Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

KNOLL OG TOTTS NORSKE OPPSTART (24.01.16 )

Hva vet vi egentlig om hvordan «Knoll og Tott» startet opp i Norge? Serienett ser her nærmere på de første «Knoll og Tott»-tegneseriene utgitt her til lands.

Av: Kristian Hellesund

Mange mener at «Knoll og Tott» er verdens eldste tegneserie. Det finnes argumenter både for og imot, men uansett kan man slå fast at Rudolph Dirks var en pionér innen den niende kunstart. Søndag 12. desember 1897 møtte leserne til «American Humorist» tre gutter som gjorde en rampestrek med en hageslange.


Fra den første tegneserien med «Katzenjammer Kids» fra 1897.

Søndagen etter var «Katzenjammer Kids» tilbake, og etter at tre brødre var blitt til to fant Rudolph Dirks etter hvert sin form der en tyskættet innvandrerfamilie stod i sentrum. Dirks brukte karikerte overtegninger, slapstickelementer og en røff humor, og i form var han den viktigste av dem som fikk snakkeboblen til å bli en viktig del av tegneserienes uttrykk. «Katzenjammer Kids» var påvirket av rampeguttene Max og Moritz, som var skapt av den tyske humoristen Wilhelm Busch. Rudolph Dirks fikk da også beskjed av redaktøren sin, Rudolph Block, at han i tegneseriene skulle legge seg opp mot karakterene til Busch. (Jfr. Waugh 1947:10-11)


Utdrag fra en tidlig søndagsside. Denne var på trykk første gang 15. februar 1902.

«Katzenjammer Kids» var et fargerikt tilskudd til den amerikanske avisverdenen, og sammen med tegneserier som «Hogan’s Alley» (med The Yellow Kid) og «Buster Brown» av Richard F. Outcault, «Little Jimmy» av James Swinnerton og Frederick B. Oppers «Happy Hooligan» og «And Her Name Was Maud», var den ett av fyrtårnene blant de første moderne avistegneseriene. Rudolph Dirks skildret familielivet i den dysfunksjonelle familien Katzenjammer, der Hans og Fritz stadig gjorde ugagn mens fru Katzenjammer gikk fra å være offer til å være den som ga de to rampeungene straff. Den sivile statusen hennes skiftet også. I løpet av tegneseriens første år gikk hun fra å ha husbond til å bli alenemor. Så dukket kapteinen og etter hvert også skoleinspektøren opp, og Dirks fikk flere strenger å spille på både som utgangspunkt for historieforløp og gags.


Knoll, Tott og skolekameratene – et multikulturelt miljø.

Handlingen foregikk i begynnelsen i et innvandrermiljø i en amerikansk storby. Hans og Fritz skaper leven hjemme, i gaten og på skolen. De møter andre innvandrere, og språket er preget av dette. Familien Katzenjammer snakker et engelsk med tydelig tysk basis i både ordvalg og uttale, mens andre karakterer snakker mer eller mindre perfekt engelsk. Etter hvert tar Dirks familien ut fra det amerikanske bymiljøet, og det blir reiser rundt omkring i verden. Katzenjammer-familien reiser til sjøs og det blir mange møter med alt fra kapteinens familie i Tyskland og urbefolkningen på Hawaii til cowboyer, indianere, inuitter og afrikanere etter hvert som tegneserien nærmer seg 1910.


Knoll, Tott og kapteinen i Tyskland. Dette utdraget er hentet fra boken «Knoll og Tott. 100 år i Norge».

I Norge er den niende kunstart på samme tid i sin spede barndom. Sammensatte tekster med tegneserietrekk har vært på trykk siden i hvert fall 1840-tallet, og landet har en tradisjon med vittighetsmagasiner. Norske tegnere som Theodor Kittelsen, Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix kan trekkes spesielt frem, siden de på dette tidspunktet hadde hatt tegneserier på trykk i utlandet. Men hva finnes av tegneserier på denne tiden her til lands? Først og fremst snakker vi om bildebøker med tegneserietrekk, illustrasjoner i aviser og blader med tegninger i sekvens og enkelte presentasjoner av utenlandske tegneserier i norsk språkdrakt. Viktigst her er nok «Tillæg til Allers Familie-Journal» fra 1904 til 1914. Dette var et bilag til ukebladet «Allers» som kom annenhver uke med tegneserien «Onkel tegner og forteller». Her ble det i starten trykt tegneserier fra Frankrike. Også «Illustreret Familieblad» kunne by på tegneserier i form av bilaget «Brogede Blade» fra 1909. I tillegg må «Norsk Familie-Journal» nevnes, siden bladet trykte tyske tegneserier fast på siste side. (Jfr. Hellesund 2015:59-60 og Schlytter 1984:45)


Et eksempel på «Onkel tegner og forteller». Faksimile fra «Allers Familie-Journal» 29. januar 1905.

