EN FELLES FIENDE ( 1.04.16 )
Superheltene i Justice League kjemper videre mot ondskap i danske utgivelser fra Forlaget RW.
Noen ganger er det vanskelig å lese superhelttegneserier. Med historierekker som kan strekke seg over sytti år tilbake i tid og stadige nye historier som kan referere til hverandre, er det i enkelte tilfeller mye å holde styr på for leserne. Det amerikanske forlaget DC Comics gjorde derfor en endring i 2011, da de startet opp sitt superheltunivers på nytt under etiketten «The New 52».
Så langt har vi ikke sett nye historier fra «The New 52» i norsk språkdrakt, men i Danmark har Forlaget RW en satsing på utvalgte titler. Der kan man lese ulike tegneserier med for eksempel Batman og Superman i hardcoverbøker med tilleggsmateriale som bakgrunnsinformasjon om karakterene og handlingen, skisser, ekstrategninger og ulike amerikanske forsider.
Justice League er gruppen der de mest profilerte superheltene til DC Comics er medlemmer. Her slår Superman, Batman, Wonder Woman, Flash, Green Lantern, Aquaman og Cyborg seg sammen for å slåss mot onde krefter. «Skurkens rejse» er andre bind i bokserien. Gjennom actionsekvenser, noen doser psykologisk drama, melodrama og en og annen morsomhet skildrer forfatter Geoff Johns, tegneren Jim Lee og tusjeren Scott Williams superhelter som blir bedre kjent med hverandre. På samme tid utfordres de av verden rundt dem. Mesteparten av boken handler om en kamp mot en motstander som har lagt superheltgruppen for hat. Dermed bruker han alle virkemidler han har til rådighet, og opinionen blir et viktig element for ham. Justice League blir derfor delvis bekjempet i kamp, delvis gjennom psykologiske hjelpemidler, delvis gjennom usikkerheten de har overfor hverandre og delvis gjennom mediene. Slik kan tegneserien også være en fortelling om avstanden mellom overmennesker og mennesker. Boken er underholdende lesning, og den viser en god superhelttegneserie der det ikke kreves så altfor mye forkunnskaper om tegneseriefigurenes bakgrunn fra leserne.
Grafisk sett er dette en stilig bok. Jim Lee er en dyktig tegner som vet å variere lay-out, komposisjon, utsnitt, perspektiver og effekter for å gi en mest mulig dynamisk tegneserie. Sammen med Scott Williams får han frem et interessant uttrykk som gjør tegneserien lesverdig. Handlingen drives videre, og det er mange flotte, grafiske stopp-punkter underveis.
Forlaget RW leverer på ny, og deres superheltbøker er verdt å vurdere hvis man skal lese moderne superhelttegneserier fra det amerikanske forlaget DC Comics.
Justice League: «Skurkens rejse»
Av: Geoff Johns, Jim Lee og Keith Williams
ISBN 978-88-68736-42-2
192 sider
250 kroner
Forlaget RW
Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 22. mars 2016.
HVORFOR SPLITTER ROBIN FANSEN? <- Eldre | Nyere -> STORE FORVENTINGER FRA SERIESKOLAN
Finnes det virkelig noen i Norge som er interessert i å lese danske utgaver av superhelttegneserier som er mye lettere tilgjengelig i engelskspråklig utgave?
— Tor 5. April 2016, 23:47 #
Superheltmarkedet i Norge og Europa forøvrig er en meget smal nisje for “voksne”.
Det gjeldet også filmer, selv om det er en massiv forhåndsomtale og reklame om kassasuksess og lignende lovord.
Når det gjelder seriehefter er slik stoff i Norge og Europa nedgradert til barnestoff.
I Norge og Europa finner du Batman og Star Wars og tilsvarende serieutgivelser i bladhyllene blant såkalt “Kid Stuff”.
I USA er derimot dette lesestoffet for “voksne” – der tegneserier – comics – nærmest er synonymt med superhelter.
Det er altså en stor vesentlig forskjell mellom USA og storparten av Europa i tegneseriesmak.
Om dette skyldes markedforskjeller eller intelligensforskjeller kan det strides om.
— Bjoulv 6. April 2016, 12:42 #
Nei, Tor, det kan jeg ikke tenke meg. Det må kun være fordi engelsk er uforståelig, og et språk som ligner norsk kan brukes. For de fleste nordmenn er engelsk greit å lese, og bør vøre førstevalg. Gode norske oversettelser kan jo gå, men alt er best på originalspråket, om det beherskes.
— Ipcomics 7. April 2016, 10:59 #
Nå er også bind 2 den helt ferske Marvel Star Wars-serien for “voksne” lesere ute i de norske bladhyllene, en serie som har fått mange lovord både her på Serienett og i andre fora.
