derimot Hal Foster og Burne Hogarth); tegneren og forfatteren som i følge mange fans var den eneste som gjorde alt riktig og laget Tarzan og hans verden på forfatteren Burroughs eget vis.
— Jostein Hansen 24. March 2013, 14:28 #
Utenfor Norges grenser er det tydeligvis større interesse for de gamle tegneseriene med jungellorden.
Dark Horse Comics har ufortrødent lansert en rekke samlinger, først ute var de med tre bind av Joe Kuberts versjon fra 70-tallet (utgitt i 2005-2006).
Deretter er det så langt kommet hele 11 bind med The Jesse Marsh Years, før man nå nylig har startet opp med The Russ Manning Years.
Dessuten har forlaget IDW stått bak luksusutgaven Joe Kubert’s Tarzan of the Apes: Artist’s Edition.
— Jostein Hansen 26. March 2013, 23:29 #
Det har du helt rett i Jostein! For ikke å snakke om de internasjonale Tarzanwebsidene
http://www.erbzine.com/comics/
Hvilken annen fictionhelt kan oppvise maken?
Ingen andre, kommer i nærheten engang! Det forteller mye om storheten til Tarzan!
— Bjoulv 27. March 2013, 11:18 #
Vel, no som han er i Public Domain, så kan jo kven som helst lage teikneserier om Tarzan (dei kan berre ikkje nytte varemerket og elementer frå andre kjelder enn bøkene). Den einaste eg veit om så langt er “Lord of the Jungle” og den var berre skuffande, men det hadde vore interessant å sjå nytolkingar frå gode serieskaparar.
Ikkje minst så hadde det vore interessant å sjå ein crossover med Fantomet. Ein Tarzan-Fantomet crossover av Reimerthi og Lindahl sett til tidleg 1900-tal. Det skulle ikkje vere vanskeleg no, sidan Tarzan er “tilgjengeleg”. Sjølv om der kanskje er andre omsyn som Fantomet-redaksjonen må ta.
Sukk. Det hadde vore kjekt.
— Knut Robert Knutsen 27. March 2013, 12:15 #
Tarzan av Hal Foster – samt Tarzan av Hogarth er mesterverk og milepæler innen tegneseriens historie. Obligatorisk kunnskap for alle som vil videre i tegneseriens verden!
— Bjoulv 29. March 2013, 12:11 #
Endelig!
IDW Publishing utgir denne våren
* Tarzan: The Complete Russ Manning Years Vol 1 – 1967-1969.
Såvidt jeg forstår er planen å dekke både dagsserien (1967-1972) og søndagsserien i farger (1968-1979) med fire tykke bind.
— Jostein Hansen 6. April 2013, 09:02 #
2013 er virkelig året hvor Russ Manning får sin endelige og velforkjente hyllest.
Ved siden av bokutgivelsen
Tarzan from the Archives, som dekker bladutgivelsene fra Gold Key (1965-68), er utgitt i tur og orden fra Dark Horse:
* Brothers of the Spear Archives – vol. 1 og 2
* Korak, Son of Tarzan Archives – vol. 1 (kommer i mai)
Manning startet med Korak allerede i 1964, før han overtok Tarzan i hefteformat, og gjeninnførte også der Korak som Tarzans rettmessige sønn, slik de som har lest Edgar Rice Burroughs Tarzan-romaner er fullt inneforstått med.
Brothers of the Spear gikk som back-up i Tarzan-bladet i mange år og var eminent tegnet av Russ Manning.
Manning var en mye bedre forfatter enn mange er klar over, men i starten av karrieren slapp han sjelden til som manusansvarlig.
— Jostein Hansen 6. April 2013, 11:21 #
Også Hal Fosters Tarzan, søndagssider fra 1931, kommer nå i praktutgave.
En fantastisk serie, som ikke har sin make!
— Bjoulv 6. April 2013, 12:37 #
I tillegg er “Den Uautoriserte Tarzan”, frå Charlton no kome ut i samleutgåve. Joe Gill og Sam Glanzman, så det borgar jo for kvalitet og spenning. Ein serie produsert når dei (feilaktig) trudde Tarzan var i Public Domain, som no endeleg vert tilgjengeleg når han faktisk er det (skjønt Dark Horse er offisiell lisenshaldar, så slikt er vel avklart uansett).
