DET STORE JULEEVENTYRET ( 7.12.14 )
Torbjørn Lien lovet en full 32 siders historien til juleheftet i 2014, og han leverte. Vi ser på Kollektivet Julen 2014 og reflekterer over konseptet «å redde julen».
Kollektivet har lenge vært en ganske progressiv tegneserie. Blant annet ble et barn født inn i serien og utviklet til en egen karakter med klart definerte personlighetstrekk. Å la et barn bli født inn i en kontinuerlig gående tegneserie er et dristig grep, fordi det betyr at den ikke lenger er fullstendig tidløs; du kan måle seriens tidslinje ut fra hvor gammelt barnet til enhver tid er. Torbjørn Lien sier at han ikke vet Balders alder, men han ble altså født i serien, og nå er han på barneskolen. Vi må anta at han er minst sju eller åtte år.
Og da var det vel på tide at han ble hovedpersonen i en juleheftehistorie. Men også det er et dristig grep, for Balder er fortsatt et barn, mens Kollektivet er kjent for en mer voksen humor. Men Lien gjør ikke dette halvveis; skal historien dreie seg rundt et barn, ja da skal historien være mer barne-og familievennlig.
Resultatet er blitt en klassisk julespesial, rett nok med Torbjørn Liens eget særpreg, med en svært julespesial-typisk tittel: Balder Redder Julen!
Å redde julen betyr i, julespesial-sammenheng, å sørge for at Julenissen, sleden, reinsdyrene og alle gavene er på rett plass innen julaften (innen julaften kveld, hvis det er en amerikansk produksjon). Grunnene til at disse tingene ikke er på plass når tida begynner å løpe ut kan være så mange; det kan være værproblemer eller nissen kan være syk, men det aller vanligste er sabotasje. Sabotasjen er utført av:
a) En eller annen busemann som hater jula fordi han er miserabel mens alle andre er så glade. Så han bestemmer seg for å sabotere jula fordi, vel, «skal jeg ha det jævlig…» Som regel trenger heltene bare å gjøre noe snilt for busemannen for å få ham til å ombestemme seg, for de viser seg at alt han egentlig ønsket seg var litt vennlighet. «Truls og Trine redder Julen» (1983) er et klassisk eksempel, mens Aleksander Kirkwood Brown gjorde en vri på den med historien «Å Jul med din Vrede» i Bobla # 146 (2013).
Eller:
b) En rival som anser Julenissen for å være en uønsket konkurrent. Ofte er dette en grisk forretningsmann som ønsker å fjerne den gratis gavestrømmen for å tvinge folk til å kjøpe flere av produktene hans til jul. Men ikke alle rivaler er motiverte av penger; noen har bare lyst til å ta Julenissens plass fordi de er misunnelige på populariteten hans. I motsetning til busemannen blir rivalen som oftest ikke snill på slutten av historien.
Uten å røpe for mange detaljer kan jeg si at Kollektivet julehefte låner litt fra begge disse variantene, men en mer enn den andre.
Men for å ta det fra begynnelsen. Like før jul gjennomgår Balder en krise da det går opp for ham at Julenissen kanskje ikke finnes likevel. Dette er definitivt et dilemma som er mer amerikansk enn norsk. Jeg kan ikke en gang huske når jeg sluttet å tro på Julenissen, og innbiller meg at norske barn generelt tar det ganske pent når de kommer til denne erkjennelsen. I amerikanske media blir det derimot sett på som dypt traumatisk for et barn å oppdage at Julenissen ikke finnes. Men ettersom dilemmaet kun forekommer i filmer og tv-serier hvor det til slutt viser seg at Julenissen finnes likevel, får det nødvendigvis en lykkelig utgang.
Uansett, kort tid etter har Balder en kjelkeulykke, havner i koma og plutselig befinner han seg på Nordpolen. Bare en drøm, altså. Eller…? Balder oppdager at Julenissens undersåtter (som for helgraderingens skyld kalles «nissealver») er rådløse fordi Julenissen har blitt kidnappet. Lien følger den amerikanske oppskriften på en julespesial, men han gjør det med noen små finurlige vrier som gir historien tilstrekkelig særpreg. Joda, Julenissen er offeret her, men historien bak kidnappingen viser seg å være litt mer komplisert og nyansert enn man først kunne få inntrykk av. Lien har noen små overraskelser på lur.
Og underveis er dette simpelthen en veldig godt fortalt juleeventyr med episke overtoner, og en velutviklet mytologi. Lien tenker stort, og tegner tilsvarende stort. Han har bedre trening enn de fleste norske stripetegnere i å ta serien sin fra gagformatet og over til mer sammenhengende historier, og med dette heftet går han ett skritt videre: «Balder Redder Julen» er fortalt som en film. Strukturen er omhyggelig oppbygd; alt som skjer driver handlingen framover, og ingen scener er der bare for å fylle opp plassen. Heftet ser ut som en film også, med store ruter og overveldende landskapsbilder.
Skal en innvende noe på heftet så må det være mangelen på humor; dette er et eventyr tvers gjennom, og for mye komikk ville trolig bare stått i veien for handlingen. Pluss at de fleste hovedpersonene ikke har noe å gjøre på. Strengt tatt kunne heftet hatt overskriften «Kollektivet presenterer Balder». Men jeg tror de fleste vil unne ham å stjele nesten all fokus denne jula. Han passer jo så perfekt i en julespesial.
Torbjørn Lien’s Kollektivet Julen 2014: Balder Redder Julen!
Av Torbjørn Lien
36 sider
Kr. 59,90
Schibsted
JULEHEFTER 2014: NYTT GAMALT NORSK <- Eldre | Nyere -> KOMBINERT DEBUT