Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

FANGE HOS KÅLETERNE ( 2.01.16 )

Mange år etter farens død fikk Tardi bearbeidet krigsmemoarene hans i tegneserieform. Nå er de ute på norsk.

Av: Trond Sätre

Tardis familie kjempet for Frankrike i to verdenskriger. Det vil si, for faren Renés del ble det ikke så mye kamp, i alle fall ikke på slagmarken. 22. mai var det slutt på den slags. Og begynnelsen på de virkelige lidelsene.

Dette er en mer ambisiøs og personlig krigsberetning enn Tardis bok om den første verdenskrigen, «Skyttergravskrigen» (på norsk i 2012, Sproingvinner i 2013). Bokas fulle navn er «Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag II B» og som tittelen tilsier, fokuserer den på farens tid som krigsfange. For det var slik han tilbrakte det meste av andre verdenskrig. Først i 1980, da René var begynt å bli gammel og syk, ba Tardi ham å fortelle om krigen.

Beretningen er svært tekstdrevet, ingen tvil om det. Fordi Tardi prøver å legge seg tett opp til farens muntlige gjenfortellinger har han ikke tatt seg store friheter i tegneprosessen. Illustrasjonene er ganske nøkterne. Men serieskaperen har andre virkemidler på lur som gjør dette til en original og medrivende tegneserieroman. Den unge Tardi går nemlig selv inn i handlingen, hvor han fungerer som en kritisk kommentator til farens fortelling. For selv om det ikke er noen grunn til å tro at faren lyver, har han et perspektiv som er innhyllet i forbitrelse og hat. Ikke bare mot «kåleterne» (som han konsekvent kaller tyskerne), men også mot den udugelige franske stats-og militærledelsen, som får sin del av skylda for de fem årene som René måtte tilbringe i en fangeleir i Øst-Pommern (nåværende Polen). Dette er ikke en stolt, patriotisk beretning, men en skittenrealistisk skildring av krigens elendighet, fortalt av en gammel mann som gir inntrykk av å bære på tiår med innstengt raseri.

Ikke at han vil ha sympati, langt mindre ber om det. Han virker innforstått med at tvangsarbeidet, ydmykelsene og sulten han måtte lide blekner sammenliknet med dødsleirenes redsler. Ikke virker det som han føler seg snytt for ærerike kamper på slagmarken, heller – Bare for fem av sine beste år.

Men tilbake til fortellerstilen; dette er i praksis en dialog mellom far og sønn, og enda mer interessant er det at Tardi i dialogen ikke kun framstår som noe korreks til faren. I stedet portretterer serieskaperen seg selv som en bedrevitende, nesevis guttunge. En running joke i serien er at den unge Tardi stadig spør faren om han ikke snart skal fortelle om et fluktforsøk, lik et utålmodig barn som spør: «kommer vi ikke til det spennende snart?» Farens historie blir dermed mer levende, ved at den settes inn i en ramme av generasjonsmotsetninger. Dette er et viktig grep for å gi historien det nødvendige særpreg. For selv om farens historie var vel verdt å fortelle, kunne den lett blitt en anonym krigsmemoarbok på linje med mange andre uten et slikt kreativt inngripen.

«Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag II B» er koloss av en bok, både i sidetall og format – Det er litt fristende å trekke paralleller mellom den og Disneys Jeg-bøker, skjønt tittelen er oversatt direkte fra fransk, så jeg vet ikke hvor bevisst det kan ha vært. Så gode som Tardis tegninger enn er, er de ikke detaljerte eller særpregete nok til at de strengt tatt trenger dette ekstra store formatet. Men tegneserien som helhet har en atmosfære, en patos og intensitet som gjør at formatet føles helt riktig. Den ville virket forflatet i et ordinært albumformat. Dessuten føles det godt å bla i en tegneseriebok med så tykt og fin papir.

Verket kommer til å stå igjen som en av 2015s mest litterære serieutgivelser på det norske markedet – En virkelig tungvekter både i format og innhold, og en underholdende og galgenhumoristisk gjenfortelling av en i utgangspunktet tragisk historie.

Uten å røpe for mye kan jeg fortelle at boka slutter på et kritisk punkt, men at det finnes en oppfølger. Etter “Fremtidens Araber” er dette altså andre gang i 2015 at utgiveren Minuskel Forlag gir oss en fransk «slektskrønike» i tegneserieform der slutten bare gjør leseren ivrig etter å finne ut mer.

Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag II B
Av Tardi
Forord av Dominique Grange* og Tardi
Oversatt av Alexander Leborg
ISBN 978-82-92796-28-3
190 sider
369 kr.
Minuskel Forlag

* Dominique Grange er Tardis kone, og hun er indirekte en del av denne historien. Faren hennes var nemlig også krigsfange, selv om Tardi innrømmer at han tar seg en dikterisk frihet når han antyder at de to fedrene kan ha møttes under krigen.

divider
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)