Har ikkje sett den enno, men er ein stor fan av Glanzman.
— Knut Robert Knutsen 7. April 2013, 08:09 #
Sam Glanzman og Gill er vel og bra. Men jamført med de store mestere innen Tarzan som Foster, Hogarth, Manning, Lubbers og Kubert kommer disse karene sørgelig til kort!
— Bjoulv 7. April 2013, 17:56 #
Eg skal vere einig med deg om dei fleste, men sjølv verdset eg Glanzman høgre enn Hogarth som serieteiknar. Glanzman har nok ein røffare stil, men der er meir sjel i den.
— Knut Robert Knutsen 7. April 2013, 19:00 #
Alltid kjekt å diskutere kunstverk, tegnere innen tegneseriekunsten!
Men påstanden at Glanzmans Tarzan skulle være røffere, med mer sjel!, enn Burne Hogarths Tarzan, som er blitt karakterisert som tegneserienes Michelangelo, og som også er kjent for sine malerier og sine bøker om tegning, klarer jeg ikke å forholde meg til.
For Burne Hogarths Tarzan har sjel, som få, om noen kan gjøre etter, og er virkelig røff, noe av det røffeste som er vist innen tegneseriekunsten.
— Bjoulv 7. April 2013, 22:17 #
Med “røff stil” så meiner eg tusje-stilen til Glanzman. Hogarth har ein veldig polert og presis tusjestil. Med “meir sjel” meiner eg at Hogarth nyttar eit krampaktig poserande kroppsspråk i sitt arbeid, medan dei andre teiknarane (inkludert Glanzman)har eit meir naturleg kroppsspråk for sine karakterar. Hogarth kan vere estetisk og dynamisk, men òg emosjonelt framandgjerande.
Både illustratørar og Serrieteiknarar elles har satsa på eit veldig naturalistisk uttrykk for serier som Tarzan, og Hogarth skiller seg vel ut på det punktet.
Det er ikkje utan grunn at Wally Wood summerte det opp slik “Alex Raymond is spun silk, Burne Hogarth is bronzed shit”.
Så eg står ved min påstand om at Glanzmans stil er både røffare og har meir sjel enn Hogarth, som er element eg set pris på i forhold til Tarzan-tolkingar.
At andre folk verdset Hogarth høgare skal eg ikkje seie noko på.
— Knut Robert Knutsen 8. April 2013, 06:22 #
For meg har alltid Russ Manning vært den som har gitt Tarzan det mest “Burrouhgske” uttrykket, altså vekslingen mellom en “sivilisert” lord Greystoke og villmannen Tarzan. Ingen Dr Jekyll og Mr. Hyde, men en ekte (og ikke så unaturlig) veksling mellom personligheter som kommer til uttrykk i ulike miljø og omgivelser.
Men også Hal Foster rager høyt, spesielt “Den egyptiske sagaen” fra midten av tredvetallet imponerte meg da jeg leste den for ikke så mange år tilbake. Stilen med tekst under bildene kan virke slitsom for dagens lesere, men gi den en ærlig sjanse, så får du oppleve en eventyrflukt av de sjeldne.(Klassikerserien bind 17 samler denne søndagsserien av Foster, i herlige fire farger).
— Jostein Hansen 8. April 2013, 13:13 #
Russ Manning var en flott tegner, og kom som et friskt pust inn i avisserien (dags- og søndags), etter John Cleardo som tegnet mellom i fjorten år (1954- 1968) . Cleardo var en utmerket tegner, men visnet noe hen over årene, spesielt da det kom dårligere og dårligere historier.
Manning brakte Tarzan opp på nye høyder og ble sammenlignet med de to tidligere store, Foster og Hogarth, som han på mange måter tok opp arven fra.
Alle disse tre tegnerne har tegnet til meget gode manus, og der de kunne vise sine absolutt beste kunster.
Skulle jeg velge ut tre historier, en fra hver, vil jeg anbefale:
Tarzan mot Dester Molu av Foster
Tarzan mot Dagga Ramba av Burne Hogarth
Tarzan møter amasonene og dvergene av Russ Manning.
