JULEHEFTENE ER HER (23.11.11 )
Så var det juleheftesesong igjen. Kiosker, bladhyller og sjokkselgere bugner over av de tradisjonelle tegneserieutgivelsene.
2011 er et jubileumsår for norske tegneserier. Det er 100 år siden Knoll og Tott i skole ble utgitt som Norges første tegneseriehefte. Samtidig er denne utgivelsen det første norske juleheftet.
Som tradisjon er de norske juleheftene unike, og nå er de over oss igjen. Fonna forlag var ute med Vangsgutane og Knut Berg i begynnelsen av november, men nå er storslippet her. Fra Egmont Serieforlaget kommer det 35 titler, i følge en pressemelding. Dette er en kombinasjon av klassiske amerikanske avistegneserier, Disney-utgivelser og ulike norske titler som Stomperud, Smørbukk, Pondus og Nemi.
Fra Schibsted Forlag loves det ulike julehefter, og derfra blir det både tegneserier og andre juleutgivelser. Blant annet kan forlaget by på titler som M, Kollektivet, Jessy, Snorre og Knut Gribb. Fra Aller blir det tradisjonen tro julehefte med Sølvpilen, men Serienett kjenner så langt ikke til andre titler. Cappelen Damm hadde i fjor ute flere julehefter. Så langt vet Serienett at fjorårets julehefte med Wulffmorgenthaler følges opp av et julehefte med den danske duoens nye tittel Wumo.
Egmont Serieforlaget byr ellers på en egen jubileumsbok med Knoll og Tott i disse dager. Haakon W. Isachsen er redaktør, og man kan blant annet lese Knoll og Tott-heftet fra 1911 i sin helhet.
Les mer om juleheftene til Egmont Serieforlaget:
http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/egmontserieforlaget/pressrelease/view/juleheftene-feirer-100-aar-705949
Les mer om juleheftene til Schibsted Forlag:
http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Tegneserier/Julehefter/
Les mer om Knoll og Tott-jubileumsboken:
http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/egmontserieforlaget/pressrelease/view/tegneserien-feirer-hundre-aar-i-norge-704439
GJENSYN MED NITTITALLET <- Eldre | Nyere -> TRONDHEIM-SERIETREFF SOM PODKAST
Og mens vi venter på podkast fra paneldebatten fra fredagens Serietreff nr. 7 i Trondheim, er et lite utdrag tilgjengelig her. I denne snutten diskuterer Mads Eriksen, Morten Harper, Arne Bye og Jostein Hansen julehefter.
http://www.serietreff.no/serietreff07/serietreff7julehefter.mp3
— Kristian Hellesund 23. November 2011, 23:22 #
Har lest igjennom ein del av dei nye juleheftene, deriblant dei fleste av norske serieskaparar og må seie at den einaste eg verkeleg synast utmerka seg var den nye historia i Nærum og Midthuns Donald Julehefte. Dei har begynt å bli varme i trøya, merkar eg.
Men det er forholdsvis mange norskproduserte serier i juleheftene i år og det er positivt.— Knut Robert Knutsen 23. November 2011, 23:27 #
Sånn umiddelbart må jeg bare innrømme at skuffelsen er stor over at det ikke er flere “vågale” satsinger på spenningsserier. Isteden får vi enda flere titler med Disney-serier, en rekke ulike titler med Donald (og DD&Co for å skille titlene fra hverandre) og nå er sågar Onkel Skrue på banen, og det er vel drøyt. I forhold til antall titler med humorserier er det så stor slagside som det kan få blitt. Schibsted er vel det eneste forlaget som tør å satse litt, og det skal de ha stor kreditt for.
— jostein hansen 24. November 2011, 00:34 #
Du mener sikkert at Knut Berg (ved siden av Vangsgutane) er ute fra Fonna Forlag, Kristian? Dessverre er det eldre utgivelser av Knut Berg som kommer også i år, den nye versjonen har ligget på is de siste to årene.
— jostein hansen 24. November 2011, 00:39 #
Takk, Jostein. Selvsagt er det Ingeniør Knut Berg som gis ut av Fonna forlag. Det er nå rettet opp i teksten.
