Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

HVA ER LUBOK? (31.12.13 )

Det er en enighet blant tegneserievitere om at tegneseriens røtter finnes lenge før «The Yellow Kid» ble skapt. Her skal vi se nærmere på en av tegneseriens forløpere i Russland, lubok.

Av: Kristian Hellesund

Hva er en tegneserie, og når ble den første tegneserien skapt? Det er delte meninger om dette blant de lærde, og det finnes flere definisjoner blant ekspertene. Her til lands var det Tor Edvin Dahl som skrev den første fagboken om tegneserier, og i «Tegneseriene – verdens mest populære lesestoff» definerte han tegneserier som ”en historie fortalt i en fortløpende rekke tegnede bilder, med eller uten tekst”. (Dahl 1977:8) Denne definisjonen står delvis i motsetning til den omtrent samtidige definisjonen i den danske boken «Tegneseriernes hvem-hvad-hvor». Der definerer Anders Hjorth Jørgensen, Inge Just og Karstein Just tegneserier som ”et tegnet billede med eller uden ramme, som består af mindst to billeder, der indbyrdes hænger sammen og er afhængige af hinanden, og som fortæller en fremadskridende handling”. (Jørgensen m.fl. 1976:8)

Tegneserieviteren og serieskaperen Scott McClouds definisjon av tegneserier stammer fra boken «Understanding Comics: The Invisible Art». Her forteller han at tegneserier er ”juxtaposed pictorial and other images in deliberate sequence, intended to convey information and/or to produce an aestetic response in the viewer”. (McCloud 1993:9) Morten Harper baserer sin trilogi om tegneserier, «Tegneserien i og utenfor rutene», på denne definisjonen av begrepet: ”Tegneserier er bilder i sekvens – med eller uten tekst”. (Harper 1996:26) Fredrik Strömberg har flere definisjoner i sin bok «Vad är tecknade serier? – En begreppsanalys». Etter å ha lagt fokus på en opplevelse av tidsforløp ender han på denne beskrivelsen av tegneserier: ”Ett orörligt bildemedium som skall upplevas kronologiskt och/eller temporalt”. (Strömberg 2003:133)

Med slike forskjellige definisjoner er det heller ikke rart at det finnes forskjellige meninger om hva som var den første tegneserien. Det vanligste er å peke på «The Yellow Kid», slik Morten Harper slo fast i en artikkel i TEGN nr. 39/40. Begrunnelsen var at den gule gutten ”utviklet seg fra vitsetegning til tegneserie med flere ruter i oktober 1896”. (Harper 1997:11) Paul Gravett strekker tegneserienes historie enda lengre tilbake, og har den sveitsiske boken «Les Amours de Mr. Vieux Bois» av Rodolphe Töpffer som den eldste anbefalte tegneserien i boken «1001 Comics You Must Read Before You Die». Den sveitsiske utgivelsen fra 1837 mener Gravett også er den eldste tegneserieutgivelsen i USA, der den ble gitt ut i 1842 som «Brother Jonathan Extra». (Gravett 2011:24)

Morten Harper viser også til den amerikanske kunstprofessoren David Kunzle og strekker rammen for de eldste tegneseriene enda lengre tilbake. Kunzle har gransket såkalte ”forhistoriske tegneserier”, og han slår fast at tegneserienes forhistorie går tilbake til 1400-tallet. Kunzle mener at ”Tyskland, Italia, Frankrike, Nederland, England og også Russland har alle gitt viktige bidrag til denne tradisjonen”. (Harper 1997:11) Og skal vi da enda lengre tilbake? I følge enkelte tegneserieeksperter er svaret ja, og blant annet blir hieroglyfer og Bayeux-teppet nevnt. Strengt tatt kan man da ende rimelig langt tilbake i fortiden. Anders Hjorth Jørgensen slår for eksempel fast i sin «Tegneseriernes historie» at skal man tro en del tegneseriehistoriske verker kan den niende kunstart føres tilbake til hulemaleriene som ble laget i dagens Frankrike under istiden 12.000 f. Kr. Derfor slår han fast at ”enhver form for billedmedium kan føres tilbage til de franske huler. Tegneserierne er ikke noget specielt i den sammenhæng”. (Jørgensen 1983:9)

Noen av de ”forhistoriske tegneseriene” David Kunzle snakker om stammer fra Russland. Det kan da være verdt å se nærmere på den eneste grundige gjennomgangen av russisk tegneseriehistorie på engelsk. Den er laget av José Alaniz og har fått tittelen «Komiks: Comic Art In Russia».