Ypperlig kunstverk, som kan leses omat og omat, bare det å studere tegningene, og siden det er søndagshistorier, om hvordan fortellingen bygger seg opp i det enkelte panel, mot en spennende avslutning (fortsettelse neste nummer!) gir mye tegneserieforståese!
— Bjoulv 8. April 2013, 19:57 #
Skal ikke uttale meg om versjonen av Gill og Glanzman, ennå, men den virker lesverdig, ikke minst på bakgrunn av at den bygger på åtte av novellene fra boken “Jungle Tales of Tarzan”.
John Celardos innsats på Tarzan har vært mye omdiskutert. Han var slett ikke noen dårlig tegner, men i hvilken retning gikk historiene? De første årene, frem til 1958, laget Dick van Buren manus, og de var temmelig forutsigbare. Så overtok Bill Elliott, og snakkebobler ble innført i både dagsstriper og søndagssider. Et stort pluss vil jeg hevde. Frem til 1961 laget Celardo og Elliott (eg. Bill La Varre) en mye mer moderne og spennende versjon av Tarzan, bl.a. ble det opprettet en base med militære i Tarzanland. Men var det Burroughs’ Tarzan? Celardo overtok selv manusjobben i perioden 1961-67, og hans versjon (som er nådd frem til episoder fra 1964) går fortsatt på enkelte nettsider, som www.comics.con
Bjoulv nevner søndagsserien “Dester Molu” som en favoritt. I Hal Foster-boken i Klassikerserien finner vi tre lengre søndagsepisoder fra 1932-34 (samt tre artige ensidere fra 1931-32), men den siste av disse har en noe uklar episodeinndeling. Dester Molu er involvert og får sitt endelikt (siste side i boken er faktisk datert 27. januar 1935), men samtidig innbiller jeg meg at fortellingen ikke sluttet der?
— Jostein Hansen 21. April 2013, 10:01 #
Historien om Dester Molu
er datert slik i de offisielle indekser.
23: 201-220 (12 Jan. 1935-26 May 1935): Hal Foster/Don Garden, “Tarzan Against Dester Molu” (20 weeks
— Bjoulv 21. April 2013, 21:32 #
Utifra Bjoulvs innlegg er det naturlig å følge tråden videre:
Hvilke serier har gjort størst inntrykk på serienetts mange skribenter?
Står de visuelle inntrykkene sterkest, eller er det selve storyen, manusene som virkelig gir de sterkeste leseropplevelsene?
Noen hevder historien er viktigere enn tegningene, mens andre rendyrker den perfekte kombinasjonen, når manus og tegninger glir over i en større symbiose.
For meg personlig har selve storyn blitt viktigere enn flott tegnekunst, selv om elegante tegninger fortsatt kan fenge. Men er storyen svak faller hele serien platt til jorden.
Med andre ord: En god historie kan redde svake tegninger, men gode tegninger kan ikke redde en svak story.
For moro skyld kan lesere og skribenter sende inn sine tolv favorittserier (enkeltepisoder), og kanskje poengtere om det er storyen eller tegningene som de setter høyest, eller begge deler.
Bjoulv har nevnt tre sterke Tarzan-favoritter. Noen bedre?
— Jostein Hansen 20. May 2013, 11:08 #
Her er tolv av mine “tilfeldig” utvalgte favoritter, en miks av favorittserier i voksen alder og helt spesielle og sterke barndomsminner:
* Tarzan – Steinfaraoen (dagsstriper 1970/71) – Av Russ Manning (Fra Den store Tarzan-boken nr. 3, Williams Forlag 1974). (Denne boken ble utgitt i 1974, men den sto heldigvis lenge utstilt i et kioskvindu før jeg klarte å spare opp 15 kroner, som var en formidabel sum den gangen. Først i 1975 fikk jeg sikret meg boken, det er en investering som jeg aldri har angret. Stripene er for det meste komplette og fargene er gode, mens oversettelen kanskje kunne vært bedre.)
* Blueberry album nr. 6 – Sheriffen (Mannen med sølvstjernen) – Av Charlier og Giraud.
* Tex Willer – Mescaleros! – Av G.L. Bonelli og G. Letteri (Fra Tex Willer nr. 2-5/1975).