Et typisk trekk for den tidlige publiseringen av tegneserier i Norge er sammenhengen med danske utgivelser. Mange aviser, blader og bøker utgitt i Norge på denne tiden var i dansk språkdrakt. I tillegg var flere av utgivelsene redigert fra Danmark med redaksjonelt innhold ment for både norske og danske lesere. Eksempler på dette er tidlige utgaver av både «Allers» og «Hjemmet». I tillegg snakker vi om en publisering tett opptil det som var vanlig i bildebøker. Den klassiske måten å presentere tegneserier på i Norge og Danmark på begynnelsen av 1900-tallet var som bildefortellinger, der tegningene hadde tekst under rutene.


«And Her Name Was Maud» av Frederick Opper kunne leses i bladet «Vor Tid» i 1909 under tittelen «Peter As og Bill». For ordens skyld hadde muldyret Maud skiftet kjønn på veien til Norge, og Oppers originale tegneserie var omtegnet av en ukjent tegner.

Men når kom «Katzenjammer Kids» til Norge? Etter alt å dømme er den eldste publiseringen i bladet «Vor Tid» i 1909. Der har tegneserien fått navnet «Knold og Tots skøierstreger», og kapteinen har fått navnet Vom.

Året etter finner vi igjen tegneserien i ukebladet «Allers». Her heter tegneserien «Hans og Peter». Interessant nok er kapteinen nå blitt guttenes far, mens fru Katzenjammer omtales som husholdersken fru Brun

Fra 1910 finner vi tegneseriene om Katzenjammer-familien i ukebladet «Hjemmet». Som i «Vor Tid» heter hovedpersonene Knold og Tot, og kapteinen heter Vom.


Fra «Hjemmet» nr. 2/1911.

Etter hvert er det bare «Hjemmet» som publiserer «Knold og Tot», og tegneserien går fast der uke etter uke. Populariteten til «Knold og Tot» må ha vært stor, for senhøstes 1911 kommer det to ulike utgivelser med tegneserien her i Norge. Fra Gyldendal kommer «Knold og Tot til Lands og til Vands», mens Hjemmets forlag gir ut «Knold og Tot i Skole». Det er så langt uvisst hvilken av disse utgivelsene som kom ut først, men begge er dokumentert i annonser og avisomtaler fra samme år.


Utdrag fra «Knold og Tot i Skole».

«Knold og Tot i Skole» er utgitt i samme stil som «Knoll og Tott»-tegneseriene i «Hjemmet» i 1911. Disse skiller seg på flere punkter fra Rudolph Dirks’ originale tegneserier. For det første er det laget nye tegninger. Dernest er snakkeboblene til Dirks tatt bort, og i stedet finner vi forklarende tekster. Haakon W. Isachsen har tanker om hvorfor dette ble gjort: “Man kunne anta at det var fordi utgiveren Hjemmet ikke hadde materialet tilgjengelig i reproduserbar form”, er en av hans hypoteser. (Isachsen 2011:196) En annen mulighet er at Hjemmets forlag valgte omtegninger av økonomiske årsaker. Kanskje det var billigere å få laget nye tegninger enn å få brukket om originaltegningene til Rudolph Dirks til trykking i Hjemmet?


Samme ruter som over fra «Knold og Tot i Skole», men her fra Rudolph Dirks’ originale søndagsside.

Fra 1914 kom det årlige julehefter med Knoll og Tott fra Hjemmets forlag. Disse var i samtrykk med det danske søsterforlaget. De to første juleheftene har flere historier med muldyret Mester Graa, som er identisk med Frederick B. Oppers sparkende Maud fra tegneserien «And Her Name Was Maud». «Norsk Tegneserie Index» oppgir i en tidlig utgave at disse juleheftene er tegnet av Opper. De neste to juleheftene er derimot nevnt med ukjent opphavsperson, men det opplyses at denne “kan være dansk”. (Eide og Kjelling 1991:124).