— Kristian Hellesund 24. November 2011, 00:43 #
For øvrig er Bestselgerforlaget ute med ei nysatsing, Kaptein Puma: http://www.bestselgerforlaget.no/Serier/Barn/Kaptein-Pumas-jul
— Trond Sätre 24. November 2011, 09:48 #
Lørdag 10. desember kl. 1300 vil Arild Midthun signere i Seriebutikken, Sarpsborg (St. Mariegt. 86, gågata)
Han er nå aktuell med Hall of Fame bok nr 2. og juleheftet Donald: Juletoget.
— Øyvind B 24. November 2011, 19:54 #
Fra Cappelen Damm får Serienett opplyst at følgende juleheftetitler kommer fra forlaget:
Wulff & Morgenthaler: “Wumo bryter julefreden”, Flu Hartberg: “Fagprat”, Blåfjell og “Jul på Nakkeskuddseter”. Sistnevnte omtales som “en helt nytegnet og vanvittig parodi på de gammeldagse norske julehefteseriene”.
— Kristian Hellesund 25. November 2011, 10:08 #
Jul på Nakkeskuddseter er en serie i Fagprat-juleheftet, ikke et eget hefte.
— Flu Hartberg 25. November 2011, 16:09 #
Kaptein Pumas Jul er ingen nysatsing, men en softcover-utgave av 2009 boka med samme tittel.
— Øyvind B 25. November 2011, 17:39 #
Aller har foruten Sølvpilen også Morgan Kane og Pels og Poter. Bestselgerforlaget har også To trøtte typer. Dessuten har vi det årlige heftet med “Avistegnernes årskavalkade”.
— Øyvind B 25. November 2011, 20:57 #
Fagprat er det eneste juleheftet som gir noen som helst valuta for pengene, med mindre man er fullstendig tapt bak en vogn.
— kristoffer 26. November 2011, 02:18 #
... eller andre kriterier enn dine for kva som er “valuta for pengene”? Det går an å seie at du synast Fagprat er årets beste jolehefte, eller til og med at det er det einast du sjølv kjem til å kjøpe, utan å demonstrere eit behov for å idiotforklare alle som kanskje setter pris på nokre av dei andre heftene i tillegg.
Viss vi berre ser på dei norske serieskaparane, kan ein verkeleg seie at det er umogeleg at nokon kan ha litt peiling på serier og framleis like joleseriane til mellom anna Arild Midthun, Torbjørn Lien, Frode Øverli, Lise Myhre, Mads Eriksen, Håvard Johansen, Svein Samuelsen, Håkon Aasnes, Solveig Muren Sanden, Einar Lunden eller nokon av dei andre norske serieskaparane på årets jolehefter?
— theoractus@usa.net 26. November 2011, 02:34 #
Oops. Beklagar, posten over er min, eg berre fylte ut felta feil, blanda med ei anna side.
— Knut Robert Knutsen 26. November 2011, 02:36 #
Og når vi er inne på norske serieskapere: Hva mener Kristoffer om bidragene til Håvard S. Johansen, Ivan Andreassen, Knut N. Bergene, Karine Haaland, InkaLill, Lars Lauvik og Ernst Meister i årets julehefter?
— Kristian Hellesund 26. November 2011, 08:52 #
Aldri hørt om dem.
— kristoffer 26. November 2011, 13:20 #
Når man sitter fullstendig tapt bak en vogn, kan man ikke få med seg godbitene. I say no more. ( Hvorfor skrev jeg: “I say no more”? Her hadde jeg da masse mer på lager?——Ja, ja. Jeg får se om det er plass til enda en bak voga :)))
— Øyvind B 26. November 2011, 14:41 #
Når man sitter fullstendig tapt bak en vogn, kan man ikke få med seg godbitene. I say no more. ( Hvorfor skrev jeg: “I say no more”? Her hadde jeg da masse mer på lager?——Ja, ja. Jeg får se om det er plass til enda en bak voga :)))
— Øyvind B 26. November 2011, 14:41 #
En del av årets julehefter, og i særdeleshet Knold og Tot ble omtalt på NRK 1 i beste sendetid i kveld, ved siden av intervjuer med bl.a. Lise Myhre og Haakon W. Isachsen.