* Lynvingen (Batman) – Nattens jeger – Av Steve Englehart og Vin og Sal Amendola – (Fra Lynvingen nr. 5/1975).
* Asterix album nr. 8 – Olympisk mester – Av Goscinny og Uderzo.
* Fort Wheeling (De tab te venskabers sti) av Hugo Pratt. (Graphic Novel, laget i årene 1962-94, utgitt i komplett form på dansk i 2011).
* Mikke Mus og hotellmysteriet (dagsstriper 1940) – Av Merrill de Maris og Floyd Gottfredson (Fra Vi Minni og Mikke Mus, Hjemmet bokforlag 1982).
* Blueberry album nr. 13-15 – Chihuahua Pearl/Pengejakten/Kampen om gullkisten – Av Charlier og Giraud.
* Nestor Burma – Stasjonsgata 120 (Rue de la gare 120) (1988) – Av Leo Malet og Jacques Tardi. (Utgitt av Cappelen i 1988, en bragd av Jon Sveinbjørn Jonsson).
* Fantomet – The Mysterious Girl (dagsstriper 1939) – Av Lee Falk og Ray Moore. (Fra Klassikerserien Fantomet 1936-1939).
* On Stage Mary Perkins – (dagsstriper 1961-63) – Av Leonard Starr. (Fra On Stage volum 5, Classic Comics Press 2008).
* Will Eisner: Liv på en annen planet (Life on another planet) (Graphic Novel, 1983) (Semic/Nordisk Forlag, 1984).
— Jostein Hansen 23. May 2013, 09:08 #
Det var en ekte god gullrekke, Jostein!
Med disse i bagen kan vi aldri kjede oss (alene på en øde øy og slikt!)
— Bjoulv 23. May 2013, 13:08 #
Tarzan-boken The Complete Russ Manning Years 1967-1969 er nylig sluppet.
Sjelden har en bok som samler klassiske eventyrstriper høstet så mange superlativer. Manning blir hyllet for å mestre teknikken til fulle, men hans fortellerevne (som ofte har havnet i skyggen av elegante tegninger) blir spesielt fremhevet. Den daglige stripen har en flyt og en fremdrift som er imponerende, samtidig som det finnes sekvenser til ettertanke. Samlet i en tykk bok er likevel seriene meget tett oppbygd, uten unødvendige repetisjoner. På tross av utrolige eventyr lagt til Opar (med etterkommere fra Atlantis?) eller forhistoriske Paul-ul-don er likevel plottene troverdige og tidløse. Noen dypere forståelse av karakterene blir ikke gitt, men de fantasifulle eventyrene og detaljerte tegningene slipper ikke taket i leseren før storyen tar slutt, og vi venter spent på vol. 2.
Manning har mange tilhengere, men hvordan ble han målt av andre serieskapere? Burne Hogarth var (tilsynelatende) ikke videre begeistret for Mannings innsats på Tarzan (slik det fremgår av et intervju), men kanskje hadde han for mye fokus på det tegnetekniske? (En viss rivalisering kan også gjøre seg gjeldende mellom topptegnere). Heller ikke Joe Kubert ga Manning kreditt, og mange har undret seg over at noen av Mannings dagsserier ble skammelig dårlig redigert i DC Comics bladserie på 70-tallet.
Personlig anser jeg storyen viktigere enn tegningene, og fra mitt ståsted rangerer Manning over både Hogarth og Kubert.
Ellers på denne fotballkveld:
Heia Viking!
— Jostein Hansen 18. August 2013, 23:37 #
I dag var jeg på posten og hentet boken ”Tarzan Sunday Comics 1931 –1933” av Hal Foster.
En fantastisk bok i en størrelse som yter disse søndagssidene sin rett.
Flotte farger og et elegant papir med utsøkt trykk og layout.
Serien er inndelt i kapitler, titler på den enkelte historie og faktisk tittel på hver søndagsside.
Her kan vi oppleve mesteren og kustneren Hal Foster på sitt beste med fantastiske Tarzan-eventyr.
Jeg har samlet tegneserier og tegneseriebøker i mange år, jeg har flere flotte trykksaker, også en bokserie med Foster og Hogarth i 16 bind..
