Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

MER AV DET SAMME – PÅ EN NY MÅTE (25.02.16 )

I ekstra stort format lever heltene fra Agent X9 videre i den nye «gullboka».

Av: Arild Wærness

Etter over 41 år måtte Agent X9 gi tapt for synkende interesse og salg. For å være helt ærlig tror jeg at de eneste som beklaget dette var de som tellet penger i forlaget, og som så at nå var melkekua endelig gått tørr. Uendelige reprints med flaggskipet Modesty Blaise og andre mer eller mindre vel gjennomtenkte opptrykk hadde gjort bladet til en anakronisme i dagens marked. At forlaget ikke fulgte den svenske, spenstige modellen med nye serier og farger er forbløffende og uforståelig, men det er for så vidt helt i tråd med norske forlags disposisjoner gjennom tidene.

Uansett, nå har tittelen oppstått på nytt, denne gang i «tversformat» (tenk supertjukt julehefte) og nok sider til at det kan forsvare Egmonts «fat book»-prisnivå, rundt 150 kr. – noe som virker som et bra prispunkt for voksne lesere som ønsker mer enn et tynt hefte. Lengre salgstid regner jeg også med at boka får, og det er bra.

Jeg har besluttet meg for å slutte med sutringa mi om alt som er galt med opptrykk og reutgivelser (spesielt fra Egmont) – og innfunnet meg med at dette er dagens virkelighet: det vi får er velkjente serier i ny innpakning. Basta. Over mesteparten av linja. Nytenkning og eksperimentering er for lengst et tilbakelagt stadium, nå skal det satses på sikre koster, nostalgi, samlere, komplettister og voksne lesere.

Hvordan fungerer Agent X9-bok #1 i denne vidunderlige nye verden, da?

Ganske bra, synes jeg. Selvsagt frontes boka av Modesty, der vi for 8. eller 9. gang får historien «Haremsoppgjøret». Opp med hendene de som ikke har lest den før! Jaja, der ble det stille i salen, gitt. Det har i de siste årene vært en del diskusjon blant samlere og serievitere om hvordan Modesty (og andre avisstriper) skal gjengis for at det skal bli «korrekt». I den siste omgangen med MB-opptrykk i gamle X9-heftet ble det poengtert at NÅ var serien mer eller mindre publisert slik serieskaperne tenkte seg den. Problemet var bare at formatet ikke stemte overens med de opprinnelige stripene, så uansett om kildematerialet kanskje var bedre enn før (gjennom årene har vi blitt servert mang en elendig reprodusert og utvisket stripe), medfører bladformat at stripen MÅ kuttes og omflyttes.

Det er nå et tilbakelagt stadium, får en si. Nå kommer Romeros første hele historie om MB i glitrende liggende format, 2 striper pr. side, og den har vel aldri sett bedre ut. Med flott originalmateriale å jobbe med, er dette den perfekte versjonen av MB, uansett hvor mange ganger man har lest den før. Streken, balansen mellom svart og hvitt, karakterene, humor og full action – jo, alt er på plass. En meget bra måte å starte opp bokserien på, synes jeg.

Så får vi en Rip Kirby-fortelling av Dickenson og John Prentice. Den har vært trykket to ganger før på norsk, men det er 30-40 år siden, så dette tåler vi godt. Jeg var lenge svak for Raymonds originale RK, men har for lengst innsett at Prentice gjør en glimrende jobb også. Rutene og stripene er ikke av samme høye kvalitet som den foregående historien til Romero, så vi tåler tre striper pr. side. Historien er også såpass lang at boka hadde blitt for tjukk dersom man skulle ha blåst stripene like mye opp som i MB. Her er også originalmaterialet av svært høy klasse – man kan f.eks. studere skravering som ikke har grodd til «kladding», og tynne tusjlinjer som er hele og rene. Historien er av første klasse, så dette er også bra.

Så følger en kuriositet: den originale «Agent X9: Corrigan», denne gang fortalt og skrevet av EC-veteranen George Evans. Vanligvis foretrekker jeg stilisten Al Williamson på denne serien, men her får vi uansett anledning til å studere karen som førte Corrigan i pennen de siste årene av seriens liv. Historien har vært på trykk to ganger på norsk, for ca. 30 år siden, forminsket og råklippet, til og med til en Agent X9-pocket.