— jostein hansen 26. November 2011, 23:32 #
Noen nye julehefter i år, men det er også noen av fjorårets som ser ut til å forsvinne. Ifølge minetegneerier.no kom det 59 julehefter ifjor. Vi får vente å se om vi kommer opp i det samme antallet i år.
Noen av fjorårets hefter som foreløpig ikke har kommet i år:
Arne And
Barnas Planet
De fire store
Dilbert
Gubben og katten
Monty
Lagunen
Mummitrollet
Professoren
— Øyvind B 27. November 2011, 10:55 #
At Knut Gribb, med Ivan Kristoffersen, kom tilbake i år var en gledelig overaskelse. Tyder det på god mottagelse i fjor, eller …?
Meisters bidrag er, som skrevet i heftet, over 40 år gammelt, men allikevel valgte jeg å kjøpe et eksemplar.
Ellers lurer jeg på hvorfor NRK valgte å intervjue “mamman” til Nemi i sammenheng med julehefter?
Hva synes ekspertene om Blondie og Knoll og Tott??
— IpComics 27. November 2011, 11:24 #
>For egen del må jeg si at >jeg stort sett gir blaffen.
Det var jo trist å høre. Røde tall hos forlagene kan neppe hjelpe særlig godt på den generelle satsningen av serier. Å drive business må nødvendigvis dreie seg om penger, iblant, eller har herr Lund oppdaget en annen måte å leve på??
— IpComics 4. December 2011, 13:23 #
Personleg så synast eg det er oppløftande at norske forlag denne gongen har satsa så solid og så bredt på å fylle juleheftene med norske teiknarar, på eit vidt spekter av serier.
At kvaliteten på det jamne ikkje er meir enn terningkast 3 (med nokre hederlege unnatak), får så vere. Eg finner det oppløftande i seg sjølv at der kjem norskproduserte serier for ungar i Jula.
Elles så er det verdt å merke seg at Svein Samuelsens svanesang, det nye Flåklypa-juleheftet, ser ganske bra ut.
— Knut Robert Knutsen 4. December 2011, 14:19 #
ja gjør det, så må du også slutte å forvente at det finnes tegneserier i butikkene!
Men du har jo papir og fargeblyanter, lag dine egne, for de er vel de beste??
Alvorlig talt, en “kultur” som ikke bruker penger går sikkert greit, sålenge man lager alt sjøl.
For oss andre vil nedleggelse av de store forlagene bety nedleggelse av tegneserier, ingen nyrekrutering ingen utgivelser. På ganske kort sikt må alle gjøre som herr Lund, tegne sjøl. Det blir jo morro, for ikke å snakke om kvaliteten!! :)
God jul!!
— IpComics 6. December 2011, 11:53 #
“Den kommersielle delen av kulturen er tradisjonelt ikke de som står for nyrekruttering, bredde og kvalitet.”
Unnskuld meg mens eg ler meg ihel, men det er faktisk kommersiell kultur som har stått for nyrekruttering, bredde og kvalitet. På verdsbasis. At vi i små land som Noreg er nøydd til å bruke korrigerande markedsmekanismar for å motverke ein kulturell kolonisering og sikre bredda i vår eigen kulturproduksjon, er noko heilt anna.
Og at enkelte følar at kommersielle omsyn avgrensar deira kunstnariske fridom er og noko heilt anna.
I ein norsk kontekst så er til dømes ikkje avgjerda om å tilpasse seg kulturrådets kriterier for støtte mindre kommersiell enn å tilpasse seg Egmont eller Schibsteds kriterier for innkjøp av serier.
Når det vert fokusert så mykje på at til dømes Emily Dickinson sat heime og skreiv alle dikta sine utan å få eit raudt øre for dei (dei vart utgitt etter at ho døydde) eller at Van Gogh produserte fleire tusen kunstverk men berre solgt eitt einaste i si levetid, så er det fordi dei er unnatak.