Likevel denne boken tar prisen, det er juvelen i kronen, det er den flotteste trykksaken jeg har har hatt i mitt eie, den flotteste jeg noen gang har sett!
Hal Foster er Tarzantegner nummer en! Han er suveren og står i en klasse for seg selv!
— Bjoulv 23. August 2013, 22:59 #
Det er merkelig hvor forskjellige serie-elskere er. PÅ Amazon ble denne boken slaktet. Det gikke på størrelse (for stor), elendig “trykk” og høy pris!
Vel, det er godt, og litt forvirrende, å få forskjellige syn på saken! ;)
— IpComics 24. August 2013, 11:33 #
Well, det er så mye rart å lese, jeg ser det foregår en diskusjon på Amazon blant et par-tre stykker om denne boken, hvor oppfatningene spriker.
Min kommentar:
Pris er relativt, $ 75 er billig etter norske forhold og sammenlignbare priser.
Boken er meget stor, selvsagt, når den skal vise søndagsbildene i nærmest full størrelse.
Trykket er eksellent med utsøkt flott papir, og en super gjengivelse, her er det ikke snakk om relative begrep, den som ikke ser det, bør søke profesjonell hjelp, hos en trykker for eksempel, eller skaffe seg nye briller.
Jeg fremhever også layouten og forordet i boken, meget flotte saker det også.
— Bjoulv 24. August 2013, 13:28 #
For å være litt norsk her; boken koster kr 620,20 inkl. porto i dag (24.8.2013).
Den forrige samlingen av disse (FBC) var i minste laget, så størrelsen er kanskje nødvendig?
— IpComics 24. August 2013, 14:13 #
Ja, det er et flott praktverk til billig pris, kr 620.
Hvor nødvendig, etter pris, størrelse på boken, og i forhold til andre utgivelser, det får den enkelte selv ta stilling til. Det gjelder i denne saken som i alle andre saker.
Likevel, den som vil gi seg ut på å ha synspunkter på hvordan et perfekt tegneserieverk bør være, bør i det minste ha kjennskap til denne eksklusive trykksaken.
— Bjoulv 24. August 2013, 18:17 #
Eg har allereie NBM-binda, så etter det eg ser av kommentarane på Amazon så trur eg ikkje at denne versjonen er for meg.
Men serien i seg sjølv er absolutt verdt å få tak i, så får det vere opp til kvar enkelt kva versjon ein synast gir ein best valuta for pengane.
— knut robert knutsen 24. August 2013, 20:28 #
Som tegneserieekspert har jeg selvsagt også disse NBM-utgivelsene som knutsen refererer til.
Det er 18 bind som har alle søndagssidene til Foster, Hogarth og Rubimor., kronologisk, flotte bøker.
Ett av bindene mine fikk jeg også Hogarth til å signere rett før han døde.
Jeg har også de italienske utgivelsene i femten bind, de har også med de 28 første søndagssidene av Rex Maxon( Foster startet med plansje 29), men slutter med Hogarth omkring 1939, der fortsettelsen med Hogarth kommer i album. Jeg har også disse albumene.
Likevel dette nye verket facinerer meg med sin flotte layout, og en trykksak, som forteller meg at her er mye arbeid nedlagt, i indekser, forord, biografi om Hal Forster og ikke minst bruk av papir, og farger
— Bjoulv 24. August 2013, 21:45 #
Folkens, siden denne tråden egentlig startet med et tegneserietreff i Stavanger, vinterstid i 2013, fikk jeg lyst til å presentere en invitasjon til et kommende treff i regionen.
Jeg antar at treffet er åpent for alle i Norges land som melder sin ankomst, Les her:
Hei alle sammen!
Fredag 4. og lørdag 5. oktober 2013 er det for tiende gang klart for tegneserietreff på Thon Hotel Sandnes i Roald Amundsensgate 115 (tidligere Sandnes Motor Hotel). Også denne høsten har vi valgt å invitere samlere fra andre deler av landet i tråd med de gode tilbakemeldingene vi fikk etter treffet sist høst. Treffet er ment å være et samlingspunkt for likesinnede slik at vi kan møtes og bli bedre kjent med hverandre. Vi ønsker ikke å binde opp for mye tid i aktiviteter og har derfor ikke all verdens på programmet, – men vi tar gjerne innspill fra dere som kommer.
