DUELL FOR FANTOMET I CYBERSPACE ( 8.03.07 )
Svenske Hans Lindahl er en av de mest populære av Fantomets tegnere og forfattere. I 2006 kom hans historie ”Cyberspace” ut, en historie der Fantomet havner i en ny og ukjent virtuell verden og blir nødt til å sloss mot fiender av helt andre dimensjoner enn han er vant til. I Fantomet nr. 5/2007 kommer han med en ny historie der Fantomet må inn i denne verdenen.
Denne virtuelle verdenen heter Cyberspace, og den er et dataspill der spillerne må bruke sin egen styrke og erfaringer for å klare seg. De kobles til en hjelm og så må de gjennom 24 nivåer. Men om de ikke klarer det eller gjør feil, vil hjelmen gi spilleren et dødelig støt. Her kan man ikke bare begynne på nytt!
Blaze Unduula er Bengals fremste dataekspert og det var hun som utviklet Cyberspace. Unduula kommer fra Tempenni-stammen, der medlemmene brukte magiske trommer for å lokke til seg andre stammer som enten ble lurt inn i dødsfeller eller ble solgt som slaver. Men Fantomet knuste stammen og ødela trommene, og Unduula dro til Morristown for å skaffe seg utdannelse. Hun hadde også et håp om å klare å få Tempenni til å gjenoppstå. En tidlig morgen reiser hun til Forsvarsdepartementet, der Cyberspaces hovedserver befinner seg, og planlegger å bruke den virtuelle verdenen for å skaffe tilbake stammens storhet. Når president Luaga og Fantomet hører at Unduula har dratt inn i Cyberspace, kommer Fantomet etter henne for å hindre at noe skjer.
Det er hittil kommet to historier om Cyberspace og denne anmelder syntes at begge to har vært underholdene å lese, og Lindahl har vært kreativ når han har skrevet dem. Dette viser også at Egmont er villig til å prøve noe nytt, slik at serien skal gå fremover.
Den andre Fantomet-historien i dette bladet er søndagsklassikeren ”Plyndrerne ved Keela-Wee” av Lee Falk og Sy Barry. Dette er en klassisk Falk og Barry-fortelling, der fremmede kommer til Bengal for å skaffe seg rikdom på en måte, og Fantomet er raskt ute ved å stoppe dem.
Ellers finner vi ”Johnny Hazard: Ufoenes gåte” av Frank Robbins, ”Bernard Prince: Den svømmende døds øy” av Greg og Hermann, ”Latigo” av Stan Lynde (som tidligere var å se i Fantomet med seriene “Rick O’Shay” og ”Røver-Bob”), Jonas Darnells ”Herman Hedning” og til slutt en ensider med Viggo av Franquin. Alle er gode serier, men det blir for mange føljetonger i dette bladet. Jonny Hazard-historien og Bernard Prince-historien fortsetter i senere numre, mens søndagsklassikeren avsluttes i dette nummeret. Det hadde vært bedre om heller de to biseriene kunne kommet i hvert sitt nummer, slik at hele historien blir fortalt, enn at begge historiene avsluttes midt i.
Alt i alt så er dette et helt greit nummer som ikke byr på noe spesielt om vi ser bort ifra at dette er et utvidet nummer på 104 sider.
Fantomet nr. 5/2007
104 sider
37 kroner
Egmont Serieforlaget
Denne anmeldelsen er skrevet av femten år gamle Jonas Larsen fra Larvik. Larsen er serieskaper og tegneserieinteressert. Blant annet er hans stripeserie ”J for Larsen” nylig publisert i Serieblekka. Jonas Larsen har også laget et Spøkelseskladden-indeks.
KLART FOR TEGNESERIEKONKURRANSE <- Eldre | Nyere -> NYTT ALBUM MED KOLLEKTIVET
Jeg vil ikke kalle det å la Fantomet gå inn i en dataverden å la serien gå framover… Heller tvert imot, da det bare gjør alt mindre troverdig, og på en negativ måte rokker ved seriens grunnkonsept: Fantomet er en høyst uvanlig mann i en (relativt) vanlig verden. Det er jo det som gjør ham til den han er, legenden om den mystiske Ånden som går personifisert.
Nei, jeg vil heller se flere historier som Kommandanten Vender Tilbake, en spennende, realistisk thriller som faktisk kjører serien i en ny, riktig retning. Flere Cyberspace historier vil bare bidra til å dra bladet enda dypere ned i søla enn det befant seg i 2006, forøvrig den en årgang jeg ser på som et definitivt lavmål i Fantomets historie.