Dei store banebrytarane i alle former for kunst og kultur har jobba for føden (dvs foretatt kommersielle val). Det betyr ikkje at det ikkje er legitimt å jobbe med kunst som ikkje tener pengar.
Men å framstille det som at kommersielle krefter er alltid er forflatande medan kreative og nyskapande arbeid er ikkje-kommersielle er ei grov og misvisande forenkling.
— Knut Robert Knutsen 6. December 2011, 14:14 #
Så for å motbevise din idiotiske påstand om at den kommersielle delen av kulturen TRADISJONELT sett ikkje har stått for nyskaping så skal eg gi deg eksempel på nyskaping frå Egmont og Schibsted i 2011? Finn deg ei ordbok og slå opp ordet “tradisjonelt”.
Sofokles, Aeskylus, Aristofanes var alle “kommersielle” aktører. Seinare Shakespeare, Dickens, Wilde, Austen etc. Moliere og Dumas. Leonardo Da Vinci, Michelangelo, Rembrandt og hundrevis av andre klassiske meistrar. I teikneserier så kjem nyskapinga frå byrjinga av 1900-talet først frå kommersielle avis-serier. Deretter frå like kommersielle hefteforlag. Noko liknande skjer i Europa.
Der er ein kort periode på 60-talet og 70-talet at ein har ein del undergrunns-serier som bryter grenser på innhald. Ein del av desse sensibilitetane finner ein att heilt fram til 90-talet. Der er ein del eksperimentering med form her og der, mykje av det handlar om å hente attende klassiske teknikkar og uttrykksformer frå gamle avisserier. Men gjennom det heile så ser ein at det store nybrotsarbeidet i Amerikanske og Europeiske serier kjem i arbeid som er utgitt av store kommersielle aktører, i kommersielle genrer eller frå mindre aktørar etterkvart som det vert kommersielt mogeleg for dei å sleppe til på marknaden.
Der er ein del eksempel på ting som kan klassifiserast som “ikkje-kommersielle” serier som er interessante, som til dømes Cerebus, (skjønt Dave Sim er like mykje kjent for å sitt nybrottsarbeid med å vise at det var ein kommersiell marknad for å publisere 600 siders svart/kvitt samlingar av teikneserier, samt å planlegge ein serie som eit avslutta verk som kan gjerast tilgjengeleg i samlingar. )
Meir interessant ville vere, Gonzales, om du gav eit eksempel på alle desse tradisjonelle ikkje-kommersielle nybrottsarbeida i teikneserier. (Eller kulturen generelt om du heller vil det).
— Knut Robert Knutsen 7. December 2011, 11:19 #
Eg merkar at du som i alle andre diskusjonar her på Serienett nektar å gi eit einaste eksempel som underbygger ditt syn.
Eg tek det til etteretning.
— Knut Robert Knutsen 9. December 2011, 12:25 #
Det er ikkje ei unyansert generalisering når det faktisk stemmer, Gonzales.
— Knut Robert Knutsen 9. December 2011, 13:36 #
Ok. Gi meg eitt eksempel (med link) til ein diskusjon her på serienett der du vert bedt om å gi eksempel og faktisk etterkommer ynskjet ved å gi eksempel.
“Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gi eksempler på, men det kommer kanskje av at du ikke har lest eller forstått innleggene mine…;-)”
Eller det er mogeleg at det er hos deg problemet ligger (tenk deg eit smilefjes her).
Her er det eg bad om eksempel på:
“Den kommersielle delen av kulturen er tradisjonelt ikke de som står for nyrekruttering, bredde og kvalitet.”
Eg bad deg gi “tradisjonelle” eksempel på at “ikkje-kommersielle delar av kulturen” bidrog til nyrekruttering, bredde og kvalitet.
Utifrå din påstand så vil det overveldande fleirtalet av kulturuttrykk som bidrar til nyrekruttering, bredde og kvalitet vere nettopp “ikkje-kommersielle”.