Alaniz beskriver først ikonenes plass i den russisk-ortodokse kirken. Et ikon er en billedlig fremstilling av en personlighet eller hendelse fra Bibelen eller en helgen. Ikonet har både en religiøs og en illustrativ funksjon. (Alaniz 2010:13) Fra 1200-tallet var det vanlig å sette inn tekst i ikoner for å identifisere hvem som var avbildet. Etter hvert var det ikke uvanlig med ”sequential narratives, placing the same character in different temporal registers in the panel”. (Alaniz 2010:14) Alaniz viser også til ulike ikoner fra 1400-tallet og 1500-tallet der det er tidsforløp. Et av disse er Russlands eldste historiske maleri, et ikon som viser Nikolai Bogoliubskis hærs beleiring av Novgorod i 1169. Ikonet er fra 1400-tallet, og det presenterer handling i ”three horizontal panels” uten ”gutters”, selv om José Alaniz forklarer at kunsthistorikere heller kaller dette for ”bands”, ”scenes”, ”planes” eller ”rows”. (Alaniz 2010:15)


Ikonet “Battle between Novgorod and Suzdal”. (Bildet er hentet fra Wikipedia)

José Alaniz mener at det neste leddet på veien mot tegneserien i Russland er ”lubok”. Lubok, eller ”lubki” i flertall, var en ”cheaply made sheet (similar to European broadsheets, from which it probably originated) depicting religious scenes through crude drawings and textual captions”. (Alaniz 2010:16) Opprinnelig var lubok-trykkene av tresnitt og var populære blant overklassen. Etter hvert bredte de seg til bondebefolkningen, der leseferdighetene varierte stort. Etter kobbertrykk ble innført rundt 1810 økte produksjonen av lubki, og de ble stadig mer sekulariserte. For eksempel var tema som eventyr og historiske hendelser viktige deler av lubok-trykkene, og det fantes også egne lubok-almanakker og kalendere. Til tross for masseproduksjonen, fikk lubki likevel et inntrykk av å være håndverk. Det var ikke uvanlig at lubki ble håndmalt, slik at hvert trykk ble unikt. Lubok-trykkene fikk stor betydning i dagliglivet til den jevne russer, og mange hjem hadde lubki hengende på veggene. Lubki ble i hovedsak regnet av den russiske overklassen som ”a commoner’s medium, something by and for the masses”. (Alaniz 2010:17)

José Alaniz har få avbildninger av lubki i boken sin, men den eldste er en lubok med den bibelske historien om Lasarus. Denne er fra Vasily Korens bibel, som stammer fra 1692-1696. Denne boken er et eksempel på en kombinasjon av ”the approaches of illuminated manuscripts and icons for simplified versions of major biblical episodes on sheets sewn together into booklets”. (Alaniz 2010:21) Kort fortalt blir dermed lubki som Korens bibel ”a direct forerunner of both the long-form narrative comic book and the poster in Russia”. (Ibid)


Historien om Lasarus fra Korens bibel.

En annen avbildning i boken til José Alaniz er ”Musene begraver katten” fra begynnelsen av 1700-tallet. Denne lubok’en er en satire over datidens russiske politikk, og man ser for seg at det egentlig er Peter den store som skal begraves.


