JAKTEN PÅ EN KJERNE (18.03.16 )
Torsdag inviterte Bergen Offentlige Bibliotek til debatten «Til kjernen av norske tegneserier». Det endelige målet er å definere en norsk tegneseriekanon.
Debattens deltakere var Øyvind Holen, Ingrid Brubaker, Aksel Kielland, samt Rigmor Hanken. Målet var å i alle fall komme med ut utkast til hvordan en slik kanon kunne se ut. I tråd med fleksible regler om at lista ikke nødvendigvis trenger skal omfatte enten bestemte verk/titler eller bestemte serieskapere, var dette den foreløpige lista de rakk å utarbeide:
• Christopher Nielsen – dvs. mannens totale livsverk; i den grad et bestemt verk skal være på kanonen, var det mest stemning for «Homo Norvegicus» (2000), som jo er et samleverk.
• «Pondus» av Frode Øverli
• «Olaf G.» (2004) av Steffen Kverneland og Lars Fiske
• Jason
• Dongery-kollektivet (det ble også diskutert om Dongery-boksen (2012) alternativt kunne være på lista)
• «Pyton» årgang 1988-89 (basert på «en magefølelse» hos Aksel Kielland om at dette var de beste årgangene)
• Tor Bomann-Larsen, mest for trilogien om Fridtjof Nansen
• «Det var en gang» (1934) av Olaf Guldbrandsen
• Anna Fiske, særlig for hennes mer voksenorienterte serier
• «Møkkajentene» av Inga Sætre
• «Nemi» av Lise Myhre
• «Professor Tanke» av Ivar Mauitz-Hansen
• «Soft City» (2008) av Pushwagner
• «Smørbukk» av diverse
• «Serier som vil deg vel» (2009) av Bendik Kaltenborn
Vi kunne holdt på i hele kveld, innrømte Rigmor Hanken. Lista hadde nok blitt lenger om ikke panelet var i ferd med å bruke opp sin tilmålte tid, og flere forslag lå i lufta da debatten måtte avsluttes for denne gangen, deriblant Truls og Trine, Terje Nordby og Lene Ask.
Til sammenlikning (og for å stimulere til ytterligere debatt) presenterer Serienett også Kristian Hellesunds foreslåtte kanonliste (tidligere gjengitt i Sydvesten 15. mars). Som en vil se, er denne lista kronologisk, og basert på strengere krav om å forholde seg til en bestemt publikasjon. I likhet med lista ovenfor er den imidlertid ikke nummerert, og har ingen gitt preferanse til noen av «kandidatene»:
• «Sjur Sjursen vil bli kapitalist» av Bjarne Restan og Otto Luihn (1931)
• «Reisen til Ken» av Arent Christiansen og Christian Haugen (1933)
• «Truls og Trine redder julen» av Arild Midthun, Terje Nordberg og Dag Kolstad (1983)
• «Solruns saga: Pesta» av Eirik Ildahl og Bjørn Ousland (1987)
• «Jazzbasillen» av Christopher Nielsen (1990)
• «Våre venner menneskene» av Karine Haaland (1999)
• «Vent litt» av Jason (2002)
• «Du er ein luring Finn Bjølseth» av Jens K. Styve (2002)
• «Smørbukk 70 år» av Solveig Muren Sanden og Johannes Farestveit (2008)
• «Soft City» av Pushwagner (2008)
• «MegaPyton» av Dag Kolstad m.fl. (2009)
• «M: Sønn av Frank» av Mads Eriksen (2009)
• «Rabbel» av Anna Fiske (2009)
• «Undergrunn!» av Arne W. Isachsen (2009)
• «EON: Den sjette sansen» av Lars Lauvik (2010)
• «Nemi: Monstermaskinen» av Lise Myhre (2010)
• «Fallteknikk» av Inga Sætre (2011)
• «Herr Merz» av Lars Fiske (2012)
• «Just Sayin’»/»Strålende opplegg» av Dongery (2012)
• «Munch» av Steffen Kverneland (2013)
• «Moskva» av Ida Neverdahl og Øystein Runde (2013)
• «Kjære Rikard» av Lene Ask (2014)
• «Stumtjener» av Håvard S. Johansen (2014)
• «Kollektivet: Øl i ben og armer» av Torbjørn Lien (2014)
• «Pondus: 500 favoritter» av: Frode Øverli (2015)
ER FRAMTIDEN DIGITAL? <- Eldre | Nyere -> TRONDHEIM VIA KJENTE TRYNER
Eg har nemnd det tidlegare, men eg er litt gamaldags når det gjelder det med å definere ein kanon.
