TEGNESERIEMUSEET I BRUSSEL (21.04.11 )
Mange har hørt om Tegneseriemuseet i Brussel. Er det verdt å legge europaturen innom for å få med seg dette? Og hva med kone og barn…?
En kjølig søndag i februar besøkte jeg “Centre belge de la Bande dessinée” i Brussel. I bakken ovenfor museet står en svær statue av Franquins “Viggo” (Gaston Lagaffe) så det er forholdsvis enkelt å finne frem dit, spesielt da det ikke er så mye annet interessant i området.
Det første som møter deg når du kommer inn, er en rød bil fra tegneserien “Bill et Boule”, dekorert med signaturer og tegninger av en rekke serieskapere, og en modell av de røde og hvite raketten fra Tintins “Månen tur-retur”. På hver side finnes en tegneseriebutikk og en kafe, mens selve museumsområdet befinner seg en trapp opp, med fullskala figurer ved bilettluken av Lucky Luke og andre.
Den første delen handler om arbeidet med tegneserier, fra manus og skisser til redaksjonslokalet og markedsføring. Dette er nok mest beregnet på skoleklasser og liknende, og har i liten grad fanget opp de siste tiårs digitale revolusjon innen arbeids- og produksjonsmetoder.
Etter dette kommer du til en liten kinosal, kanskje ikke så spennende da filmene stort sett er på nederlandsk og fransk. Resten av etasjen har en utstilling av originalsider, fortrinnsvis fransk/belgiske serier, der mye er ukjent i Skandinavia, spesielt seriene fra før 1960. En og annen godbit var med, som en Spider-Man side av John Buscema, men det meste her var fra før 1980 og mest interessant for spesielt interesserte. Sammensetningen virket også litt tilfeldig, jeg kunne ikke se at det var noen sammenheng mellom de enkelte sidene.
I neste etasje kommer du først til Tintin-samlingen, og en brå overgang fra Svart-hvitt til en mer fargerik avdeling. Her er informasjon om serien og figurene, samt en samling med modeller og rekvisita fra serien. Videre er det magasinet “Spirou” som blir presentert, med forsider og eksempler på serier i ulike tiår, igjen ikke videre spennede for skandinaviske seriefans. Noen kjente serier kommer i de senere årene, men kun presentert som løse glimt. På enden av veggen henger pikkolo-uniformen til Sprint (Spirou).
Videre er det et utstillingsområde med en fotokavalkade fra museets historie, denne er nok midlertidig og igjen ikke særlig interessant for skandinaver, selv om den kan være artig nok som et lite krydder i besøket. Og statuen av Myazakis “Porco Rosso” som vokter utstillingen er også med på å friske opp.
Så er du kommet til en seksjon med presentasjoner av ulike serieskapere som Franquin (Sprint, Viggo mm.), Tibet (Allan Falk/Ric Hochet) og Hubinon (Buck Danny, Rødskjegg). En gjennomgang av Tintin-bladet gjennom tidene avslutter utstillingene i denne etasjen, igjen blir det løsrevne glimt, men spesielt perioden fra 1960 har med en god del serier som er kommet ut i Skandinavia. Selve presentasjonen er også sprekere i formen enn den for Spirou-bladet.
I toppetasjen er det igjen litt andre ting det er lagt vekt på: En “fotovegg” der barn kan fotograferes som ulike seriefigurer. En seksjon med tegnebord, der bordene også fungerer som utstillingsplass for ulike tegnetips og informasjon om arbeid med å lage serier. Jeg går ut fra at det er her museets tegnegruppe jobber med seriene sine. På en tavle ved enden står det praktisk informasjon om hvordan man skal selge inn serien sin til en utgiver.
Her er også en utstilling med mer moderne albumserier, en krok med Nemo-pris vinnere som Will Eisner (En kontrakt med Gud, Spirit), Jeff Smith (Bone), Eric Powell (the Goon) og Charlie Adlard (The Living Dead), et lite gløtt av erotiske serier, en “borg” med et knippe serier basert på historiske forhold.
FØRSTE SERIETREFF <- Eldre | Nyere -> MER NORSK PÅ ENGELSK
Flott presentasjon! Kjekt å lese noe annet enn bare anmeldelser på Serienett. En oppfordring til alle som reiser ut i den store serieverdenen: ta mobilen eller kameraet fatt og knips, og skriv noen linjer om inntrykkene. Så kan vi andre glede oss over dine opplevelser!
— Arild Wærness 21. April 2011, 17:27 #