ØNSKER TEGNESERIEMELDING (30.03.08 )
Representanter for det organiserte tegneseriemiljøet i Norge er klare i sitt krav: De ønsker en stortingsmelding om tegneserienes stilling i Norge i dag.
Norsk Tegneserieforum, Tegneseriemuseet i Norge, tegneseriefestivalen Raptus, Serieteket og Grafills tegneseriegruppe har sammen tatt et initiativ om å få en egen stortingsmelding om tegneserienes stilling i Norge i dag. Et brev er avsendt kulturminister Trond Giske, der representanter fra tegneserieorganisasjonene også stiller tre krav:
1. Innkjøpsordning for nye norske tegneseriebøker/album, formet etter eksisterende ordning for litteratur.
2. Rammene for Nasjonalbibliotekets innkjøpsordning for bokillustrasjoner og annet illustrasjonsmateriell må eksplisitt utvides slik at tegneserieillustrasjoner også blir kjøpt inn.
3. Det må etableres et statlig finansiert nasjonalt tegneseriemuseum, som et senter for dokumentasjon, forskning og formidling om mediet.
Serieteket i Oslo (bildet) er med på å be om å få en egen stortingsmelding om tegneserienes stilling i Norge i dag. (Arkivfoto: Kristian Hellesund)
Serienett gjengir her hele brevet til kulturministeren:
Kulturminister Trond Giske
Stortingsmelding om tegneserienes stilling
Vi, representanter for det organiserte norske tegneseriemiljøet og for lesestimulering, ber om en stortingsmelding om tegneserienes stilling i Norge i dag.
Dagens situasjon:
Tegneserier er både som populærkultur og kunstuttrykk et medium som har opplevd store forandringer de siste årene når det gjelder markedsforhold og kunstneriske ambisjoner. Norske humorserier har fått en langt mer fremtredende profil i aviser, på internett og i seriehefter, mens synliggjøringen av andre typer tegneserier i bibliotek og bokhandel fortsatt er svært begrenset når vi sammenligner med resten av Europa.
Det er viktig å understreke at tegneserier er en selvstendig uttrykksform, og ikke en genre under litteratur eller billedkunst. Det burde i seg selv være god nok begrunnelse for kravet om en egen stortingsmelding. Vi vil også peke på at levevilkårsundersøkelsen av norske kunstnere også omfatter tegneserieskapere, og her påvises det at serieskapere på ingen måte har noen bedre vilkår enn andre kunstnere. Tvert imot har de færre finansieringsmuligheter enn f.eks. forfattere og billedkunstnere, som har mange støtte- og stipendordninger å velge mellom.
Interessen og forbruket av tegneserier er svært stort i Norge. Tall fra forlagene og utenlandske bransjeorganisasjoner viser at nordmenn er en god nummer to når det gjelder tegneserielesning, bare slått av japanerne. Tegneserier har altså en markant plass innenfor norsk kultur, men mottar svært liten offentlig støtte til forskning, formidling, arkivering og produksjon av nye serier.
Den eneste direkte støtteordningen i dag er Kulturrådets pott for produksjon av nye norske serier, men den er dramatisk underfinansiert i forhold til søknadsvolum og behov. Et annet problem er at en slik ren produksjonsstøtte ikke sikrer distribusjon/tilgjengelighet for nye serier.
Tegneserieprisen, som en del av premieringen av barne-/ungdomslitteratur, har i en årrekke vært et positivt tiltak. Her ligger det imidlertid begrensninger både som en følge av innsnevret målgruppe og det faktum at prisen inngår i en ramme der det er svært mange andre prismottagere som normalt får større oppmerksomhet enn den ene tegneseriekunstneren som æres. Tegneseriemiljøets egne priser (NTFs sproingpris og prisene ved Raptusfestivalen) har det til felles at det er stor ære og presse, men lite eller ingen penger forbundet med tildelingene.
Utover dette kan ikke vi se at det finnes målrettede tiltak til beste for norske tegneserieutgivelser. Selv om enkelte tiltak hver for seg har virket positivt, kan de ikke sies å utgjøre noen egentlig tegneseriepolitikk. Til det trengs flere tiltak og en mer systematisk satsing – slik det offentlige bidrar i forhold til bl.a. film, litteratur og teater.
Hva kan gjøres:
Vi vil spesielt peke på tre tiltak som markant vil bedre spredningen og de økonomiske vilkårene for norske kvalitetstegneserier, kunnskapen om tegneserier og den allmenne tilgangen på tegneserieopplevelser.
1. Innkjøpsordning for nye norske tegneseriebøker/album, formet etter eksisterende ordning for litteratur.
Det er ingen grunn til å skille mellom bøker og tegneserier i 2008. Produksjonsstøtteordningen har vært en suksess og må videreføres, men med det økte utvalget av tegneserier vi har sett de siste årene bør den suppleres med en innkjøpsordning. Gjerne som et prøveprosjekt for å finstemme forholdet mellom de to ordningene.
2. Rammene for Nasjonalbibliotekets innkjøpsordning for bokillustrasjoner og annet illustrasjonsmateriell må eksplisitt utvides slik at tegneserieillustrasjoner også blir kjøpt inn.