— Paul Andreas Jonassen 8. March 2007, 15:01 #
Jeg liker best de mer vanlige Fantomet-historiene best selv også, men det jeg mener er at Egmont fortjener ros for at de tør å satse på noe som disse “Cyberspace”-historiene. Men jeg er enig i at dette egentlig ikke er Fantomet.
— Jonas Larsen 8. March 2007, 15:23 #
Litt skrivefeil: Mente selvagt:
“Liker best de vanlige Fantomet-historiene selv også.
Og 2006 var ikke noe spesielt godt år nei. Men jeg syntes det var et høydepunkt da den første historien, “Singh-piratene”, fra 1936 ble publisert i ´06s siste nummer.
— Jonas Larsen 8. March 2007, 15:29 #
Og så har vi den flotte biserien Jerome K. Bloche.
— Øyvind Braaten 8. March 2007, 19:48 #
Jerome K. Bloche er en fantastisk biserie, den beste biserien i Fantomet.
— Jonas Larsen 8. March 2007, 20:12 #
Problemet med Fantomet er at den redaksjonelle linja ligger solid planta på 70-talet. Dei ignorer alle nyvinningar i forteljarteknikk, design, layout etc som vi har sett på den Amerikanske marknaden dei siste 30-40 åra. Og eg trur ikkje det er serieskaparane så mykje som det er redaksjonelt (mange av de involverte har gjort meir interessante ting andre stader.) Det bladet trenger no er ei skikkeleg nytenking som hentar opp igjen alt det som var tøft og skummelt og intenst med “gamle” Fantomet – noko a la det Howard Chaykin gjorde med The Shadow og Blackhawk på 80 talet (om enn ikkje fullt så sex-fiksert). Eg hugsar at bladet var kult den gangen det var Vallve, Bade, Bess, Leppanen og Lindahl som stod for teikningane og ein hadde gamle travarar som Worker og Avenell på manus, så vi veit at potensialet ligger der. Fantomet må vekk frå familiesåpa og attende i skuggane der han høyrer heime.
— Knut Robert Knutsen 8. March 2007, 21:03 #
En annen ting som bekymrer meg er at mange sier at de vil at Kit og/eller Heloise skal overta stafettpinnen og bli det/de nye Fantomet/Fantomene. Om det skjer skal jeg slutte å kjøpe bladet tror jeg.
Fantomet, det 21., må ikke byttes ut. Aldri.
— Jonas Larsen 9. March 2007, 14:17 #
Er enig med herr Knutsen at Fantomet bør komme seg tilbake i skyggene. Per i dag er alt for mye av mystikken ved skikkelsen tatt bort, ved hjelp av grusomme historier om for eksempel Salas rømming, og denne Gudenes Tempel sagaen man aldri kan bli ferdig med.
Men som sagt, historien Kommandanten Vender Tilbake er et skritt i riktig retning. Her får vi et bilde av Bengal som et mer realistisk afrikansk land enn tidligere, og i tillegg moderniseres Singh-brorskapet en smule (i alle fall ser vi begynnelsen på en modernisering). Nå spørs det bare om man klarer å få i gang forandringer i tide til å redde bladet fra undergangen.
Fans brøler ut etter forandring, men hører Egmont etter? Ikke godt å si, men de kan ikke ignorere velformulerte innlegg med saklig kritikk i all evighet.
Hvorvidt det 21. Fantomet skal leve eller dø, er ikke så farlig for meg lenger. Før var jeg strengt i mot det, men etter siste tids elendige historier, begynner man jo å tenke litt mer over de positive sidene med dette. Aller helst vil jeg at man beholder det 21. Fantomet, men lar han gå tilbake til røttene sine, og portretterer ham mer alá den han var i de tidligste Ray Moore historiene fra tredvetallet; en mørk, mystisk, men sjarmerende hevner som skurkene aldri helt fikk taket på, en mann som var villig til å gjøre hva pokker som helst for å få ting som han ville. I dagens Egmont historier er han alt for satt, og grenser for ofte til å bli direkte kjedelig, og ikke minst altfor feilfri.
— Paul Andreas Jonassen 11. March 2007, 23:15 #
“Et helt greit nummer som ikke byr på noe spesielt…” Hva skulle nå det spesielle være da, om ikke det som finnes her… Cyberspace…ufoer…en Latigo i praktslag…faktarike klubbsider…leserbrev…stormesterbesvarelser…gåter…
Hva gjelder føljetonger så er nok Johnny Hazard-episoden en avsluttet sak, men samtidig avløser det ene halsbrekkende eventyret det andre med flytende overganger.
— jostein hansen 13. March 2007, 00:06 #