På fredagen møtes vi kl. 18 i hotellpuben, – som vi forøvrig har reservert til vårt bruk både fredag og lørdag. Her blir det anledning til å ta med hefter for salg og bytte. Etter endt fangst blir vi i puben hvor vi tar den obligatoriske quizen vår kl. 21. Spørsmålene vil denne gangen bli laget av Oskar Garnes som vant quizen på treffet sist høst. Det vil bli anledning til å kjøpe øl, vin og forfriskninger i hotellresepsjonen hele kvelden, og lokalet har vi så lenge vi føler behov for det.
For de som ønsker det vil det på lørdagen fra klokken 12 bli anledning til å delta på et samlerbesøk hos Torfinn Jåsund. For de som eventuelt ikke var med forrige gang vil det også være mulig å ta turen innom Tarald Lima eller Ole Gjesdal. Etter dette treffes vi igjen til middag på hotellet kl. 19. For de som melder seg på til middagen, vil det bli bestilt vår tradisjonsrike tre-retters som består av blomkålsuppe til forrett, sursteik til hovedrett og karamellpudding til dessert. Maten koster 425 kroner per person og betales av hver enkelt på stedet. Etter middagen trekker vi igjen ned i hotellpuben for sosialt samvær i samme format som fredagskvelden.
Hvis noen ønsker overnatting på hotellet så koster dette 600 kroner per natt i enkeltrom, eventuelt 800 kroner per natt for dobbeltrom. Hvis du er interessert i dette, kan du ta kontakt med Tarald Lima.
Vi hører gjerne fra dere så snart dere vet om dere kommer eller ikke. Vel møtt!
Påmelding kan sendes på mail eller telefon til:
Tarald Lima, serieulven@gmail.com eller 90185667
Torfinn Jåsund, milliemodell@hotmail.com eller 48044119
Som et lite tips er det tilbud på flybilletter på SAS frem til 27. august…
Med vennlig hilsen
Torfinn Jåsund
Dette er et treff som avholdes to ganger i året, vårmøtet er forbeholdt seriefans i regionen, mens høsttreffet gjelder fans fra hele landet, grip muligheten hvis tidspunket passer!
På årets vårtreff hadde jeg spørsmålene, her er de, lykke til!
Tegneserietreffet 5. april 2013 – seriespørsmål for samlere!
Ett poeng for hvert riktig svar, det blir ikke gitt poeng til ”halve” svar og lignede.
1. En engelskspråklig tegneserie kom her til landet og fikk nytt navn. Den gikk med tiden over til å bli skandinavisk (uten å kjenne sitt egentlige opphav) og ble tegnet og fortalt av forskjellige tegnere og forfattere.
Serien ble meget populær også her i landet og er et ettertraktet samleobjekt.
I ett av våre naboland er det utgitt en bok om serien med fullstendig indeks over hver eneste serieside for Norge og to av våre naboland.
Et av våre naboland har begynt utgivelsen av nye hefter/album årlig fra 2011, og det tredje er planlagt for i år. Serien har egen fan-klubb, og må vel betegnes som en kultserie.
Hva heter denne serien?
2. I en annen kjent serie hadde helten en farkost som til forveksling lignet noe på farkosten helten i spørsmål 1 hadde. Med den kunne han reise både i rommet og i tiden, fortid, nåtid og fremtid. Heltens navn i Norge var ikke det samme som originalserien, i Norge var navnet hans, sagt på en annen måte, Lens Sporvogn. Hva er det norske navnet på serien og helten?
3. En tredje verdensberømt serie med en helt som minner om helten i både spørsmål 1 og spørsmål 2 har en kjæreste med samme navn som der du blir mottatt her i komunen. I Norge fikk hun et fornorsket navn ( som etterhvert gikk i glemmeboken for oversetterne), det er samme navnet som hun som lærer om trafikk i Stavanger. Hva heter denne kjæresten orginalt, og på norsk (som med tiden ble glemt)?
4. I en annen verdensberømt serie har paret fullstendig norske navn. De har en datter som også har eget navn her i landet. Datteren heter?
5. I en populær norsk serie har hovedpersonen et navn, som når det settes helt foran får en helt annen negativ betydning. Og kameraten hans må ikke få tilgang til treverk. Hva heter serien?
