PARADOKSET MED JULEHEFTENE (25.12.13 )
(Kommentar) For noen er tegneserier synonymt med julehefter. Bør det være slik?
Én gang i året får tegneserier oppmerksomhet her i Norge på en måte som forlagene ellers bare kan drømme om. Det handler selvsagt om juleheftene, som inntar bladhyller og shockselgere i november og desember. Juleheftene er for mange nordmenn en viktig del av juletradisjonene, men for tegneserieinteresserte blir de mest som en parantes.
Norge har en juleheftetradisjon som går tilbake til 1800-tallet. Den gang fantes det flere litterære og lokalkulturelle magasin som kom ut i tide til julehøytiden. En rekke av datidens norske forfattere som Knut Hamsun, Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson var viktige bidragsytere til disse juleheftene. Nå for tiden er det først og fremst tegneserier man tenker på når man snakker om julehefter, og det er ikke så rart. Tegneserier i julehefteform har en stor andel av bladmarkedet i adventtiden, og fra den første julehefteutgivelsen har det vært en stor utvikling. I fjor kunne forlagene tilby åtti ulike titler. Salgstallene er gode for mange av juleheftene, og i 2011 ble det i alt solgt cirka 1,5 millioner julehefter i 6000 utsalg landet over.
Juleheftene er på mange måter tradisjonsbærere. Mange skal ha «Nr. 91 Stomperud» eller «Smørbukk» for å få den rette julestemningen. Samtidig har det skjedd en utvikling der tilbudet av julehefter er endret. Der man på slutten av åttitallet kunne velge mellom i underkant av tjue titler der de fleste var amerikanske avistegneserier eller relatert til Walt Disneys univers, har norske tegneserier en solid andel blant juleheftene. Dette gjenspeiler også det norske tegneseriemarkedet, der titler som «Pondus», «Nemi» og «Kollektivet» har en viktig posisjon.
I år er det færre julehefter på markedet enn de siste årene. I underkant av femti titler er å finne i butikkene, og det er strengt tatt mer enn nok. De fleste juleheftene koster i overkant av 50 kroner og byr på 32 sider med lesestoff, og da er det kun samlere og komplettister som prøver på å få med seg alle utgivelsene.
Men juleheftene er også et paradoks. De gjenspeiler ikke det vanlige norske tegneseriemarkedet, og mye av det som utgis er ikke av høyeste kvalitet. De mest interessante tegneseriene dukker vanligvis ikke opp som julehefter, og da må man ta turen til en spesialforretning eller en bokhandel med særdeles godt utvalg for å finne disse.
Dermed må det være lov å sende ut noen ønsker til forlagene: Fortsett satsingen på annet enn humoristiske tegneserier. Årets utgivelser med «Varg Veum» og «Stompa» forteller at forlagene kan satse, men hvorfor stoppe der? Hva med noen flere episke tegneserier eller spenningsserier i neste års julehefter? «Fantomet» er en klassisk figur som bør ha et stort nok publikum blant et voksent, mimrende publikum til å forsvare en utgivelse. Det samme har forhåpentligvis «Tarzan» og «Batman» – eller som jeg etterlyste i fjor: Et «Kanon»-julehefte av Steffen Kverneland og Lars Fiske? Hvorfor ikke bruke slike tegneserier for å fremme et større mangfold her til lands? Vi kan gjerne ha mange julehefter, men de bør spres over flere genrer.
JULEHEFTER 2013: ÅRETS BESTE <- Eldre | Nyere -> FESTIVAL MEST FOR COSPLAYERE
Jeg oppfatter juleheftene (opprinnelig) som en type annual, altså en oppsummering av årets seriesider (søndagssider) i ukebladene.
Knut Berg, Smørbukk, Vangsgutane er gode norske eksempler, der det er ukebladsidene som kommer i juleheftene.
Eller gjerne fargelagte dagstriper fra seriene som gikk på helsider i ukebladene.
Dette er de ekte juleheftene, der både Tarzan og Fantomet, faller inn, men for all del ikke Batman!
Men nå for tiden finnes ikke slike gammeldagse ukeblad med tegneserier.
Nyere julehefter, som ofte er laget for dette formålet, høste inntekter fra juleheftesalget, er ikke ”ekte” julehefter.
— Bjoulv 25. December 2013, 15:39 #
Jeg har noen saftige forslag. Hva med Knut Gribb, De fire store, eller – hold dere fast – Morgan Kane?
Her er det mange muligheter. Mye er nok prøvd før. Tarzan og Fantomet er også prøvd før. Til og med “To trøtte typer” har vært julehefte. De harde fakta er at det er pengene som bestemmer. Heftene med overskudd, helst de med mest overskudd, er sikret en framtid. I en perfekt verden er det jeg og du som bestemmer hvilke serier vi vil kjøpe. Men dessverre er det markedskreftene, markedsavdelingen, og Bladcentralen som bestemmer. Eller….? (Nå skal jeg ut og lete etter Eon julehefte 2013. Det skal ikke være utgitt. Men kanskje jeg finner noe allikevel?)
— Øyvind B 25. December 2013, 16:20 #
Alt dette er vel og bra, Knudsen! Ingenting av det du sier står i motsetning til mitt innlegg.
For det bekrefter .. at den som kommer først til matfatet …
Og at den som er ”inne” har størst påvirkning!
Det hele bekreftes av Øivind B’s sukk i en annen tråd, nylig: Men dessverre er det markedskreftene, markedsavdelingen, og Bladcentralen som bestemmer.
— Bjoulv 27. December 2013, 13:03 #