SERIE TIL FILM: BATMAN V. SUPERMAN (22.03.16 )
Så er det omsider klart for det store superhelt-toppmøtet. Blir denne filmen et briste eller bære for DC-heltenes felles cinematiske univers?
Ettersom filmsuksessen til Marvel bare fortsatte å vokse i omfang, er det sannsynlig at sjefene på DC Comics må ha sagt til hverandre: Dette kan vi få til også.
Men det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Jeg har alltid hatt mistanke om at Martin Campbells film Green Lantern (2011) var ment å være DCs tilsvar til Iron Man (2008): Ta en av de middels kjente superheltene, en vi kan forme i mainstream-publikummets bevissthet nærmest fra bunnen av, lag en kassasuksess av ham, og vi har lagt grunnsteinen for å overføre vårt rike tegneserieunivers til film. En perfekt plan, bortsett fra den vesle detaljen at Green Lantern ikke ble noen kassasuksess.
Dermed var det tilbake i tenkeboksen, og resultatet ble å kombinere Zack Snyder med Supermann i Man of Steel (2013). Selv om både kritikere og fans hadde sterkt delte meninger om Man of Steel, var filmen stor nok kassasuksess til å bli grunnsteinen i DC Comics’ nye filmunivers.
The Dark Knight Returns i norsk utgave (1987)
Batman v. Superman: Dawn of Justice , som delvis er inspirert av Frank Millers albumserie The Dark Knight Returns er fundamentet. I et år der Hollywood satser på superhelter som aldri før, er dette den mest omtalte og forventede. Ikke at filmen ikke har hatt sine problemer på forhånd; castingvalg som Ben Affleck og Jesse Eisenberg var kontroversielle, traileren som kom til juletider ble anklaget for å røpe for mye, og det gikk rykter om en svertekampanje mot filmen senest i februar. Men den generelle oppfatningen er fortsatt at dette er årets store happening innen tegneseriefilmer. Tross alt er det første gang Batman og Supermann møtes i en realfilm, alle sine filmopptredener til tross, og første gangen Wonder Woman opptrer i en realfilm på kino. På toppen av alt gir undertittelen antydninger om en filmatisk utgave av Lovens Voktere – Justice League – kan være på vei.
Mye kunne gått galt med denne filmen. Og jo, den har noen problemer. Uansett hvor pompøs du trodde den skulle bli, er den sannsynligvis enda mer pompøs enn så; Zack Snyder smører tjukt på med dramatisk slow-motion, dundrende, dommedagspreget orkestermusikk og religiøs symbolikk. Den religiøse symbolikken er enda tydeligere her enn i Man of Steel, i den grad det er mulig.
F.v. Henry Cavill, Gal Godot og Ben Affleck som “De Tre Store”
Når den likevel fungerer så bra som den gjør, er det delvis fordi historien så tett og fokusert, filmens lengde til tross. Jeg hater å si dette, for Gal Godot gjør en så imponerende og intens opptreden, men i grunnen er det bra at Wonder Woman ikke er mer med i filmen, for hun ville stått i veien for handlingen. Jobben hennes her er å legge grunnlaget for kommende filmer fra DCs superheltunivers, og vi håper å se henne komme sterkere tilbake da. Denne filmen, derimot, er som tittelen tyder på, om Batman og Supermann. Og filmen handler om dem som ideer og idealer, mer enn som personer. Når så mye er sagt, er Ben Affleck den som gjør mest ut av rollen sin, og som har mest å spille på. Filmen er tidlig ute med å forklare motivasjonen hans: Et forretningsbygg i Metropolis som tilhørte Bruce Wayne raste sammen under Supermanns kamp på slutten av Man of Steel, og mange ansatte som Bruce følte seg personlig ansvarlig for, mistet livet. Supermanns handlinger, enda så mange liv de redder, har ofte fatale konsekvenser han ikke kan se rekkevidden av, og folk spør seg om de kan stole på et romvesen med overmenneskelige krefter. Clark Kents kampanje mot Batman er litt dårligere fundert; det handler visst mest om at Batman har begynt å brennmerke kriminelle.
F.v. Henry Cavill (Clark Kent), Jesse Eisenberg (Lex Luthor) og Ben Affleck (Bruce Wayne)
I tillegg til Ben Affleck overrasker også Jesse Eisenberg positivt i rollen som Lex Luthor. Som både nevrotiker, manipulator og velmenende ekstremist er Luthor en krevende rolle, og det synes på Eisenberg at han anstrenger seg for ikke å overspille. Opptredenen hans har litt av Gene Hackmans Lex Luthor i seg, men minst like mye av Heath Ledgers Joker.
