NESTE ÅR TARZAN! (19.11.13 )
Varg Veum og Dr. Who var hovedtemaene på årets førjul-serietreff.
Mange nok bladforhandlere hadde lagt ut juleheftene på fredag eller lørdag. Likevel markerte Serietreff Varg Veums julehefte som om det var første gang gjestene kunne kikke i det denne søndagskvelden på puben Femte i Andre. Puben på strandgaten i Bergen befinner seg på samme adresse som Varg Veum angivelig har kontor, og med sin utstilling «Varg Veums hjørne» er den også det nærmeste en kommer et museum over Gunnar Staalesens forfatterskap. Stedet markerer også Varg Veums bursdag hvert år den 15. oktober, som Gunnar Staalesen kunne fortelle oss utover kvelden.
Staalesen var nemlig gjest på kveldens Serietreff, sammen med tegneren av Vargs julehefte, Mike Collins. Til stede var også Arild Wærness, denne gangen i kraft av å være redaktør for samme julehefte og mangeårig leverandør av ekspertuttalelser om julehefter til NRK. Og Kristian Hellesund, som vanlig.
Kristian Hellesund
Hellesund hadde lagt opp til et tettere program enn vanlig, og begynte med en egenpresentasjon livet som omreisende, internasjonal «tegneserieformidler». Lista over festivaler han har besøkt i mer eller mindre offisielle ærender er lang: Krusedull i Harstad, Berlin, Advik (Anime Dance Weekend) i Praha, Komiksfest, også i Praha, KomMissia i Moskva, Lodz i Polen, og den nystartede Stribefeber i Kristiansand.
Bergen Art Book Fair, som finner sted på Bergen offentlige bibliotek f.o.m. fredag, var tilgodesett med en kort presentasjon, skjønt de to frammøtte brukte ikke all tida de hadde til rådighet en gang. Fredrik Rysjedal er en av ildsjelene bak dette prosjektet, som skal presentere noen «årets vakreste bøker», også innenfor tegneserier.
Med Mike Collins til stede inneholdt også programmet et foredrag/presentasjon av Dr. Who (men bare kall ham «doktoren»). Tidenes lengstlevende sci-fihelt på tv feirer 50 år i november.
Ber du først Mike Collins om å snakke om Dr. Who, bør du beregne deg god tid. Doktoren var en del av Mikes oppvekst, men også etter hvert hans levebrød som serietegner. Tegneseriene dukket ganske tidlig opp som supplement til tv-serien, i form av såkalte «annuals» (årlige tegneseriespesialer, ikke fullstendig ulikt våre julehefter). Sammen med hørespillene var tegneseriene også viktige for å holde fanbasen gående under seriens 16 år lange hvileperiode. I dag er kanskje Dr. Who mer populær enn noensinne, og også produksjonen av tegneserieversjoner er høy. Doktoren holder fortsatt Collins i arbeid.
Collins lagde flere tegninger i løpet av kvelden, og begynte med å tegne alle elleve doktorene (ikke inkludert den tolvte, som debuterer i jubileumsfilmen til helga) etter hvert som han presenterte dem.
f.v. Kristian Hellesund, Gunnar Staalesen, Arild Wærness og Mike Collins
Som det første Serietreff etter Raptus, og dessuten ei uke etter den store Raptusfesten for de frivillige, var det naturlig å be Wærness om å kommentere årets festival. Han kunne bekrefte at det var en ubetinget suksess, også i media, som ellers hadde gitt festivalen hard medfart i seinere år. De eneste klagene gikk på at det var for mange gjester. Ellers er det etter hvert kommet ut at Wærness har trukket seg som Raptusgeneral, for godt denne gangen. Han ville derfor ikke uttale seg om 2014-festivalen. Det eneste han hadde gjort var å sikre Litteraturens Hus også neste år, og rådet hans til den nye ledelsen (som befant seg i salen) var: «Kjør på, gi gass!»
Ellers var det selvsagt juleheftene som var hovedtema for kveldens paneldebatt. Gunnar Staalesen vokste opp med julehefter, og virket godt fornøyd med sitt første eget hefte av denne sorten. Som kjent har han alt skrevet manus til «De 7 Fjell», tegneserien om Varg veum, men «Deilig Er Jorden» (som juleheftet heter) er likevel en milepæl – Nemlig den første Varg Veum-tegneserien i farger. Historien er basert på en gammel novelle, og mens tegneserieadapsjoner ofte er enklere enn originalmaterialet, er denne historien faktisk utvidet i tegneserieform. Utgangspunktet er at Varg, i et desperat behov for ekstrainntekter, tar sesongjobb som julenisse på et herværende, bergensk kjøpesenter.