Mads Eriksens Star Wars-striper er dessuten samlet i et eget album fra selveste Bladkompaniet, med god timing.
— Jostein Hansen 7. April 2016, 17:05 #
Mads Eriksens Star Wars-striper høres interessante ut. Fra hvilke/hvilket år er de fra?
— Bjoulv 7. April 2016, 18:34 #
Skal vi se, ifølge albumets – M-Imperiet slår tilbake – bakside dekker utgivelsen alle SW-stripene Mad laget til M-bladet og til postere, forsider, vignetter og spesialillustrasjoner, samt et kryssord.
Noen av tegningene har signatur datert tilbake til 2001.
— Jostein Hansen 8. April 2016, 10:08 #
Striper fra Mad?? Humor eller ironi på serien?
Ikke avisstriper altså?
— Bjoulv 8. April 2016, 13:15 #
Hovedsakelig samler albumet dagsstriper publisert i bladet M (2006-2012).
Serien både parodierte og tok på alvor (det behøver ikke å være noen motsetning) SW-fenomenet.
Slik M parodierte Fantomet, Batman, Pondus og mye annet av populærkulturen.
— Jostein Hansen 9. April 2016, 12:25 #
Ja, morsmålet er alltids å foretrekke, og siden dansk er såpass likt norsk, er det for mitt vedkommende bedre med dansk enn engelsk. At alt bestandig skal være så mye bedre på originalspråket, forutsatt at oversetteren har gjort en god jobb, er en påstand jeg aldri har sett belegg for.
Problemet er at mens superheltserier var noe alle kunne lese, er de i dag blitt delt i historier for de yngste og historier for de godt voksne hvor tegnerens talent åpenbart ikke alltid synes å bety noe. Dette gir en negativ feedbackeffekt når leserne mister interessen for barnebladene og ikke føler at de “voksne” historiene er noe for dem. Har for øvrig aldri skjønt det med superhelter for de yngste. De tradisjonelle Hulk, Spider-Man, Supermann og X-Men er noe de fleste barn som er gamle nok til å lese på egenhånd vet å sette pris på.
— Donovan 5. May 2016, 16:50 #
Well, Donvan, dette stoffet er gradert til kid-stuff, fordi det egentlig er det!
En voksen, kan selvsagt lese dette, noe overbærende, men er dette noe for en oppegående voksen?
Verden går fremover, og vi med den. I “gamle” dager var nok dette voksent stoff, men i dag?
Hva finner en voksen i dette stoffet i dag?
— Bjoulv 6. May 2016, 00:42 #
Når du sier det er “gradert til kid-stuff” vedgår du selv at tegneseriene har blitt tilpasset de yngste. Om tegneseriene oppfylte disse vilkårene i utgangspunktet, ville det ikke være nødvendig å tilpasse dem. Og som sagt, det er ikke slik at dette kun er for de aller yngste på den ene siden og de voksne og “seriøse” leserne på den andre siden.
Å si at “verden går fremover”, så forveksler man livets gang med tidens gang. Noen individer mister interessen, andre ikke. X-Men av Claremont og Byrne er vel så interessant lesestoff som de nyere historiene som bruker mutanter som metafor for rasisme og diskriminering. En serie blir ikke automatisk bedre av å legge til såkalt voksne og seriøse tema.
I “gamle dager”, så vel som i dag, fantes det kultursnobber som så ned på tegneserier. Men om tegneserier først blir akseptert som interessante når de omtales som “grafiske romaner” og tar for seg sosialrealisme o.l., er man plutselig tilbake til utgangspunktet. Alan Moore ville også vært uenig i at dette kun er for barn, og har uttalt seg hvordan Watchmen ble misforstått av tegneserieindustrien, som ikke var i stand til å se skogen for bare trær.
Det finnes de som mener at fantasy, science fiction og horror kun er for unger. De mente det før, og de mener det i dag, og trekker dermed samme konklusjoner som de som har lignende meninger om superheltserier. Ingen sier at utviklingen skal stå på stedet hvil, men om en mener at det hele skal tilpasse seg “litterære kvaliteter” og de eldste leserne, minner det hele om monopolisering.
— Donovan 6. May 2016, 02:57 #
Den norske SPROING-juryen har i over 25 år gått foran (i feil retning) og fremhevet at tegneserier først er betydningsfulle når de omtales om “grafiske romaner” og tar for seg sosialrealisme o.l.
Ser man på hvilke serier som er blitt nominert og har vunnet priser er 95% av disse serier som lettere blir akseptert av “kultursnobber”.
For eksempel har aldri noen serier fra Marvel, Fantomet,Jerome K Bloche, Mandrake, Modesty Blaise, Tex Willer eller Thorgal vunnet priser, og kommer aldri til å gjøre det i regi av NTF.
