Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

ET BLIKK PÅ NORSK TEGNESERIEHISTORIE (24.03.16 )

Den niende kunstart i Norge domineres i dag av humoristiske stripeserier og mer kunstneriske tegneseriebøker. Hvordan var det tidligere? Her ser vi litt på utviklingen av den norske tegneserien frem mot 1980.

Av: Kristian Hellesund

Norske tegneserier er inne i en kunstnerisk gullalder. De siste ti årene har en rekke interessante tegneserier blitt utgitt, og forutsetningene for serieskaperne til å lage tegneserier er på mange måter blitt stadig bedre. Norsk kulturråds produksjonsstøtte har vært viktig for at forlag har satset på produksjon av nye, norske tegneserier. I tillegg har innkjøpsordningen for tegneserier hatt mye å si for både forlag og serieskapere. På toppen av det hele har norske, humoristiske stripeserier hatt en stor suksess. Vi finner mange av dem med stor utbredelse i ulike aviser, mens de viktigste også har egne tegneseriehefter.


Fra Bekk og tvillingene av Kristoffer Aamot og Jan Lunde.

Øyvind Holen har sammen med Tore Strand Olsen laget fagboken «Tegneserienes historie», som ble utgitt i fjor. Holen har ved flere anledninger trukket frem 1980 som et viktig skille i norsk tegneseriehistorie. Det var den sommeren tegneren Arild Midthun oppsøkte forlaget Semic og viste frem tegneseriene sine i forbindelse med Norway Cup. Siden den gang har Midthun vært en av spydspissene innen norske tegneserier med en rekke viktig arbeid bak seg. Han var en av hovedpersonene i satsingen på norske tegneserier i heftene «Norsk MAD» og «Pyton» på åtti- og nittitallet, og han har vært involvert i viktige tegneserier som «Truls og Trine», «Troll», tegneseriebiografien «Ivar Aasen» (med Erna Osland) og stripeserien «Pappa og Pestus» (med Eirik Ildahl og Terje Nordberg), før han fra 2004 involverte seg i tegneserieuniverset til Walt Disney. Ut fra «Pyton» kan vi trekke en linje til dagens norske tegneseriemarked med stor satsing på stripetegneserier. Uten Frode Øverlis kommersielle og kunstneriske suksess med «Pondus» ville ikke vi sett den. Men hva finner vi av norske tegneserier før 1980? Her skal vi trekke noen tråder tilbake i tid og se på noen utviklingstrekk.

Den moderne tegneseriens historie strekker seg tilbake til 1890-tallet her i Norge, selv om vi selvsagt finner eldre eksempler på bilder i sekvens her til lands. Det er vanlig å knytte kunstartens opprinnelse til 1896 og den amerikanske tegneren Richard Outcault og «Hogan’s Alley», der karakteren The Yellow Kid opptrådte. På omtrent samme tid ser vi sekvensielle forløp i nordiske vittighetsmagasiner. Blant annet er Theodor Kittelsen og Olaf Gulbransson blant dem som får publisert slikt arbeid. I 1903 flytter Gulbransson til Tyskland, der han begynner å arbeide for vittighetsmagasinet «Simplicissimus». Noen år senere slår Ragnvald Blix følge, og begge lager illustrasjoner og tegneserier for bladet.


Haukepatruljen av Alf Fossum og Jens R. Nilssen.

Det er ellers lite å se av dokumenterte, norskproduserte tegneserier frem til 1912. I blader som «Allers», «Vor Tid», «Illustreret Familieblad» og «Hjemmet» finner vi fra 1904 og fremover franske, tyske og amerikanske tegneserier. Det store spørsmålet her handler om hvem som laget disse tegneseriene. Når man sammenligner for eksempel amerikanske originalsider med tegneserier trykt i disse bladene, så er de ofte omtegnet og uten de opprinnelige snakkeboblene. Lenge hadde for eksempel «Hjemmet» og «Allers» dansk redaksjon, og bladene var i samtrykk med Danmark. Det er dermed grunn til å tro at omtegningen i hovedsak er gjort i Danmark, men det er ikke umulig at enkelte tegneserier ble tegnet på nytt av norske tegnere.

I 1913 kommer den første samlingen av en norsk tegneserie ut. «Kari, Per og Søren paa Bytur» av Nanna With og Gunnar Tandberg er også den første lengre norske tegneserien. Den startet opp i bladet «For Hus og Hjem» i 1912, og i 1914 hadde den daglig publisering i «Utstillingsavisen». Etter alt å dømme er dette også den første norske tegneserien med slik publisering.


Kari, Per og Søren av Nanna With og Gunnar Tandberg.

Fra 1914 får vi en årlig tradisjon med tegneserier i julehefter. Dette har vært en av de viktigste utstillingsvinduene for norske tegneserier opp gjennom årene. En rekke norskproduserte tegneserier har vært publisert i julehefter, og enkelte av dem kan vise til lange og suksessrike utgivelsesrekker. Ved siden av juleheftene er også en rekke norske tegneserier publisert i ukeblader, fagblader og magasiner. Noen tegneserier har også blitt publisert i aviser, men det er først de siste femten årene at norske tegneserier er blitt dominerende i dagspressen her til lands.