Her er vi tilbake til to striper pr side, noe jeg ikke er helt OK med. Evans’ røffe strek blir en smule løs og rufsete i så stort format; jeg tror disse stripene er beregnet på datidens mindre avisformat, ikke som her, tilnærmet full tegningsbredde. Når rutene i tillegg er uten rammer, blir inntrykket noe løst og skisseaktig. Men for de som nyter synet av en mestertusjer i arbeid er jo dette glimrende stoff.

Historien er energisk og spennende, og viser tydelig hva dagens aviser mangler; actionserier med nerve og krutt som holder på leseren dag etter dag.

Boka avsluttes med nok en (liten) kuriositet; briten Sydney Jordans Jeff Hawke. Dette er en serie fra tidlig på 60-tallet og er ikke utgitt på norsk tidligere. Og nok en gang har jeg en liten innvending: her burde redaksjonen definitivt ha brukt to striper pr. side, ikke tre. Jordans tegninger er så tett skravert og til dels mørke at de hadde virkelig fått leve i større format. Her blir de underlig klemt og presset sammen, spesielt sammenlignet med de virkelig åpne Corrigan-sidene like før. Jeg har foretatt en enkel utregning som sier at boka bare hadde blitt fem sider tykkere om denne (korte!) intense historien hadde fått breie seg i full bredde. Redaksjonen har dermed ikke benyttet seg av muligheten til å utnytte det spennende formatets bredde her, og det synes jeg er beklagelig.

Historien er klassisk Jeff Hawke-«space opera» i full syremodus, og en nytelse for alle som liker ekstreme og rare SF-historier (litt i ånden til Dan Barrys Flash Gordon fra samme periode), eller klassisk Garth, for den skyld også. Space On!

På nettet var det noen som beklaget seg over formatet; det passet liksom ikke inn i bokhylla. Forslag: sett den på høykant, det gjøre jeg med alle mine bøker med avisstriper, det være seg Superman, Little Orphan Annie eller Knoll og Tott. Det fungerer aldeles glimrende, og gir oss altså striper slik de burde være – ikke omklippet, redigert og redusert.

En klok og velformulerende anmelder anklaget fjorårets «Varg Veums Jul» for å representere en fullstendig «utgått-på-dato» seriestil, dvs. actionserier basert på nesten 100 års tradisjon fra avisene. Ham om det. Jeg synes det er bra at forlaget fremdeles satser på slike serier, og har funnet et format som kanskje passer dagens marked bedre enn heftet som nylig gikk inn. Jeg ser faktisk frem til neste bok, som kommer i juni.

Agent X9 Bok 1
Redaksjon: Hege Høiby m. fl.
152 sider
Kr. 149,90
Egmont Publishing

divider
  1. Når anmelder beklager sidetallet er jo det vel og bra. Men man skal ikke prate mye med rette folka for å finne ut at det fremdeles er noe som heter “legg”, eller på norsk, øke med 16 sider eller ingen. Jeg antar det faktum ligger til grunne her.


    Ipcomics    25. February 2016, 23:43    #
  2. “At forlaget ikke fulgte den svenske, spenstige modellen med nye serier og farger er forbløffende og uforståelig, men det er for så vidt helt i tråd med norske forlags disposisjoner gjennom tidene.”

    Word.


    Marius Hestness    26. February 2016, 02:02    #
  3. I denne sammenhengen kan det være verdt å nevne at den svenske Agent X9-redaktøren Johan Kimrin var en av gjestene på tegneseriefestivalen Stribefeber i Kristiansand i 2013. Da snakket han litt om planene til det svenske tegneserieheftet og om hva han mente den svenske redaksjonen gjorde riktig.


    Kristian Hellesund    26. February 2016, 09:50    #
  4. Våre gode venner i Egmont i Sverige har et folketall på 9,7 millioner mennesker å boltre seg i. Vi i Norge har 5,2. Det utgjør en stor forskjell når det gjelder de minste produktene våre. Et nisjeprodukt i Sverige selger ganske enkelt mer enn et nisjeprodukt i Norge. Noe som igjen gjør det mulig med tiltak i Sverige, som dessverre ikke er økonomisk mulig i Norge.