Der er mykje bra som er utgitt dei siste 20-25 åra, men eg meiner desse utgivingane stort sett er for “ferske” til å innlemmast i ein kanon.
Det er i alle høve ikkje der ein startar.
Der er 3 ting eg ser som krav til kanoniske verk:
1) Dei må vere bra.
2) Dei må ha påverka andre.
3) Dei må ha overlevd tidas tann slik at vi framleis kan sjå at dei er bra 50-100 år etter.
Eg tvilar ikkje på at mykje av det som er utgitt dei siste 20-25 åra framleis vil reknast som bra om 50 år.
Men eg mistenker òg at delar av det vil verte “kritisk re-evaluert” som det heiter.
Denne prosessen er viktig i forhold til danninga av ein kanon. Elles sit ein att med ei lang liste over ferskvare som er på moten akkurat no, som ei “100 beste filmar nokonsinne” liste i eit kommerst film-magasin som har årets 4-5 største (og ytterst irrelevante) blockbusters i topp 10.
Arbeidet med ein Kanon må starte med at vi får kartlagt det som er utgitt tidlegast og så kan ein jobbe seg framover. Prøve å identifisere utviklingslinjer, sjå kvar ein har henta inspirasjon utanfrå, og slik lage ein kanon fram til ca Pyton-perioden på slutten av 1980-talet.
Alt før det er så ferskt at det er vanskeleg å nytte omgrepet kanon.
Viss vi ikkje let oss distrahere av alt etter 1980 som vi så gjerne vil ha med i kanon fordi det er bra, så kan vi få ein klårare oversikt.
— Knut Robert Knutsen 18. March 2016, 20:00 #
Jeg savner fire helt klare, nemlig:
Nils og Blåmann
Knut Berg
Vangsgutane
Jens von Bustenskjold
— Bjoulv 19. March 2016, 01:45 #
Seidel og Tobram av Håkon Aasnes.
— Jostein Hansen 19. March 2016, 10:27 #
Det må legges til at selv om ordet kanon er brukt i denne saken, er det ikke brukt i avisen Sydvesten der min sak stod på trykk tidligere denne uken. Der skriver jeg om en liste på 25 gode, norske tegneserier som kanskje kan være et utgangspunkt for en kanon:
Legg også merke til at listen min er en del av en gjennomgang av norsk tegneseriehistorie frem til 1980.
— Kristian Hellesund 19. March 2016, 10:54 #
Knut: Uten å ta stilling til de andre seriene, vil jeg hevde at “Pondus” allerede i dag oppfyller kriteriene til an “kanonisk” serie, både som en inspirasjonskilde for andre, men også for sin rolle i å endre markedet for nye noeske stripeserier, både som flaggskip i sitt eget blad og som banebryter for distribusjon av avisstriper.
Dette har, på godt og ondt, endret markedet for og antallet norke stripeserier.
Forøvrig er jeg ingen tilhenger av slike opplistinger, med mindre de har et spesifikt formål (f.eks. forslag til lesing, innkjøp e.l.), av den enkle grunn av at de blir fort utdaterte, og utgivelsene temmelig umulig å få tak i, spesielt nå når bunnen har falt ut av bruktmarkedet.
At en del eldre ting nå er tilgjengelig digitalt letter situasjonen en del, men det er altfor mye som ikke vil bli alment tilgjengelig på årevis.
— Frank Flæsland 19. March 2016, 21:03 #
Godt og nyansert innspill.
Hva mener du med “bunnen har falt ut av bruktmarkedet”?
— Jostein Hansen 20. March 2016, 11:41 #
Jeg tipper (vill spekulasjon) at han mener det ikke finnes grunnlag for bruktbutikker som selger brukte tegneserier mer. Men da er han nok ( i likhet med deg Jostein?) ikke medlem av facebook? For det er nemlig dit som bunnen i bruktmarkedet har flyttet. Mye kjøp og salg foregår nå på facebook, og aldri har det vært så lett å få tak i brukte tegneserier som nå.
— Øyvind B 21. March 2016, 22:06 #