DRAGONERO - SVARTDRAKE ( 5.12.08 )
Årets hemmelege julegave frå Egmont: Fresk Italiensk Woodpunk Fantasy.
Egmonts nyaste serieformat er noko fleire i seriemiljøet har etterlyst lenge: Fyldige, velgjorte serieromanar til ein overkommeleg pris. Dragonero er første tilbodet i det italienske forlaget Bonelli sin nye ”Romanzi a Fumetti” (Teikneserieroman) serie og kom ut i heimlandet sommaren 2007. Det har sidan kome ut to andre romanar under dette banneret, og etter alt å døme held dei like høg kvalitet som denne. Det går jo an å håpe at Egmont følger opp med å utgi desse òg.
Dragonero er, som ein kan forvente av Bonelli, ein særs velteikna og rimeleg bra oppbygd teikneserie solid planta i action-sjangeren. Heltane og skurkane er enkle, men velgjorte typar, miljøet er ein kreativ woodpunk versjon av Tolkien standarden innan Fantasy, med trollmenn, alvar og troll etc. Denne ”høgteknologien” basert på middelalderens råvarer – tre, metall, rep og seglduk – inspirert av futuristar som Leonardo Da Vinci og Jules Verne, kan ofte verke litt kunstig og påklistra, men her synast eg dei får det til å fungere veldig bra.
Seriens persongalleri: Teknokraten Myrva, Trolmannen Alben, Krigarnonna Ecuba, Den desillusjonerte Soldaten Ian og trollet Gmor. Alven Sera var ikkje til stades når biletet vart teke.
Der er ein god del kjende og kjære genre-element i dette heftet, men det er presentert med sjarme og likandes karakterar, og det likar vi. Ein kan kanskje kalle dette ei kryssing av Jules Verne, Lord of the Rings, Aliens og Hercules/Xena TV-seriane. Ein solid og velsmakande lapskaus. Dialogen kan vere litt tørr til tider, men ikkje så det skjemmer.
Miljøet er gjennomarbeidd og truverdig illustrert i ein solid og dynamisk svartkvitt stil som kan minne om den Jean Giraud inspirerte stilen Colin Wilson har brukt i Blueberry’s unge år, men med det solide skuggespelet og skraveringane som Bonellis italienske, spanske og latinamerikanske bidragsytarar er kjende for
Dragonero er ikkje nokon ”djup” fantasy teikneserie, anten ein bruker Jodorowsky, Gaiman eller Willingham som målestokk, Men det er ein solid og passeleg original fantasy for dei av oss som synast at alt skikkeleg fantasy trenger er Clancy Brown og eit stort sverd.
Den skulle vere attraktiv både for dei som er ute etter velteikna seriar og dei som har fokus på velskriven action og spenning. Løp og kjøp.
Serien er skriven av Luca Enoch og Stefano Vietti, og teikna av Guiseppe Matteoni, alle med god fartstid frå Bonelli og andre større italienske forlag.
Dragonero
ISBN: 978-82-429-4042-1
296 sider
79,50 kroner
Egmont Serieforlaget
PS: Sjå óg på desse nettstadene:
http://www.sergiobonellieditore.it/romanzo/indexrom.html
http://giuseppematteoni.deviantart.com/gallery/
IKKE MED STOR M <- Eldre | Nyere -> VESLEMØY VINNER FRAM
Etter noe flåsete å ha uttalt på NRK at “julehefter kun trykkes for å tjene penger” ser det ut til at jeg kan ha mine store ord i behold. Når pengestrømmen fra resikulert Pondus og Nemi kan nyttes til å utgi spennende “prøveprosjekt” som dette skal jeg heller se mellom fingrene på alt slammet som tyter opp hver november. Gratulerer, Egmont!
Og ja, Knut, i dag løper jeg og kjøper Dragonero. Og håper at de andre tjukkbøkene fra Bonelli står for tur snart :)
— Spacedog 6. December 2008, 10:45 #
Jeg skal også ha med meg denne, men Bladcentralen har ikke klart å levere den til mitt stamsted. De skal bestille den inn.
