DEN STORE SERIEDOKUMENTAREN (13.09.07 )
Fotografen er en fascinerende reiseskildring, men vinner ikke så mye på en gjenfortelling i tegneserieformat.
Sommeren 1986 dro den franske fotografen Didier Lefévre til Afghanistan for å dokumentere krigen mot Sovjet i følge med Leger Uten Grenser. Ikke overraskende fikk Didiers historier fra Afghanistan fornyet interesse i 2001, og ekspedisjonen hans er siden blitt gjenfortalt både i prosaform og som tegneserie. Kort tid etter Lefévres død i januar 2007 kom tegneserieversjonen på norsk.
Presentasjonen bør tilfredsstille kresne serielesere; tre franske album, hver på 80 sider, er samlet i ei solid, innbundet bok i full albumstørrelse. Formatet er rett nok ganske tungvint; dette er neppe ei bok du drar med på campingtur, for å si det sånn. Men den tar seg jo flott ut i bokhylla, og fotografiene kommer virkelig til sin rett.
For fotografiene er hovedsaken. Historien fortelles vekselvis med tegninger og fotografier, og tegningene til Emmanuel Guibert tilfører i grunnen ikke historien så mye. De er enkle og grove, helt uten overdrivelser eller karikeringer. Kort sagt, de er gjort i en forsøksvis fotorealistisk stil. Dette gir serien et dokumentarisk preg, noe som utvilsomt var meningen. Stilen fungerer bra, men understreker samtid at en tegneserieversjon ikke tilfører historien noe særlig. Å bruke tegneserieformatet til en dokumentarisk fortelling er ganske uvanlig (unntatt biografier i tegnserieform; de er utbredte), men ikke særlig spennende. Fotografen er i grunnen bare verdt å sjekke ut hvis du har spesiell interesse av temaet. Men temaet er jo er interessant nok i seg selv. Med rett promotering kunne Fotografen blitt kjøpt og lest av til flere enn bare de ivrigste serielesere.
Fotografen
ISBN 978-82-429-3232-7
255 sider
399 kroner
Egmont Serieforlaget
MANGA FÅR FOKUS <- Eldre | Nyere -> DON ROSA TIL NORGE
Jeg er absolutt ikke enig i at fotografiene her er hovedsaken.
Fortellingen er både en personlig skildring av Lefèvres opplevelser i Afghanistan og hvoran han overvurderer seg selv. I tillegg er det et genuint innblikk i en kultur helt hinsides vår egen.
I denne boken synes jeg også kombinasjonen de enkle og økonomiske(men realistiske) tegningene fungerer fabelaktig mot fotoene. Om tegningene hadde gått over i å tillegge for mye hadde de fratatt historien mye av den autensitet den nå fremstår med. Slik sett tilfører faktisk tegningene masse ved kun å dramatisere ved å indikere det viktigste, uten å vise frem unødvendige ting..
Dette er en av de beste seriene jeg har lest de siste årene og har gjort sterkt inntrykk både som leser og tegner. Emmanuelle Guibert, som jeg ikke visste noenting om, er jo en fantastisk tegner som bytter uttrykk hele tiden. Endelig får vi noe av denne europeiske bølgen fra nittitallet og oppover på norsk.
Strengt tatt er jeg uenig i denne anmedelsen. Utover det med promotering…
Les denne!
h.
— Håvard S. Johansen 16. September 2007, 10:16 #
Må tilstå at dette er den eneste utgivelsen ifra Serieverket som jeg ikke har kjøpt. Har tittet i boken og fant tegningene altfor enkle og økonomiske, dessuten var det en masse fotografier som også bidro til at jeg ikke satte boken på min innkjøpsliste.
— Øyvind Braaten 16. September 2007, 13:05 #
Kjipt. Du går glipp av noe stort..
h.
— Håvard S. Johansen 16. September 2007, 22:23 #
At du er uenig nok til å gidde si fra om det, tar jeg som et kompliment. Det mest frustrerende er å aldri få noen reaksjoner i det hele tatt.
— Trond Sætre 17. September 2007, 09:23 #