Jeg lurte på å kalle denne filmen for en dinosaur, men det ville gi helt feil inntrykk. Det ville være å antyde at den ikke har livskraft, og det har den så definitivt. Men den er tungt fordøyelig; temaene er store og alvorlige, og heltene er mange, og presentasjonen er mildt sagt selvhøytidelig. Og selvsagt hinter filmen, med all mulig tydelighet, om oppfølgere både til lands og til vanns, og i lufta med. Heldigvis føles det ikke som om disse hintene står i veien for handlingen, i motsetning til hva som var tilfelle i f.eks. Avengers: Age of Ultron
Til glede for for leketøysfabrikantene har Batman en egen “Supermann-slåssedrakt”
Marvel/DC-rivaliseringen, ja… Batman v. Superman skulle egentlig ha premiere den 6. mai 2016, før Marvel kom og gjorde krav på samme datoen for Captain America: Winter Solider. Denne «blunkeleken» endte med at Warner/DC flyttet sin film, tilsynelatende til et mindre gunstig tidspunkt. Men etter den «lettere» superheltfilmen Deadpool har gått sin seiersgang, kan det se ut som publikum er klare for noe mer episk igjen, og det blir knapt mer episk enn dette. Innen Civil War kommer ut, er de kanskje mettet. Vi får se!
Batman v. Superman: Dawn of Justice
USA 2016
Regi: Zack Snyder
Manus: David S. Goyer, Chris Terrio
Skuespillere: Ben Affleck (Bruce Wayne/Batman), Henry Cavill (Clark Kent/Supermann), Gal Godot (Diana Prince/Wonder Woman), Jesse Eisenberg (Lex Luthor), Amy Adams (Lois Lane), Jeremy Irons (Alfred), Laurence Fishburne (Perry White), Diane Lane (Martha Kent)
Supermann er skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster. Batman er skapt av Bob Kane og Bill Finger. Wonder Woman er skapt av William Moulton Marston.
Lengde: 2 t. 30 min.
Aldersgrense: 12 år
Norsk kinopremiere: 23.03.2016
FANTOMET NETTOPP NÅ <- Eldre | Nyere -> NORSK VRI I «TEMPO»
Flott omtale! Les VG, og Jon Selås sin flate og intetsigende blurb om det samme, og vurder hva som er best. Av og til er det en fordel at man skjønner hva man skriver om.
— "arild" 22. March 2016, 21:24 #
Jeg føler at vi fjerner oss mer og mer fra den Superman og Batman vi kjenner – men det har vi vel gjort lenge.
— IpComics 23. March 2016, 13:08 #
Isolert sett er nok disse typene i filmen ikke identiske med gamle dagers Stålmannen/Supermann (mann med to m-er) og Lynvingen.
1950-60, opp mot syttitallets karakterer i disse seriene er nok kun nostalgi i dag. Men en herlig nostalgi for alle serienes venner.
Nostalgi som vi finner i sangen, Lykkliga gata, du finns ikke mer… alt er forsvunnet med hela kvarter..
— Bjoulv 23. March 2016, 14:55 #
Jeg har nok ikke lest mye Supermann eller Lynvingen de siste 40 årene.
— IpComics 23. March 2016, 15:02 #
Ben Affleck er ein forunderleg bra Batman. Hadde han fått meir rom å boltre seg på åleine så kunne han ha blitt rekna som den beste hittil.
Er ueinig når det gjelder Lex Luthor. Eg synast han var den svakaste versjonen hittil, og då reknar eg med dei i Superboy TV-serien. Vel, vel.
Elles: Snyder presterer å løfte sentrale plotpunkt frå “Superman 4: The Quest for Peace” ?
Seriøst?
Veldig bombastisk film, overlessa med referansar til diverse teikneseriehistorier og tidlegare film og TV-versjonar.
Der er mellom ein del av Luthor som er henta frå Smallville-serien , utan at eg skal spoile det. Samt særs mykje frå Dark Knight Returns.
Ein skikkeleg lapskaus av referanser.
— Knut Robert Knutsen 24. March 2016, 00:30 #
Derfor er det sprik mellom hva “folk flest” opplever på kino og det anmelderne serverer.
Ingen går på kino for å finne “referanser”, eller lurer på hvor figurene er hentet fra.