Vangsgutane av Leif Halse og Jens R. Nilssen.

De første pionérene innen den niende kunstart lot seg inspirere av tema fra amerikanske avistegneserier. Slemme barn og rampestreker stod gjerne i sentrum i tegneserier som «Pappa og pjokken» av Jan Lunde (1917), «Skomaker Bekk og tvillingene» av Kristoffer Aamot og Jan Lunde (1919), «Mass og Lasse» av Sverrer Knudsen (1919), «Dimpen og Dumpen» av Jan Lunde (1929) og «Påsans uvaner» av Kai Nyquist.


Ola Kanin av William Guttormsen.

Typisk for de fleste av disse tegneseriene er fortellerteknikken. De har en rigid layout med enkelttegninger i lik størrelse og tekst under rutene. Dette er noe vi ser følger enkelte norske tegneserier frem til i dag. Viktige tidlige unntak er «Professor Tanke» av Ivar Mauritz-Hansen (1926) og «Ola Kanin» av William Guttormsen (1927), som begge bruker snakkebobler. «Ola Kanin» er sannsynligvis også Nordens eldste funny animal-tegneserie.


Professor Tanke av Ivar Mauritz-Hansen.

Overgangen til trettitallet er også tidspunktet der flere viktige tegneserier blir til. Speiderne i «Haukepatruljen» av Alf Fossum og Jens R. Nilssen (1930) er en klar motsetning til rampeguttene i både amerikanske og tidlige norske tegneserier. «Sjur Sjursen vil bli kapitalist» av Otto Luihn og Bjarne Restan (1927) er en tidlig politisk tegneserie. Fra 1935 er «Jens von Bustenskjold» av Sigurd Lybeck og Anders Bjørgaard på plass i Arbeidermagasinet, og dette blir en viktig tegneserie med etter hvert også avispublisering og egne julehefter.


Sjur Sjursen vil bli kapitalist av Otto Luihn og Bjarne Restan.

«Nils og Blåmann» av Ivar Mauritz-Hansen starter opp i 1927, og ut på syttitallet er dette den norske tegneserien med lengst, kontinuerlig publisering. I dag er det «Nr. 91 Stomperud» som har denne statusen etter å ha gått i «Norsk Ukeblad» og egne julehefter. Manusforfatter Ernst Gervin og tegneren Thorbjørn Weea startet denne tegneserien med basis i den svenske «91:an Karlsson» i 1937. I dag er det Håkon Aasnes som har hovedansvaret for tegneserien, mens Odd Jørgensen og Leif Isaksen er blant dem som har tegnet soldatens opplevelser opp gjennom årene. Det lages også nye historier til juleheftene med «Vangsgutane» i dag. Også dette er en tegneserie som viste sunn, norsk ungdom i motsetning til rakkerguttene i «Knoll og Tott». Tegneserien dukket opprinnelig opp i 1940, og da ble den laget av Leif Halse og Jens R. Nilssen.


Fra Jens von Bustenskjold.

Andre verdenskrig ble en god tid for nye, norske tegneserier. Selv om den tyske okkupasjonsmakten forbød utenlandske tegneserier og sterk sensur rådet, ble det laget nye og interessante tegneserier. Både Aftenposten og «Norsk Ukeblad» var blant dem som inviterte til tegneseriekonkurranser, og flere blader erstattet utenlandske tegneserier med norske. Det er med dette bakteppet at Ingeniør Knut Berg dukker opp i 1941, og karakteren får julehefte fra 1943. Flere av krigens nyskapninger innen den niende kunstart er knapt sett utenfor bladene og avisene de ble trykt i den gang. Det er synd, for det er mye godt arbeid å finne sammen med en og annen kuriositet.


Vingtor av Roar Ydse.

Verdt å trekke frem her er stripeserien «Vingtor» av Roar Ydse, som vant Aftenpostens tegneseriekonkurranse. Dette er en satire over livet i okkupasjonstidens Norge med karakterer som ser ut til å være hentet ut av norrøn mytologi. I samme konkurranse deltok Kjell Aukrust og Einar Granum, som fikk femteplass for «Simen» med handling fra norsk bondemiljø. Tegneseriekonkurransen i «Norsk Ukeblad» ble vunnet av science fiction-tegneserien «Atlantis» av pseudonymet Erik Glende. Bak det skjulte forfatter Arnold Jacoby seg sammen med kunstnerbrødrene Trygve og Olav Mosebekk.


Fra Atlantis av pseudonymet Erik Glende.

Trygve Mosebekk prøvde seg også på superhelter sammen med Jacoby. Deres «Cyklon Kid», som fikk bylinen Irian Dew, havnet på trykk i «Mystikk» i 1943. Ellers må det trekkes frem norskproduserte spenningstegneserier trykt i «Damms Billedserier» og «E-O’s Norske Bildeserier» fra 1942. Blant disse er indianertegneserien «Hjortefot» tegnet av Jacob Grundt, «Den grå ulv» av Grundt og manusforfatter Håkon Bjerre samt «Hjortejeger» av Kaare Bratung.