    Når det gjelder å “melke” X9: Jeg kan love at denne utgivelsen ikke har kommet i stand for at vi på død og liv vil maksimere profitten. Det er lenge siden X9 var sentral når det gjaldt overskuddet vårt. Denne nye bokserien utgis mer på tross av økonomien enn på grunn av den – fordi vi er en gjeng her i redaksjonen som er glad i disse seriene, og synes det ville være synd om de forsvant fra det norske markedet.

    Jeg er ikke snurt, tror jeg, men må innrømme at jeg synes Egmont får i overkant mange småspark på leggen i forbindelse med det vi gjør på tegneseriemarkedet. Er det noen der ute som seriøst tror at tegneseriene ville stått sterkere i Norge uten Egmont? Vet dere i det hele tatt hvor sterkt seriene faktisk står i dag – og da mener jeg ikke bare de som eldre entusiaster liker, men hele markedet, fra barnebladene og oppover?

    (Ok, kanskje jeg er litt snurt likevel :-)


    Kjetil Johnsen    26. February 2016, 14:09    #
  5. Må ile til og understreke at utbruddet over var svært generelt ment – anmeldelsen av boken var flott, den! Og for å svare på mitt eget spørsmål om markedet: Det ble solgt rundt 6 millioner tegneserie-eksemplarer i Norge i fjor. Ikke så verst – for en type produkt som mange av en eller annen merkverdig grunn tror er døende.


    Kjetil Johnsen    26. February 2016, 14:22    #
  6. Takk til Arild for siste del av anmeldelsen, men første del er fortvilt og håpløst repeterende, gang etter gang kommer den samme uriktige og urettferdige påstanden om melkeku etc., noe som er fjernt fra virkeligheten.

    Ønsker ikke å gjenta meg selv for ofte, men mange andre utgivelser har langt flere reprints enn X9 noen gang har hatt, men de får være i fred. Hvor mange ganger er for eksempel Carl Barks og Sherlock Holmes nyutgitt…?

    Agent X9 har hatt en imponerende lang utgivelsesrekke med et like imponerende utvalg av kvalitetsserier. Helt opp til 2015 har hver eneste årgang av bladet de siste 25 årene hatt franske og belgiske topp albumserier på kjøreplanen. Senest Largo Winch og XIII-mysterium. Det er bare å beklage at noen synes de samme seriene er bedre i svensk X9 enn i norsk oversettelse.

    Personlig har jeg satt veldig stor pris på alt fra Abraham Stone, til hefteserier fra USA (Mace Agency m.fl.), Buck Ryan, Jeff Hawke, Sporhundene og Steve Canyon til Wayne Shelton og XIII.
    Serier som ALDRI ville blitt utgitt ellers.
    Klager om feil format o.l. godtas ikke, da mange lesere har satt veldig stor pris på disse seriene.

    X9 har hatt stor betynding for utviklingen av det norske seriemarkedet, helt tilbake til 1974. Tror ikke anmelder forstår hva det krever å utgi et spenningsblad av dette format i 42 år, og hvilken viktig rolle det har spilt.


    Jostein Hansen    28. February 2016, 22:51    #
  7. Det hender man ikke ser skogen for bare trær. Eller …?
    Det kan være det at Modesty har blitt gjenbrukt mye, i og utenfor bladet, som får tanken inn på “melkeku” hos noen. Men er man pop, så er man det.
    Forøvrig, jeg husker ikke sist jeg leste denne Modesty-historien. Jeg har sett noe, men detaljene er borte. Dette gjelder sikkert veldig mange.


    IpComics    29. February 2016, 11:01    #
  8. “Er det noen der ute som seriøst tror at tegneseriene ville stått sterkere i Norge uten Egmont?”

    Ja, dessverre tror jeg det, uten at det er ment som kritikk av dere på Egmont som genuint er entusiastiske for tegneserier.

    Et eksempel på det er den helt elendige profilen Egmonts utgivelser har online. Det finnes knapt et skandinavisk tegneserieforlag som gjør en dårligere jobb med å informere kunder om aktuelle og kommende utgivelser.


    Andrebyboer    1. March 2016, 10:19    #
  9. Og bare for å poengtere det: Jeg kan ikke finne snurten av noe informasjon om denne gullboka fra forlaget på nettet.