Eg ber deg ikkje om bevise heile påstanden (sidan det krever ein full kartlegging av heile kulturfeltet), eg ber deg om eit lite knippe av det du oppfattar som eksempel som underbyggjer den påstanden. Sidan du meiner du har det overveldande fleirtalet av nyrekrutterande, bredde-skapande og kvalitetssterke kulturuttrykk å velje mellom, så burde det vere såre enkelt.
Ikkje sant?
— Knut Robert Knutsen 9. December 2011, 14:19 #
For enkelhets skyld pleier jeg å si:
Det ene utelukker ikke det andre. Både innenfor musikk, film, tegneserier og annen litteratur er det opplest og vedtatt (?) at den kommersielle virksomheten kan eksistere side om side med den mer kunstnerisk orienterte. Her som ellers i samfunnet handler det om godt eller dårlig samarbeid og å om ha de rette personene med de rette ambisjonene. Ett forlag vil spytte inn deler av overskuddet for å støtte opp om mer nyskapende og mindre kommersielle prosjekt, et annet vil ikke gjøre det. Så det å skjære all kommersiell virksomhet over en kam er en alvorlig synd.
Så spurte ipcomics hva ekspertene mener om årets utgave av Knoll og Tott og Blondie. Har ikke lest disse, men ser av layout og fargelegging at de fremhever seg meget fordelaktig fremfor tidligere års utgivelser. Tekstingen er også pen. Eksemplarisk med andre ord.
En annen godbit er Mikke Mus & Langbein, med en Floyd Gottfredson serie fra 1942. Av mangel på spennings/eventyrserier i juleheftefloraen velger jeg å betegne dette som en ren spenningsserie.
— jostein hansen 9. December 2011, 14:54 #
Eg er heilt einig. Det eine utelukkar ikkje det andre.
Ein nøktern gjennomgang av den vestlege teikneseriekonteksten viser at der er mykje gode kunstneriske serier, sjølv om mange av desse faktisk har kommersiell suksess og vert kommersielt produsert og marknadsført. Men det viser seg og at store delar av nybrotsarbeidet, nyrekrutterina, bredden og kvaliteten kjem gjennom kommersielle kanalar eller kommersielt orienterte serier.
Problemet er ikkje den kommersielle marknaden, men at dei bokførarane som styrar på den kommersielle marknaden i Noreg manglar seriekompetanse til å oppfatte eller kultivere dei ekte mogelegheitane i marknaden.
Det er eit problem som ein ser i alle bransjar: Eit forlag eller “imprint” ved eit forlag er berre så godt som det dei kjøper inn. Slik eg forstår det, så har ikkje dei enkelte bladas redaktørar fullstendig Carte Blanche på kva serier dei kan kjøre eller må kjøre, så store delar av redaktøransvaret ligger hos ein innkjøpsansvarleg med økonomisk heller enn seriefagleg kompetanse. I tilleg så vert mange stripeserier seld som pakkeløysingar slik som TV-serier. Så grunnen til at der er mykje uinterressant i norske humorblad er den same som at mindre TV-kanalar sender dølle komiserier som menneskeheita strengt talt burde skånast mot.
Men dette gjer ikkje den kommersielle kulturen som sådan dårleg, det berre visar svakheitar ved bestemte forretningsløysinger.
— Knut Robert Knutsen 9. December 2011, 15:57 #
IPcomics etterlyser ekspertene uttalelse om Blondie og Knoll og Tott. Men jeg mistenker at det er IPcomics som er eksperten her. Vet at Knoll og Tott tidligere har vært utsatt for skalering – at stripene er dratt mer ut til siden enn de burde være.
Blondie har de siste årene hatt nye (nesten nye) striper. Heftet ifjor hadde også slike nye striper, men kvaliteten på humoren lå et godt hakk under det vi er vane med. Kanskje det er derfor de i år har valgt å kjøre striper ifra førti-tallet? Ihvertfall er det deilig å se slike gode gamle serier igjen.