Musene begraver katten. (Illustrasjonen er hentet fra Wikipedia)

Lubki er lite beskrevet i Norge. Etter det jeg kan se har ingen norske bøker om tegneserier skrevet om lubki. Jeg finner heller ikke lubki beskrevet i tegneserietidsskriftet TEGN eller fantasymagasinet Sirius. Et søk på atekst etter ”lubok” eller ”lubki” gir meg i alt to treff. Det eldste er en artikkel fra Bergens Tidende i 2001 som beskriver boken «From Academic Art to Popular Pictures» fra 1995, der to russiske forskere tar for seg ”russisk propaganda spredt via flygeblad og plakater”. Det andre treffet er en sak fra Dagbladet i 2008 som omtaler en utstilling på Blaker med ”bokkunst fra Russland og Sovjetunionen fra første del av 1900-tallet”. Et søk i Nasjonalbibliotekets database på ”lubok” gir meg ingen treff på bøker med ordet i tittelen. Det kan derfor være være interessant å gå dypere inn i materien og se hva som skjuler seg i russiske muséer, biblioteker og andre samlinger. Som forløper til tegneserien er lubok-trykkene interessante, og det er ingen tvil om at disse få eksemplene fra Alaniz’ bok kan være like mye tegneserie som enkelte såkalte tegneserier fra 1800-tallet.

Litteratur:
Alaniz, José: «Komiks: Comic Art In Russia». Jackson: University Press of Mississippi, 2010.
Dahl, Tor Edvin: «Tegneseriene – verdens mest populære lesestoff». Oslo: Tiden Norsk Forlag, 1977.
Gravett, Paul: «1001 Comics You Must Read Before You Die». London: Cassell Illustrated, 2011.
Harper, Morten: «Kapteinens skrekk» (Bind 1 av «Tegneserien i og utenfor rutene»). Bø i Telemark: Telemark Tegneserieverksted, 1996.
Harper, Morten: ”De forhistoriske tegneseriene”. I TEGN nr. 39/40. Oslo: TEGN A/L, 1997.
Jørgensen, Anders Hjorth: «Tegneseriernes historie». Odense: Forlaget Stavnsager, 1983.
Jørgensen, Anders Hjorth, Just, Inge og Just, Karstein: «Tegneseriernes hvem-hvad-hvor». København: Politiken, 1976.
McCloud, Scott: «Understanding Comics: The Invisible Art». New York: Kitchen Sink Press, 1993.
Strömberg, Fredrik: «Vad är tecknade serier? – En begreppsanalys». Malmö, Seriefrämjandet, 2003.

divider
  1. Takk for et flott og interessant historisk materiale, Du viser her en sann forståelse for å kjenne og finne ut av tegneseriens opphav, som alt for lenge har vært dominert av angelsaksisk/amerikansk påvirkning, med få eller ingen motforestillinger.


    Bjoulv    31. December 2013, 02:11    #
  2. Liten tvil om at “Musene begraver katten” er satirisk tegneserie:-D Fikk lyst til å lese Alaniz’ verk.


    Bodil Revhaug    3. January 2014, 01:06    #
  3. Takk for tilbakemeldinger! Selv synes jeg det var veldig spennende å sette meg mer inn i “lubok”, siden dette ikke er særlig mye beskrevet i den tegneserielitteraturen jeg har lest. Bjoulv har helt rett i at tegneserieforskningen har hatt en slagside som gjør at for eksempel den russiske delen av verdens tegneseriehistorie er tonet ned.

    Boken til José Alaniz kan anbefales på det varmeste, men den har en stor mangel. Teksten skriker etter visuelle eksemplifiseringer. Jeg skulle ønske at den hadde mange flere illustrasjoner, slik at man kunne fått et enda bedre innblikk i russisk tegneseriehistorie.


    Kristian Hellesund    23. January 2014, 22:55    #
  4. Morten Harpers tekst om David Kunzle og “førhistoriske tegneserier” finnes også i en versjon trykt i Klassekampen i 1996. Denne kan leses på tegneserieteori.no:

    http://www.harper.as/teori/kunzle.htm


    Kristian Hellesund    10. March 2014, 16:27    #
  5. Boken til Alaniz (i softcover) er listet i Previews for Februar 2014, 280 sider, 30$


    Frank Flæsland    12. March 2014, 06:33    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)