    Vil også nevne at både Danmark og Finland har omtrent samme innbyggertall som Norge, og jeg har inntrykk av at de får til mye i tegneseriesammenheng som vi ikke klarer å få til i Norge. (Norge er bedre på noen felt, men stort sett dårligere.) Så jeg synes ikke den unnskyldningen holder.


    Andrebyboer    1. March 2016, 10:43    #
  10. Dersom du inkluderer Facebook som en del av nettet, så finner du en god del info. Bl.a. har Agent X9 egen utgiverside.


    Ipcomics    1. March 2016, 15:23    #
  11. Greit med Facebook, men igjen et problem med synligheten. Når jeg søker på Facebook etter “agent x9” kommer det opp en liste med andre ting, og man må klikke seg gjennom flere skritt for å finne bladets side. Jeg følger faktisk Egmont Univers på Facebook (i seg selv ikke helt lett å oppdage, da “egmont” ikke fungerer som søk), men ser ikke at det har blitt sagt noe om denne utgivelsen der, heller.

    Og det krever jo at man både er Facebookbruker og ganske dedikert fan for å kunne følge med. Jeg ville forvente at forlaget konsekvent la ut informasjon om nye og kommende utgivelser på websidene sine (stort sett alle andre tegneserieforlag jeg kjenner til har en kalender med kommende utgivelser), men univers.no har så store hull at det er nærmest ubrukelig.


    Andrebyboer    1. March 2016, 18:57    #
  12. Nå er du bare vrien. Tilbudet er der, bruk det.


    Ipcomics    1. March 2016, 23:04    #
  13. Univers.no er en bokhandel på nett, ikke et tegneserieforlsg. Selvsagt kunne Egmont godt ha en detaljert utgivelsesplan for alt de gir ut. Men å påstå at “gullboka” ikke finnes på nett, det blir for drøyt.


    Ipcomics    1. March 2016, 23:08    #
  14. Det kunne vært moro om Andrebyboer kom med konkrete eksempler på at Danmark og Finland får til så mye mer i tegneseriesammenheng enn Norge?

    Har det med særinteresser å gjøre, eller ser du hele bildet?

    Mitt inntrykk er at de fleste som er genuint interessert i serier (det er en forutsetning for å gjøre en grundig totalvurdering) har problemer med å skaffe seg alt seriegullet som utgis, siden det er både omfattende og kostbart.

    Kjøper du alt fra Allers, Bladkompaniet (jepp, det gamle folkelesningsforlaget er tilbake på banen etter hundreårsfeiringen i fjor), Cappelen/Damm, Egmont Publishing, Jippi forlag, Gyldendal, Minuskel forlag, No Comprendo Press, Norsk Barneblad, Outland, Thule forlag (ordnet alfabetisk så ingen har spesielle fortrinn…) m.fl….?

    Noen som kan supplere med tips om andre småforlag som utgir serier?


    Jostein Hansen    2. March 2016, 10:12    #
  15. Jaja, faktum er at jeg sender for noen tusen kroner til Danmark i året. Og mange kjøper fra Danmark. Saken er vel at utgivelsene ikke nødvendigvis er bedre i andre land, men kanskje forskjellige. Men jammen sliter de med albumutgivelser i Danmark nå.


    IpComics    2. March 2016, 10:48    #
  16. Andrebyboer: Det kan godt være at du personlig finner utgivelser du liker i Finland og Danmark, men ikke i Norge. Når det gjelder tegneseriers utbredelse totalt er derimot Norge i en langt bedre posisjon enn de to landene. I Danmark opererer man f.eks. med massedistribusjon etter prinsippet “en inn, en ut”. Dvs at hvis du vil lansere noe nytt, må du samtidig fjerne en annen utgivelse. Men, det er klart, hvis du ikke er opptatt av tegneserier som breddefenomen, så kan det godt være at du anser spesialbutikker o.l. som en bedre løsning. Problemet er bare hva det gjør med series utbredelse på sikt.


    Kjetil Johnsen    4. March 2016, 10:28    #
  17. En super utgivelse! Gleder meg stort til bok nr 2.


    Little idiot    6. March 2016, 16:02    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)