Fra «Hjemmet» nr. 46/1911.

Vet vi noe mer i dag om hvem som tegnet disse omtegnede Knoll og Tott-tegneseriene? Siden «Hjemmet» ble redigert fra København i 1911, er det grunn til å tro at «Norsk Tegneserie Index» hadde rett i at det var danske tegnere som hadde oppdraget både i ukebladet og i de første juleheftene. Men det kan også ha vært involvert norske eller svenske tegnere. Da Ragnvald Blix flyttet magasinet «Exlex» til Danmark i 1920, var en av fordelene at man lettere fikk bidrag fra tegnere fra ulike skandinaviske land.


Utdrag fra en original søndagsside av Rudolph Dirks datert 3. juli 1910.

En av dem var den danske tegneren Robert Storm Petersen. Han var mannen bak tidlige danske tegneserier som «De tre smaa Mænd» og «Peter og Ping». Han er best kjent som Storm P, og flere av bøkene hans med tegninger og vitsetegninger er utgitt også her i Norge. Storm P var tilknyttet Hjemmets forlag da han laget en reklamefilm for ukebladet rundt 1920. Denne hadde Knoll og Tott som hovedfigurer. (Jfr. Jakobsen 2001:26) Kanskje hadde Storm P også hatt en finger med i spillet i Hjemmets egenproduksjon av «Knoll og Tott»-tegneserier noen år tidligere? Er det for eksempel Storm P som har gjort en tegnejobb med «Knoll og Tott»-juleheftet fra 1916?


Fra «Knold og Tot paa Tivoli». Dette var juleheftet i 1916, men hvem tegnet det?

Selv om vi vet noe om Knoll og Totts første opptredener i Norge, er det mye vi ikke vet. Var tegneserien publisert tidligere enn 1909 her til lands. Hvorfor ble den omtegnet i ukeblader og julehefter? Hvem gjorde dette arbeidet? Og sist men ikke minst: Hvilken «Knoll og Tott»-utgivelse var eldst i Norge? Videre leting etter dokumentasjon både her i Norge og i Danmark kan gi oss flere svar og nye spørsmål.

Kilder:
Knut Eide og Stig Kjelling: «Norsk Tegneserie Index». Bodø: NTI, 1991.
David Gerstein: «Knoll og Tott. 100 år i Norge». Oslo: Egmont, 2011.
Kristian Hellesund: «Sveitsiske bildeserier». Artikkel i «Bobla» nr. 150. Oslo: Norsk Tegneserieforum, 2015
Haakon W. Isachsen: «Knold og Tot i Skole». Artikkel i Gerstein 2011.
Lars Jakobsen: «Mik. En biografi om tegneren Henning Dahl Mikkelsen». København: Wisby & Wilkens, 2001.
Victor Schlytter: «Og ellers – Allers». Oslo: Allers, 1984
Coulton Waugh: «The Comics». New York: Macmillan, 1947.

divider
  1. Dette var en fin artikkel.
    Jeg har f.ø. litt info om Knoll og Tott i Sverige, som jeg ikke har sett nevnt noe sted: da jeg ved et tilfelle bladde igjennom et par årganger (1901-1902) av det svenske vitse/ukebladet “Söndags-Nisse” fant jeg noen sporadiske innslag av Knoll og Tott, under navnet “Bröderna Filip och Theodors Bedrifter.” Det ser altså ut som at serien kom til Sverige flere år før Norge og Danmark. Det er snakk om redigerte Dirks-sider i svart/hvitt (snakkebobler er konsekvent fjernet, såvidt jeg kan se).
    Jeg kan ta bilder om det skulle være av interesse for noen.


    Snorre Smari M.    27. January 2016, 00:09    #
  2. Snorre Smari M.; Ja, gjerne noen bilder!


    Haakon W. Isachsen    2. February 2016, 09:54    #
  3. Disse Knoll og Tott-sidene på svensk har jeg også et ønske av å se!

    For øvrig forteller Seriefrämjandets nettleksikon at dette visstnok er en Knoll og Tott-kopi og henviser til en notis i Bild & Bubbla nr. 4/1982:

    https://seriewikin.serieframjandet.se/index.php/Knoll_och_Tott


    Kristian Hellesund    2. February 2016, 10:49    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)