Cyklon Kid – Norges første superhelttegneserie.

Etterkrigsårene la en demper på produksjonen av norske tegneserier. Etter hvert som det ble lettet på papirrasjoneringen, kom det flere utenlandske titler i salg og blader som «Donald Duck», «Vill Vest» og «Skippern» satte sitt preg på tegneseriehyllene i norske aviskiosker. Mens det hele tiden ble publisert norske tegneserier til aviser og ukeblader, var det få titler i bladhyllene. Odd Harrong må nevnes spesielt med sine hefter «Harrongs Komikk» og «Harrongs Cowboy Komikk» fra 1952. I 1957 overtok Solveig Muren Sanden tegneansvaret etter Jens R. Nilssen for «Tuss og Troll», som hadde vært publisert som julehefte med tegneserier basert på eventyr siden 1945. Tre år senere overtok hun også «Smørbukk», som hadde vært publisert siden 1938. Håkon Aasnes tegner begge juleheftene i dag.


Smørbukk tegnet av Solveig Muren Sanden.

Av avistegneserier i etterkrigstiden må «Dagros» av Kaare Bratung og Eivin Ovrum (1945), «Peer Gynt» av Arne Øverland og Per Opøien (1961), «Grane» av Christian Kittilsen (1963), «Hobby Hipp» av Sissel Solem (1970), «Seidel og Tobram» av Håkon Aasnes (1972) og «Glåmrik» av Bjørn Morisse (1972) nevnes spesielt. Samtidig må bladet «Konk» trekkes frem, der blant andre Thore Hansen og Joker var blant bidragsyterne i perioden 1967-1970. Dette bladet gjenoppstod i 1977.


n’Albert av Kjell Aukrust.

Syttitallet var også et tiår for motkultur og eksperimenter innen den niende kunstart. Peter Haars tok et oppgjør med forbrukersamfunnet i «Prokon» fra 1971 samtidig som han lekte seg med tegneserien ved å gi den et popartuttrykk. «Happy Biff» fra året etter viderefører dette uttrykket og står i stor kontrast til den tradisjonelle, norske tegneserien.


Hobby Hipp av Sissel Solem.

Vi finner også en del serieskapere som lot seg inspirere av amerikanske undergrunnstegneserier. Viktigst blant dem er nok Arne W. Isachsen og Terje Nordberg. Isachsens «Instant Karma» (1974) er hans viktigste tegneserie, og den tar for seg blant annet konsum og miljøvern med en leken og spennende lay-out.


Fra Grane av Christian Kittilsen.

Mange av de alternative tegnerne på syttitallet var tilknyttet «Gateavisa», som kom med flere tegneserieutgaver. Bladet «Brage» var også viktig, og første nummer ble utgitt i 1978. Flere av bidragsyterne i disse utgivelsene ville komme til å gjøre seg gjeldende i norsk tegneseriemiljø senere – både som serieskapere og forlagsfolk.


Fra Peer Gynt av Arne Øverland og Per Opøien.

En redigert utgave av denne teksten var på trykk i Sydvesten 15. mars 2016.

divider
  1. Flott gjennomgang. Bra jobba, dette er et interessant og viktig prosjekt!


    arild    24. March 2016, 12:04    #
  2. Dette kan bli et bokverk av dimensjoner, norsk historie, oversatt av såkalte historikere, deriblant litteraturhistorikere.

    Kulturmidler må inn, og Kristian gjør et kjempeverk for ettertiden. Det er også mange flere norske perler fra 1940-50 tallet som må inn, som Umulige Julie av Mikkelsen i Folkemagasinet + julehefter. En kvinnelig Stomperud, som ikke var i det militære, men hushjelp, et yrke som vanlig på den tiden. Underbetalt og lavstatus, selvsagt.

    Kristian, vi satser på din fighter-ånd og at du får de midlene som behøves og et forlag som forstår alvoret.


    Bjoulv    24. March 2016, 23:42    #
  3. Helt på linje med Bjoulv, her pløyes det mark som vil gi solid vekst, som for ettertiden må rammes inn av et bokverk.


    Jostein Hansen    29. March 2016, 20:17    #
  4. Få ruklet opp på en WEB-side, spar miljøet og bruk penger på en utgivelse til glede for alle.


    IpComics    30. March 2016, 11:41    #
  5. Dette er nybrottsarbeid, pløying og leting på utmark og gjengrodde stier. Slikt gir vanligvis good feeling og skaper godt miljø.
    Forøvrig er det en WEB-side du leser på – akkurat nå.


    Bjoulv    30. March 2016, 14:03    #
  6. Ja, men i stedet for gi det ut, legg hele verket på Web.


    Ipcomics    30. March 2016, 16:13    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)