Men jeg kunne ønske meg et større format.
— Øyvind B 6. December 2008, 14:56 #
Mine kontakter forteller meg at Bonelli utga disse disse bøkene i oversize-format, dvs. “Giant Tex” (A4) istedet for “pocket-Tex”. Dermed ville disse minnet mer om Marvel Essentials. Synd at norsk utgave ble forminsket. Men papir koster!
— Spacedog 7. December 2008, 00:34 #
Nope, da forteller dine kontakter deg feil. Den italienske utgaven er i lik høyde og bare ca 8 mm bredere, og har mindre luft under bildet (dvs like marger rundt hele). Så all den tid vi har forminsket bildet kanskje 2%, så mener jeg den norske utgaven har en mer behagelig satsflate som gjør opp for det.
— Hans Ivar Stordal 8. December 2008, 10:47 #
Eg fann ikkje noko feil med storleiken på heftet. Korkje teksten eller teikningane verka å trenge eit større format. Det hadde sjølvsagt vore flott å sjå på, men i forhold til å få fram eit langformat med billege og tilgjengelege serier, så er dette å foretrekke. Dette er noko folk kan stappe i veska og ta med seg overalt. Målet må nesten vere at det er like attraktivt å kjøpe ei slik bok som det er å plukke opp ein vanleg fantasy roman før ei lang bussreise el.l. Kjempe-Tex formatet er for ei heilt anna målgruppe. (Dvs Meg og deg, Arild) Det var bra presentasjon på det, forresten. Bra papir, tekstsatsen minna om Astro City International, eit lang steg frå den forferdelege Comic Sans som så mange øydelegger seriane med, og framsida var tiltalande.
— Knut Robert Knutsen 8. December 2008, 11:08 #
Gleder meg! Bra å høre at min info var feil, nedfotografering til 1/2 str er ikke bra. 2% for å få penere satsflate høres veldig fornuftig ut. Håper det kommer flere slike bøker, vi trenger sårt en slik voksenserie (det var noe slikt vi prøvde på med Svartebøkene på Westwind).
— Arild 8. December 2008, 11:57 #
Nå tilhører jeg samme målgruppe som kjøperne av Kjempe-Tex, og kommer aldri til å stappe en tegneserie ned i noe som helst. (legges nennsomt i en ren og pen pose)
Kjempe-Tex selger bra og formatet er mye bedre: større sider, lettere å se i butikken, blir ikke bortgjemt blant pocketene.
— Øyvind B 8. December 2008, 16:36 #
Det står en utgave nede på Ultra i Storbyen, Øvyvind…
— JK 8. December 2008, 20:59 #
Takk for tips, da kan jeg lete der.
— Øyvind B 8. December 2008, 21:46 #
Øyvind, minn meg på å vise deg min engelskpråklige variant av Joe Kuberts Tex neste gang du er på Raptus :). Den er nedfotografert til Dragonero-format og er enda lekrere enn utgangspunktet (Giant-Tex).
— Spacedog 8. December 2008, 21:57 #
Ja Arild, bare ta med Joe Kuberts Tex. Tviler ikke på at den er lekker, men jeg klarer ikke å rive meg fra at album og store format er best. Dark Horse kom med noe Tarzan av Russ Manning, i lite format. Tintin-boksen vi fikk på norsk var også i knøtte-format. I Danmark utgir de nå Tintinalbum i hardcover og lite format som “minicomics”. Jeg må medgi at disse minicomics med Tintin har sin sjarm. Mulig at det er gammel vane, eller det enkle faktum at jeg nå er så gammel at jeg må bruke lesebriller, men stort format er ihvertfall lettere å lese. “M” eller “Rocky” i pocket ville vært helt uleselig, ihvertfall uten lupe.
— Øyvind B 8. December 2008, 22:35 #