DEN LILLE FAMILIEKRØNIKEN ( 8.11.06 )
Takket være Serieverket kommer Joann Sfar endelig på norsk med ”Rabbinerens Katt”, en eksotisk fortelling med tydelige romankvaliteter
Av: Trond Sætre
Serieverket, en bokklubb for seriøse tegneserieromaner, var et ganske dristig prosjekt, men nå er den godt i gang. Og ”Rabbinerens Katt” er nettopp en slik utgivelse som klubben trenger for å rettferdiggjøre sin eksistens: Den er kontinental, den er tegnet i en utradisjonell strek, og den har en litterær fortellerstil.
Serien handler om en folkegruppe som er ganske ukjent for nordmenn flest – Sefardiske jøder. De fleste jøder vi kjenner enten fra film, tv eller det virkelige liv, er askenasiske, dvs. at de kommer fra Øst-og Sentral-Europa. Sefardiske jøder kommer fra Afrika, Midtøsten og Sør-Europa. Vi befinner oss i Algerie på 30-tallet, og serien forteller historien om en sefardisk familie bestående av rabbineren Abraham, hans vakre datter Zlabya og katten deres, Majrum.
Historien blir fortalt av Majrum, som starter serien med å spise familiens papegøye. Av dette får han evnen til å snakke, men til rabbinerens bestyrtelse begynner den også straks å lyve. Rabbineren setter seg fore å oppdra katten til å bli en god jøde, men den blir aldri den typen jøde som rabbineren ønsker. Kattens tenking viser seg å være vestlig fornuftsbasert, mens rabbineren er strengt religiøs og tradisjonstro. Således er Majrum kanskje ment å representere den gjennomsnittlige leseren. Senere mister katten talens bruk igjen, men fortsetter å være historiens forteller.
Boka er delt i tre av den helt konkrete grunnen at ”Rabbinerens Katt” egentlig er en albumserie. Tre enkeltstående album er her slått sammen til ei bok. Selv om de tre albumene forteller tre ulike historier, er det helt tydelig en fordel å lese dem samlet, da de viser familien i stadig endring og utvikling.
De to første albumene, som foregår i Algerie, blir fortalt med stor eleganse og underfundighet. Sfar makter å være underholdende samtidig som han fordyper seg i vanskelige religiøse og filosofiske tema.. I første album prøver katten å forstå den jødiske tenkemåten, og havner i engasjerende teologiske diskusjoner med rabbineren. I andre album blir møter rabbineren en ung mann som han tror er kommet for å ta stillingen hans, men ender med å bli svigersønnen hans i stedet. I tredje album begynner fortellerstilen å bli mer urolig, som om Sfar plutselig oppdager at han har for mye å fortelle. Historien blir ikke dårligere av det, men vi får et stilskifte som reflekterer miljøendringen: Alle fire reiser til svigersønnens familie i Paris, der rabbinerens religiøse dogmatikk blir utfordret – både i møte med moderne bekvemmeligheter og verdslige, franske jøder.
Joann Sfar (som selv er jøde, naturligvis) er en av de viktigste av de yngre serieskaperne i dagens Frankrike. Han tegner i en stil som vanskelig lar seg sette i bås. Den er grovkornet og tidvis karikert, men kan også være klar, enkel og nesten vakker. Ofte virker den inspirert like mye av ekspresjonistisk kunst som av tegneserier.
Sfar har dessuten en frodig fantasi, selv om dette kommer klarere til uttrykk i teksten enn i tegningene. For hvis jeg skal ha noen innvendinger mot dette verket, må det være at tegningene framstår som et supplement. Stort sett illustrerer de bare teksten uten å tilføye den noe. Sfar er en dyktig forfatter og en dyktig tegner, men i ”Rabbinerens Katt” er det først og fremst forfatteren som gjør varig inntrykk.
Rabbinerens katt
ISBN 82-429-3014-7
142 sider
329 kroner
Egmont Serieforlaget
(Illustrasjon: Faksimile serie.no)
SNIPP, SNAPP, SNUTE... <- Eldre | Nyere -> NY VOLLE-BOK LANSERES