Det er ingen grunn til å forskjellsbehandle bokillustrasjoner og tegneserieillustrasjoner i 2008. Vi er kjent med at GRAFILL alt lenge har arbeidet for å sikre illustratørene likebehandling i denne saken. Midlene til denne ordningen må økes slik at dette lar seg gjennomføre.
3. Det må etableres et statlig finansiert nasjonalt tegneseriemuseum, som et senter for dokumentasjon, forskning og formidling om mediet.
Tegneseriemuseet i Norge, opprinnelig etablert som samarbeid mellom organisasjoner og private – nå en egen stiftelse med delfinansiering fra lokale myndigheter og tilhold på Brandbu, har med begrensede midler påbegynt et slikt arbeid bl.a. gjennom arkiv, utstillinger og nettsiden Tegneserier.no. Vi ber kulturdepartementet bidra til en kraftig opprusting av museet og sikre forutsigbarhet for fremtidig drift. Denne satsingen må også se på en videreutvikling av Serieteket i Oslo som et kompetansesenter for biblioteksnorge, og hvordan museet og Serieteket best mulig kan fordele oppgaver, utnytte felles ressurser og betjene skoleverk, bibliotekvesen, forskningsmiljø og et allment publikum.
Andre deler av tegneseriemiljøet som også har behov for økt offentlig oppmerksomhet er tegneseriefestivalene i Bergen og Oslo (Raptus Bergen tegneseriefestival og Oslo Comics Expo) der mange legger ned et stort arbeid for å sette tegneserienorge på kartet, nasjonalt og internasjonalt. Tegneseriens Dag er et relativt nytt tiltak i Norge som har gitt mediet mye oppmerksomhet. Interesseforeningen Norsk tegneserieforum har helt siden 1975 arbeidet for tegneserienes fremme via tidsskrift, utstillinger, konkurranser, kurs og prisutdelinger.
De mindre forlagene har mange problemer i et lite land som vårt. Små opplag og store problemer med å nå ut til leserne siden de faste distribusjonskanalene enten er lukket for dem av store konkurrenter eller er lite egnet for deres produkter. Dette er helt klart et annet område hvor kartlegging og eventuelle tiltak er ønskelig.
Vi har her pekt på noen viktige grep som ville bidra til en mer helhetlig kulturpolitikk for tegneserier. En systematisk gjennomgang med drøfting av dagens situasjon og grundig avveining av aktuelle tiltak mener vi best kan gjøres gjennom en egen stortingsmelding, som dekker feltet i sin fulle bredde.
Vi ber regjeringen ta initiativ til utarbeidelsen av en slik melding, med sikte på fremleggelse i 2008/2009.
En kortfattet presentasjon av det norske tegneseriemiljøet er lagt ved.
Med hilsen,
Morten Harper, president Norsk Tegneserieforum
Jan P. Krogh, styreleder Tegneseriemuseet i Norge
Trond Stien, leder Raptus tegneseriefestival
Berit Petersheim, avdelingsleder Serieteket
Håvard Johansen, leder Grafills tegneseriegruppe
Les vedlegget hos Serienett:
http://www.serienett.no/article/678/det-norske-tegneseriemiljoet-per-2008
DET NORSKE TEGNESERIEMILJØET PER 2008 <- Eldre | Nyere -> VERDIG JUBILANT
På tide!
fap fap fap fap
— Quakeulf 30. March 2008, 20:40 #
Kjempebra jobba av vedkomne.
— mortenmikael 31. March 2008, 09:49 #
Konge! Nydelig tiltak!
— Volle 31. March 2008, 13:01 #
OBS Om man kommer inn på disse ordningene som beskrevet vil man jo få stempel om at tegneserier er “kultur”. Da følger det jo at tegneserier skal bli momsfrie og. Ikke bare bøker, men bladene og? jamfør saken med Gathering som nettopp har vært i media
— FrodeH 1. April 2008, 09:41 #
Sannsynligvis vil tegneserier (unntatt tegneserie*bøker*) ikke bli fritatt men regnes i samme kategori som ukeblader uansett hva som kommer ut av denne meldingen. Noe annet vil nok bli vanskelig å gjennomføre. Er f.eks. “Aktivitetsheftene” tegneserier? Og hva med “Rocky”?
— Frank Flæsland 1. April 2008, 15:43 #
Den enkleste måten for staten å “subsidiere” et fallende papirmagasinmarked på generelt er å fjerne – eller senke – momsen på alle tidsskrifter. I Sverige er det 6% tidsskriftmoms. Et slikt tiltak ville hjulpet alle som ikke allerede er selvberget via annonseinntekter. Små opplag blir igjen noenlunde levedyktige og forlagene kan antagelig unngå den selvdestruktive prishøyningen og beholde lesere.
— JK 1. April 2008, 21:07 #
Nydelig! Håper dette kommer gjennom, hadde vært sinsykt bra!
— Emil Johnson Ellefsen 1. April 2008, 23:38 #
Råflott innsats!
— Bendik 15. April 2008, 23:47 #