— Øyvind B 10. December 2011, 13:46 #
Viss herr Gonzales Lund absolutt kjenner slik trang til å vere overdriven formell for å gjere eit poeng, bør eg informere om at det under ingen omstende er “Herr Knutsen”. Det er anten “Knutsen” eller “Herr Kandidat Knutsen”. Eg føretrekker å droppe titlar fullstendig, men viss du absolutt vil bruke dei, så vis sopass sjølvrespekt at du brukar dei korrekt.
Og mitt poeng er at du viser at du absolutt ikkje har peiling på teikneserianes (eller resten av den vestlege kulturens) historie, kunstnariske utvikling eller andre omstende når du kan få deg til å seie at :”Den kommersielle delen av kulturen er tradisjonelt ikke de som står for nyrekruttering, bredde og kvalitet.”
Uansett kor mykje du ynskjer at den påstanden skal vere sann så er det ikkje tilfellet. Den kommersielle kulturen er ikkje så innsnevra av den enkle grunn at forbrukarane ikkje er så innsnevra.
Der er i tillegg ein stor, politisk innflytelsesrik og pengesterk kulturelite som alltid er på utkikk etter slikt som reknast under alternative, uavhengige og kunstnariske serier (og tilsvarande “kunstnariske” ting i andre medier og kunstartar).
Viss der er ein ting medieforskning har funne ut så er det at der ikkje er nokon konflikt mellom kommersiell suksess og det å stille krav til publikum. Det som er problemet er at det å forene “litterær kvalitet” med kommersielle omsyn krever at dei som produserer kulturproduktet er både geniale og særs teknisk dyktige.
Den kommersielle kulturen legger stor vekt på teknisk dyktighet fordi det er det einaste som kan lærast, og teknikk kan til dels kompensere for mangel på geniale idear, men ofte vert det produsert ting som berre er enkel tidtrøytte. Mange i den ikkje-kommersielle delen av kulturen legger stor vekt på det “geniale”, men for ofte på bekostning av teknikk. Med det resultat at utføringa vert overmåte banal.
Den kommersielle kulturen kan, og har, fanga opp dei fleste store, teknisk dyktige, geniene i kulturhistorien. Og det er den kommersielle kulturen som har inspirert til det meste av nyrekruttering, nådd ut til dei breide lag og presentert nyskapingar. Det er det den kommersielle kulturen gjer.
Det er mykje bra å hente i den sokalla ikkje-kommersielle kulturen, men ein må hugse på at denne delen av kulturen på mange måtar er marginal.
— Knut Robert Knutsen 13. December 2011, 12:47 #
Igjen, Gonzales, det er ikkje ein unyansert generalisering når det faktisk stemmer.
— Knut Robert Knutsen 13. December 2011, 18:27 #
Ja. Det er tarveleg, for ikkje å seie nedrig, av meg å bruke logiske argument basert på dei faktisk forholda. Eg skjøner det no.
— Knut Robert Knutsen 13. December 2011, 18:44 #
Det som er problemet med diskusjoner av slike generelle tema, er at det alltid kan trekkes frem eksempler på ting som er bra eller dårlig innenfor en såpass vid generalisering som begrepet “kommersielle serier” innnebærer.
Det gjelder også motstykket, såkalte “ikke-kommersielle” tegneserier (der den største mangden av slike norske serier som publiseres i dag må vel være det du finner på Nettserier.no….) der en forventning om salg er av mindre betydning enn at andre faktisk leser dette….
Uansett kan Sturgeons lov brukes om dette: 90% av alt er møl! Du kan komme med gode og dårlige eksempler innenfor nær sagt enhvert forsøk på å kategorisere noe, og spesielt med så vide begrepsklasser som dette, der de ulike debattantene også ser ut til å legge forskjellige innhold i begrepene. Det kan jo også sies at om en tegneserie blir en suksess, er den blitt komersiell… F.eks. “Logicomix” som selger bra til folk som ellers ikke ville kjøpt en tegneserie.
Men for de som vil er en litt “alternativ” serie fra et større forlag, sjekk ut Nemi nr. 100, der “Anyas spøkelse” av Vera Brosgal er vedlegg (første del, serien fortsetter til neste år.)
— Frank Flæsland 14. December 2011, 22:18 #