Publikum, som går for å bli underholdt den tiden filmen varer, vurderer om dette er morsomt, kjenner vi igjen figure (om det er fra en tegneserie/roman) og ellers en passe balanse mellom smil og action. Slik sett kan det bli et lite problem med Batman pakket inn i en haug med “kumlokk”, for hvor mange av nye kinogåere har lest den “svarte” serien av Batman. Den kom og forsvant på 80-tallet og gjorde temmelig lite inntrykk på de som skal betale for dette, nemlig folk som ikke knapt var født da.
— IpComics 24. March 2016, 10:23 #
Mitt poeng med “referanser” gjekk ikkje på historien som sådan.
Som sommer- “blockbuster” er filmen rimeleg bra, skjønt litt lett på karakterutvikling.
Den har derimot tatt mange av sine mest interessante poeng, scener, mise-en-scene og design-element ganske så direkte frå lett identifiserbare kjelder.
Det er ikkje ein film som tilfører noko nytt til nokon av karakterane, den berre køyrer det ut i storbudsjett på episk skala.
— Knut Robert Knutsen 24. March 2016, 12:58 #
Fantastisk underholdende film. Mørkt og bombastisk og selvhøytidlig, ja da, men midt i blinken som variasjon innimellom alle de lettere Marvel-filmene. Og scenen der Wonder Woman introduseres i fullt kostyme, mens theme-låten hennes dundrer i kinosalen… Wow!
— Kjetil Johnsen 29. March 2016, 14:12 #
Har endelig fått sett filmen, og som film var dette en litt blandet opplevelse. Spesielt gjaldt dette alle referansene til kommende filmprosjekter som ble for påklistret her, i en film som var så fullpakket med elementer som tidvis ikke hang sammen.
I forhold til tegneserieversjonene var det også mye som ikke helt stemte, spesielt at Batman her var ca. 20 år eldre enn Supermann, og hans mer brutale kampmetodder.
Det som nesten var latterlig, var en kort sekvens der Batman trener for å kunne slåss med Supermann – både fordi han burde være topptrent fra før og at slike harde treningsøkter ville virket mot sin hansikt – i alle fall på kort sikt.
Og i motsetning til i dagens serieunivers, er i alle fall Lois og Clark et par igjen…
— Frank Flæsland 31. March 2016, 01:57 #
Dagens serieunivers er restartet, i mai kommer DC’s “Rebirth” der Supermann nå blir den vi – og Lois – kjenner fra før “new 52”. Med truser, og kjæreste med Lois. Alt OK, slik det ser ut. Helt til neste reboot.
— arild 31. March 2016, 02:10 #
Jeg klipper fra en artikkel jeg nylig har skrevet til en kommende utgivelse i “Ja vi elsker serien”
“Når Superman opptrer i historier sammen med disse figurene, så må manusforfatterne svekke Supermanns krefter, ellers ville han ha ordnet opp i problemene på egen hånd, og dermed hadde ikke de andre heltene hatt noe å gjøre. Det samme går for TV- og filmversjoner av Superman. Til tross for at teknologien innen cgi nå er i stand til å gjengi alle hans superkrefter, så klarer ikke manusforfatterne å lage en god historie om Superman der han besitter de mektige kreftene som han egentlig har. Dessuten er det ingen av de manusforfatterne som hittil har lagd TV- eller filmmanus som er såpass kjent med figuren, mytologien, utviklingen og de egenskapene Superman innehar at de klarer å lage en Supermannfilm som viser Superman slik fans ser ham. Derfor er den Superman vi ser på TV, kino og DVD (selv tegnefilmer) en mye, mye svakere Superman enn den mange kjenner fra tegneseriene”
— Bjoulv 31. March 2016, 08:03 #
Bjoulv sa: Derfor er den Superman vi ser på TV, kino og DVD (selv tegnefilmer) en mye, mye svakere Superman enn den mange kjenner fra tegneseriene”
ja, dette har jeg lurt på! Godt å få et så greit svar.
Det bestyrker min følelse av at Serier er best innenfor serierutene.
— IpComics 31. March 2016, 09:24 #
Viss de har sett Superboy TV-serien frå ca 1990 (100 episoder på 20 minutt) så var faktisk ganske mange av dei historiane skrivne av erfarne Supermann-forfattarar og den vert ofte rekna for å vere veldig bra i forhold til det veldig lave budsjettet.
Seinare Supermann-serier (Lois & Clark og Smallville) hadde òg i periodar solide innspel frå Supermann-redaksjonen.
— Knut Robert Knutsen 1. April 2016, 00:49 #