I andre land, og blant leserne som har støttet opp om mediet i alle år, er det helt andre og mer jordnære og kunnskapsrike holdninger.
— Jostein Hansen 6. May 2016, 08:47 #
Man vet det går i feil retning når en liten elite skal definere hva gode tegneserier egentlig skal handle om.
Det var vel noe av det samme alt bråket angående Hugo-prisen handlet om.
Tradisjonelle blader forsvinner fra bladhyllene fordi det ikke lønner seg lenger, mens et blikk i tegneserieavdelingen på biblioteket viser diverse tegneserier med stiv perm som mange aldri har hørt om en gang og ikke engang sett til salgs i butikkene. Hvordan disse får det til å gå med overskudd er vanskelig å si. Kanskje kulturstøtte fra staten, siden disse som regel har “seriøst” innhold.
— Donovan 6. May 2016, 21:06 #
Samtidig er bildet mer broget enn for en del år siden.
Mange ungdommer er i dag vokst opp med å lese serier på engelsk og har fått tips via jungeltelegrafen om hvor avansert mediumet er blitt. Derfor har også bibliotekene et rikt utvalg av serier fra DC, Marvel, Image, IDW og en rekke andre alternative forlag.
Samtidig har det norske markedet blitt mer allsidig (men også mer uoversiktlig), flere serier utgis i bokform enn før.
Like fullt holder Billy, Fantomet, Kollektivet, Nemi, Pioner, Pondus, Tempo og Tex Willer stand, takket være seriøse lesere og samlere, og Facebook!
Så fortvil ikke, tegneserier og vinyl forgår ei.
— Jostein Hansen 9. May 2016, 08:01 #
Det er synd at mange gode serier i hefter som Fantomet, til dømes, ikkje får den merksemda dei fortener i prissamanheng.
Eg må innrømme at når vi køyrde ut Splattprisen med open avstemming så vart eg sjokkert over kor lite interesse det var for å stemme på Fantomet, Tex Willer og diverse biserier og relaterte serier.
Det kan vere at informasjonen ikkje nådde ut til dei som har mest interesse av desse seriane, at det var eit hinder at det var ei Facebook-avstemming. Det kan vere andre praktiske hinder.
Men det var uansett merkeleg.
Kanskje folk som leser Fantomet berre er mindre interessert i avstemmingar? :)
Viss der er ting som kan gjerast for å nå ut til dei som opplever at dei seriane dei leser ikkje vert nominert til noko så hadde det vore kjekt å vite.
— Knut Robert Knutsen 10. May 2016, 04:58 #
Mitt inntrykk er at interessen for å stemme er der, men de som har fulgt Fantomet og Tex Willer gjennom de siste 40 årene (og som har store kunnskaper om serier) har enten mistet tilliten til NTF/Sproing-juryen og/eller kjenner ikke til Sproing-og Splattprisen.
Selv er jeg ikke på Facebook.
For øvrig er det ikke noen grunn til bli sjokkert over manglende interesse da det over mange år har vært en ignoranse fra visse hold av de mange virkelig gode tegneserier som utgis.
Det er ikke blitt så mange gode biserier i Fantomet over natten, dette er blitt fortalt om i flere tiår, f.eks. startet Thorgal opp i 1992. Nesten 25 år uten at en eneste episode er blitt nominert eller tildelt pris, det er ganske drøyt. Da kan noen og enhver miste tålmodigheten (og lysten til å stemme).
— Jostein Hansen 10. May 2016, 10:37 #
Lysten til å stemme er meget stor, blant Fantomet-leserne. Faktisk, så langt jeg vet, det største i Norge, når det gjelder engasjement om serier.
For hvert bidige år, gjennom en – ja – over en mannsalder, og vel så det, har leserne stemt på beste historie og beste forside.
Tross,Internett, Facebook, og annet, holder disse avstemmingene ett visst nivå i deltakelse, som det er verdt å få med seg, hvis en skal forstå og kjenne tegneserieinteressen i Norge.
Slik sett gjelder det ikke kun seriene (biseriene) i Fantomet, men også den entusiasmen som kjennetegner Fantomet-leserne og seriekjennere i sine leserbrev i bladet.
At “medlemmene” – “kjennerne”, de påberopte ( av hvem?), ikke følger med med deres priser i diverse norske serieprisutdelinger og den slags, og således lever i sin boble,ikke har fått det med seg hva som foregår i det urbane og faktisk ekte serielivet, forteller egentlig ganske mye om både om dem og prisene de utdeler.
Hvem med vidsyn, gidder la seg fange i et innsnevret nett?
— Bjoulv 12. May 2016, 00:14 #