Staalesen er allerede i gang med neste års julehefte (ifølge opplysninger som er kommet ut seinere skal neste års julekrim finne sted i Fana), og Wærness er optimistisk. «Veldig fin utvikling», kalte han de, muligens med henvisning til at markedsføringen av De 7 Fjell-serien var en svært variabel suksess. Han stilte som krav at Egmont gir heftet plass i den karakteristiske monteren for julehefter, og ikke plasserte den på sida, en plass som enkelte julehefter alltid blir avspist med.
Som serieskapere har Staalesen og Collins har vært partnere i over ti år, og under kveldens paneldebatt kom en også inn på arbeidsmetodene. Collins jobber fra et komplett manus, og begynner med blyantstreker. Tusjing utfører han etter å ha fått godkjent skissene. Han trenger lyd rundt seg når han tegner, og familien vet at når de hører AC/DC fra atelieret, er Mike Collins i dyp konsentrasjon! Staalesen, derimot, stenger alt ute når han skriver. Han lager alltid plottet først, men det kan endre seg underveis.
Hele paneldebatten var ikke dedikert til denne ene juleheftenyheten. Her hadde Arild Wærness som vanlig sterke meninger: Han gleder seg til å lese Varg Veum i ro og mak, men framhevet – som så ofte før – Flåklypa, som i år har fått helt ny tegner og en ny historie, etter at Svein Samuelsens brå bortgang førte til at heftet måtte kjøre en reprise i fjor. Han anbefalte også Lunch og Kollektivet, da disse ennå har nye,. Spesiallagde historier til juleheftene sine. Om Pondus og Nemi sine julehefter av året sa han bare: «Ingen kommentar».
Minnene sitter lenge i. Etter mange år fravær gleder Wærness seg ennå over at Fants julehefte er kuttet ut, men etter enda flere års fravær* savner han ennå Tarzans julehefte. Humorbølgen i norsk tegneseriebransje gir lite rom for andre sjangrer, også til jul. Men Wærness vil gjerne fremme juleheftenes sak. En gang i tida kritiserte han dem for å være forlagenes «mjølkekuer», men nå setter han pris på denne ekstraeksponeringen av tegneseriemediet en gang i året. Mike Collins, som flere utenlandske serienerder før ham, er imponert over de gode gjenopptrykkene av gamle, amerikanske serier som er nesten umulige å finne andre steder enn i norske julehefter, slik som Bringing Up Father (Fiinbeck) og Katzenjammer Kids (Knoll og Tott).
Tradisjonene tro ble Serietreff avsluttet med at paneldeltakerne fikk komme med hvert sitt ønske, og denne kvelden ble det selvsagt: «Hvilket julehefte kunne ønske deg til neste år?». Wærness svarte uten særlig nølen: Tarzan, og helst den nye serien tegnet av Tom Grindberg. Mike Collins, som setter pris på den norske ekstrajobben sin, ønsker et Varg Veum-hefte til («it’s a very sincere wish!») . Staalesen, som også er et barn av 50-tallet, støttet Arilds ønske om et Tarzan-julehefte. Kristian vil ha et Kanon julespesial av Kverneland og Fiske.
*OPPDATERING: Tarzan julehefte hadde riktignok comeback i en kort periode, fra 1999 til 2000, etter å ha vært nedlagt siden 1974. Heftet utkom de fleste årene fra 1948 til 1973.
VINNER! <- Eldre | Nyere -> ENDELIG SAMLET
Vel, sidan Tarzan no er i public domain, så går det alltids an å lage eit Tarzan-julehfte sjølv. ELler kva, Arild ? :)
— Knut Robert Knutsen 20. November 2013, 11:14 #
Da satser vi på Tarzan julehefte 2014 i gammel nostalgisk utforming!
Det bør bli Hogarth, Forster eller Lubbers!
Vi måler stemningen, hvilken er din favoritt?
— Bjoulv 1. December 2013, 22:25 #
Russel George Manning…hvis han kvalifiserer til den nostalgiske utformingen….
Tror faktisk han dekker hele spekteret av hva både gamle og nye lesere ønsker seg av halsbrekkende jungeleventyr.
Hva med helt nye Tarzan-serier, så vidt jeg vet lages det fortsatt en versjon som ligner på det klassiske søndagssideformatet?
— Jostein Hansen 3. December 2013, 14:56 #
Hvis jeg kunne ønske hva som helst av julehefter vil jeg gjerne se nye historier i seriene Truls og Trine, Troll og Sydsæters Vazelina Bilopphøggers serie. Ja, og Reodor og Teodor. Hadde blitt et ekstremt travelt år for Midthun men. :D
— Chris R 3. December 2013, 23:49 #
Det har vært lite snakk om de svenske juleheftene i år. Jeg kommer derfor med en aldri så liten dose. Svenskene har som kjent sine julealbum. Ikke hefter, men ordentlige album. De har riktignok noen julehefter, men også flere album. De har faktisk flere julealbum enn vi har tegneseriealbum på et helt år. De har julalbum som Fantomen, Agent X9, Lilla Fridolf, Kronblom, Ernie, Uti vår hage osv.