6. En tegner har tegnet to serier, begge i flere år men ikke samtidig, der hans arbeid og verk brakte begge opp i mega verdensberømmelse. Hva heter denne verdensberømte tegneren?
7. Norges mest populære cowboy i serieklassen begynte her i landet som biserie i et blad, hvilket?
8. En verdensberømt klokke og en verdensberømt gullvinner, gir navnet på en serie som i sin tid også gikk i den populære avisen ”Sportsmanden”. Serien heter?
9. Tegneren i Norges første serieblad (julehefter og andre enkeltstående utgivelser ikke medregnet), hadde noen år tidligere tegnet en serie som fulgte som bilag til en av landets storbyaviser.
Han tegnet også to av seriene som startet i Norges andre serieblad. Hva heter denne tegneren?
10. Hvem tegnet den norske tegneserien Lyn-detektiven?
11. Under hvilket navn kom serien Secret agent X9 til Norge og i hvilket blad?
12. Tegneren til en megakjent verdensberømt serie tapte saken og måtte fortsette sin egen serie med et annet navn. Hvilket navn ble først brukt på denne andre serien i Norge?
13. To serier gikk i hvert bidige nummer av Spøk og Spenning gjennom alle år, fra første nummer i 1941 til siste nummer i 1954? Den ene er snarlig kinoaktuell med Johnny Depp i rollen som kameraten. Hvilke to serier?
14. Hvem tegner og forteller tegneserien på årets påskemelkekartonger?
15. Hva blir stjålet i serien i spørsmål 14 og hva heter detektiven?
16. En mega verdensberømt tegneserie er blitt utgitt på minst seks forskjellige forlag, alle med seriens navn som tittel. Hvilket forlag utga de første heftene, og hvilket forlag utgir serien i dag.
17. En avgrenset wild-west serie som har blitt utgitt i to omganger, er nå på trappene med en tredje utgivelse. Hvilken?
18. En seriegründer, som faktisk hadde navnet sitt innbakt i seriebladets tittel, ble kastet i fengsel, mens bladet forsatte med navnet hans. Hvilket blad?
19. Erling Herstad fra Stavanger, var første redaktør av Fantomet da det startet opp i 1964. Han sluttet med tegneserier, og gikk over i en annen utadvendt stilling i byen. Hvilken?
20. Denne kjente serien begynte i en avis, men flyttet kort tid over i en annen avis, der det ble leseravstemming om navnet, under dette norske navnet fortsatte serien i denne i avsen i en årrekke. Serien gikk imidlertid også både i ukeblad, og en rekke seriepublikasjoner, men har aldri hatt egen utgivelse. Da med unntak av utgivelser mellom to harde permer (hardcover bøker), utgitt av to forskjellige forlag. Hvilke forlag?
Navn ………………………………………………………………………….
— Bjoulv 25. August 2013, 22:48 #
Moro med seriequiz! Mye spennende tegneseriehistorikk skjuler seg bak disse spørsmålene, ingen tvil om det.
Tar Bjoulvs anbefalinger til etterretning, siden jeg har begrenset med utgivelser av Fosters Tarzan.
Selv med en flott bok i albumformat som Tarzan 1931-1934 av Hal Foster i Klassikerserien (seriene er i 4-farger og trykken er veldig bra) blir tegningene i minste laget, siden søndagssidene på den tiden var svære og bestod av en rekke paneler fylt med stor dramatikk og suverene detaljer.
— Jostein Hansen 26. August 2013, 14:46 #
Tarzan på i Klassikerserien ergreie bøker, ikke minst fordi de er norske, og har gode indeks og artiker om Tarzan og Edgar Rice Burroughs.
Likvel, gjengivelsen av tegningene og fargene er ikke av topp klasse, seriesidene med farger er tatt fra de nevnte NBM-utgivelsene – forminsket, da NBM sidene er omtrent dobbelt så
store.
Denne nye utgaven har dobbelt så store sider som NBM, og her er trykk og farger perfekt, sjelden flotte.
Tarzan av Hal Foster 1931 – 1933 anbefales nok en gang på det sterkeste!
— Bjoulv 26. August 2013, 17:45 #