Serier & sånt
— Øyvind B 9. December 2013, 21:35 #
Den gamle Marvel-kjempen Roy Thomas har vendt tilbake til Tarzan de siste årene, og har laget en versjon som finnes online på nettsiden til ERBzine (en svært omfattende Tarzan-portal for de uinnvidde), tegnet av bla. Tom Grindberg.
Personlig har jeg veldig sans for Thomas sin versjon av Edgar Rice Burroughs’ eventyrhelt.
Forstår ikke helt argumentasjonen for at Tarzan er en utdatert seriefigur, nå som nesten alle hvite flekker på kartet er “sivilisert”? Det handler om hvilken tidsperiode Tarzan -seriene er lagt til og det handler om å skape en eventyrflukt uansett tidsramme. Og det er kanskje viktigere i dag enn noen gang i historien. Tenk på superheltene, som opptrer i alle mulige univers og tidsperioder, i alle mulige gevanter; hvorfor skal disse appellere mer til yngre lesere? Er det mer relatisk enn en jungelhelt som tilpasses den moderne tid? (Nyutgivelser av Tarzan serier spesielt fra dagspressen i samlebind har vist seg å bli veldig populære, noe som Russ Mannings Complete strips vol 1 og 2 er bevis på).
Slik jeg ser muligheten handler det om å finne den rette Tarzan-versjonen og ta leserne på alvor, det har ikke alltid vært gjort. I motsetning til Fantomet har hjemme har redigeringen av Tarzan-heftene til tider vært svært kritikkverdige. Redaktørene har vært i villrede om hvilken retning de skal gå, med få unntak. De to siste satsningene, i 1992-93 og 1999-2000 var fornuftige og passende nok, men før den tid, på 70-tallet (da Tarzan haddde sin andre storhetstid), var det uenighet om hva leserne egentlig ville ha av Tarzan-serier.
Det kan illustreres ved en uttalelse fra serieskribenten og manusforfatteren Mark Evanier, etter at Marvel Comics fikk rettighetene til Tarzan på slutten av 70-tallet:
“…the whole Marvel-deal was doomed from the start. The foreign publishers did not want adaptions. Roy Thomas felt they should do adaptions. The editors wanted the Russ Manning versions, but John Buscema wanted to make it as much like the Joe Kubert version as possible. Also, the foreign publishers needed stories in fifteen-page increments, because most of the books feature thirty pages of materiale and two pages of ads. Everything that made the books commercial in America, made them uncommercial overseas.”
Her er det tydelig at det er klare motsetninger mellom Joe Kuberts versjon og Russ Mannings versjon, sistnevnte var veldig populær i Europa. Det sies at “Manning outsold Kubert overseas”.
Men jeg mener at de europeiske utgiverne tok helt feil. De tok ikke vare på Mannings intensjoner med figuren, som var lange føljetonger helt i Burroughs’ ånd. Da de gikk over til å lage serier på 15 sider uten noen slags kontinuiet, ble figuren helt uinteressant. Utgiverne saget over greinen de satt på. Det beste eksemplet er at både DC- og Marvel-verjonen ble forsøkt utgitt her hjemme i Tarzan & Co og i Tarzan fra 1977-78. Faktum er at publikum skrev inn til bladet og ønsket mer. John Buscema tegnet en glimrende adapsjon av “Tarzan and the Jewels of Opar” som gikk over mange nummer. Leserne etterlyste fortsettelsen, noe som gjorde at bladet på red. hold påpekte at “mange nå venter utålmodig på den spennende avslutningen”. Men den kom aldri! I nummer 10/1978 ble det brått slutt på alt Tarzan-meateriale fra Marvel, selv om forsiden var tegnet av Buscema var innholdet to intetsigende 15 siders historier laget på lisens i Europa.
Kan man vente at leserne er trofaste med en slik meningsløs utgivningspolitikk?
.
— Jostein Hansen 20. March 2014, 12:35 #
Interessante betraktninger, JH. Noe har overlevd, og mye har blitt ødelagt pga. kortsiktige eller uforstandige redaksjonelle bestemmelser. Jeg er helt enig, R Manning var best når han fikk hengi seg til de lengre episke historiene, de kortere 15-siderne blir man fort lei av. “Tarzan redder en løvebaby”. “Tarzan stopper neshornjegerne”, etc.etc. ERB hadde fokus på de store beretningene, og det er viktig å ta med seg.
— arild* 23. March 2014, 01:41 #